Verden

USA bombet mål i Syria

USA har bombet mål i Syria som knyttes til en iransk-støttet milits. Minst 17 ble angivelig drept i USAs første militære angrep etter at Joe Biden ble president.

USA har bombet mål i Syria som knyttes til en iranskstøttet milits. Minst 22 ble angivelig drept i USAs første militære angrep etter at Joe Biden ble president.

Flyangrepene torsdag var rettet mot anlegg nær grensa mot Irak. Forsvarsdepartementet Pentagon kaller operasjonen en gjengjeldelse for et rakettangrep i Irak tidligere denne måneden.

– Vi er sikre på at målet ble brukt av de samme sjiamuslimske militsfolkene som utførte angrepet i Irak, sier USAs forsvarsminister Lloyd Austin.

Han legger til at han er trygg på at «vi vet hva vi traff».

Les også: Trump-tilhengere har antydet nye angrep mot Kongressen

– Lastebiler med ammunisjon

Det var nyhetsbyrået Reuters som først omtalte angrepene, med henvisning til anonyme kilder. Deretter ble det bekreftet av Pentagon.

Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) sier minst 22 proiranske militsmedlemmer ble drept i angrepet som skjedde i den syriske provinsen Deir al-Zor, rett over grensa fra den irakiske byen al-Qaim.

– Angrepene ødela tre lastebiler med ammunisjon, sier SOHRs direktør Rami Abdulrahman.

USA har ikke oppgitt noen tall på døde og skadde så langt. En irakisk militærkilde oppgir overfor AP at én person ble drept og en rekke andre ble skadd.

Ifølge Abdulrahman var de drepte medlemmer av den proiranske paramilitære gruppen PMF. SOHR sier senere at de drepte tilhørte militsgruppene Kait'ib Hizbollah og Hashd al-Shaabi.

Les også: Den høyt dekorerte krigshelten som ble en glemt husmor (+)

– Proporsjonal respons

En talsmann for Pentagon, John Kirby, sier angrepene ødela flere anlegg ved en kontrollpost ved grensa mot Irak. Kontrollposten brukes angivelig av flere iranskstøttede militsgrupper.

– Samtidig har vi handlet bevisst med mål om å trappe ned den spente situasjonen øst i Syria og i Irak, sier han.

Angrepet på syrisk jord er i strid med folkeretten, sier jussprofessor Mary Ellen O'Connell ved Notre-Dame Law School. Bruk av militær makt på et annet lands territorium er kun lovlig dersom det forsvarende landet har blitt angrepet av det aktuelle landet. Disse kriteriene var ikke oppfylt, sier hun.

Pentagon omtaler angrepene som en «proporsjonal militær respons» og en klar beskjed om at Biden vil handle for å beskytte amerikanske og allierte styrker.

Gjengjeldelse

Ifølge USA var flyangrepene gjengjeldelse for et rakettangrep mot flyplassen i Arbil nord i Irak 15. februar. Her ble én sivilt ansatt drept og flere andre såret, blant dem en amerikansk soldat.

En lite kjent militsgruppe som kaller seg Blod-brigadens voktere, hevdet å ha stått bak dette angrepet. En uke senere ble det skutt raketter mot USAs ambassade i Bagdad, uten at noen ble såret.

Iran sa denne uken at de ikke har noen forbindelser til gruppen. Iranskstøttede grupper har splittet seg i flere grupper siden det USA-styrte angrepet som drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad for ett år siden. Soleimani og den irakiske militslederen Abu Mahdi al-Muhandis, som også ble drept i angrepet, var nøkkelpersoner i styringen av en rekke iranskstøttede grupper som opererte i Irak.

Etter drapene har militsgruppene blitt mer ustyrlige. Noen analytikere argumenterer for at gruppene har fraksjonert som en taktikk for å ta på seg skylden for angrep under ulike navn for å dekke over sin egen involvering.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.