Verden

Nå kalles senatoren «den nest mektigste i Washington»: – Nei, jeg liker det ikke

Topp-Demokraten Joe Manchin ble spådd å få enorm påvirkning da Demokratene tok Senatet i USA med knappest mulig margin etter omvalget i delstaten Georgia i januar. Nå viser det seg at spådommene stemte – og det til gagns.

Demokratene har siden januar hatt knappest mulig flertall i Senatet i den amerikanske Kongressen. Styrkeforholdet er 50-50, men president Joe Bidens parti har flertall på grunn av «superstemmen» til visepresident Kamala Harris. Denne slår inn når avstemningen er uavgjort.

I februar skrev Dagsavisen om hvordan Joe Manchin vil bli en nøkkelbrikke for president Biden i Senatet. Søndag var senatoren gjest på Fox News Sunday, og der måtte 73-åringen svare på følgende spørsmål fra programleder Chris Wallace:

– Du snakker om at du politisk befinner deg i det moderate midtsjiktet. Liker du å være det mektigste medlemmet av Kongressen – den avgjørende «vippestemmen» i et 50-50-senat? Liker du det, Sir?

– Nei, det gjør jeg ikke. Det er ikke som om at jeg har drevet lobbyvirksomhet for dette. Jeg har ikke traktet etter dette. Det handler rett og slett om at jeg er den jeg er. Jeg prøver å finne en gyllen middelvei. Det er det staten min, West Virginia, forventer av meg. Jeg forsøker å gjøre ting på en rasjonell og fornuftig måte, svarte Manchin.

Medier som Huffington Post og Newsweek har også omtalt Manchins opptreden i TV-intervjuet, som trolig ble fulgt med argusøyne av både demokrater og republikanere.

Dramatisk før helgen

– Jeg har sagt dette om makt tidligere: Jeg har sett mennesker med makt som har misbrukt den. Og jeg har sett mennesker som har ønsket makt så mye at det har ødelagt dem, la han til.

Superstemmen til Kamala Harris gir slett ikke Demokratene fritt leide. For det første har Senatet den såkalte filibuster-ordningen, som gjør at mindretallspartiet kan holde igjen voteringer på mange typer forslag, med mindre flertallet kan skaffe 60 stemmer for å stanse det.

For det andre er det spesielt en moderat Demokrat – nevnte West Virginia-senator Manchin – som kan stikke kjepper i hjulene for Biden og partiet. På flere måter er Manchin nå den nest mektigste personen i Washington, skriver den politiske kommentatoren Paul Waldman i storavisen Washington Post.

Det er Joe Manchin som styrer presidentembetet.

—  David Sirota

Og han er langt fra alene om å framheve senatorens innflytelse.

«Joe Biden er kanskje i Det hvite hus. Men det er Joe Manchin som styrer presidentembetet», hevder den politiske kommentatoren David Sirota i The Guardian.

President Biden har allerede rukket å merke senatorens innflytelse, senest før helgen: Da ble det dramatisk da behandlingen av Bidens mye omtalte koronakrisepakke på 1.900 milliarder dollar møtte knallhard motstand fra Manchin. Et kritisk punkt var betingelsene for arbeidsledighetstrygden i pakken, skriver NTB. Etter tolv timer og en telefon fra Biden selv var imidlertid kompromisset klart: Den ukentlige ledighetstrygden reduseres fra 400 til 300 dollar, men forlenges med et halvt år. Den smått reviderte pakken med offentlige krisetiltak ble til slutt sendt tilbake til Representantenes hus, der den onsdag ble endelig vedtatt.

– Joe Manchin satt jo med all makt, egentlig. Han kunne diktere hvordan denne pakken skulle se ut. Han er den nest mektigste Joe-en i Washington, sier de, og det er nok helt riktig. For uten ham får ikke Demokratene gjennom noen ting slik det ser ut nå, konstaterer USA-korrespondent Øystein Langberg i Aftenpostens podkast «Aftenpodden USA».

Vil beholde filibusteren

I Fox-intervjuet fikk Joe Manchin spørsmål om hvorvidt han faktisk var parat til å sette foten ned og velte hele den massive krisepakken til Biden.

– Absolutt ikke. Det er ikke slik forhandlinger fungerer, og det er ikke slik de burde fungere. Det var ingenting jeg heller ville enn å få til en balansert pakke. Vi har hjulpet hvert eneste samfunnslag ved hjelp av denne pakken, svarte Manchin.

– Nyter du maktposisjonen din litt for mye?

– Det håper jeg virkelig ikke. Det ville vært forferdelig. For meg handler det om å få folk til å forstå at jeg ønsker å være en fornuftens stemme. Jeg utnytter ikke situasjonen, det handler om «common sense». Nå er vi i en 50-50-situasjon, noe som ikke akkurat skjer veldig ofte. Og jeg håper det er lenge til neste gang. Men jeg ønsker å bidra til at vi (demokrater og republikanere) kan jobbe sammen. Hvorfor går vi så langt mot venstre og så langt mot høyre? Vi gjør jo ikke det i vårt daglige liv. Da handler det om å finne en gyllen middelvei. Jeg håper begge sider kan høre på hverandre framover. Jeg vet at dette kan være litt vanskelig å skjønne, men det er bare slik jeg er. Jeg er Joe fra West Virginia, sa han smilende.

73-åringen er en uttalt motstander av å fjerne filibuster-ordningen, noe flere demokrater har ønsket å gjøre. Men dét kan de se langt etter, skal man tro Manchins uttalelser.

– Jeg vil jobbe for å beholde filibusteren. Men den burde være smertefull å benytte seg av, sa senatoren.

Kongressen i USA

  • Kongressen består av to kamre: Senatet og Representantenes hus.
  • Senatet har 100 medlemmer, to fra hver delstat uansett størrelse.
  • En tredel av senatorene velges hvert annet år. Valgperioden for hver senator er seks år.
  • Representantenes hus har 435 medlemmer som er valgt fra valgkretser i hver stat. Samtlige velges annethvert år.
  • Antallet valgkretser varierer etter folketallet slik at California, USAs mest folkerike delstat, har 53, mens stater med få innbyggere, som blant annet Alaska og Wyoming, bare har én hver.

(Fakta: NTB/Ballotpedia)

Mer fra Dagsavisen