Verden

Oppvask etter ekstremkulde i Texas

Strømmen er på vei tilbake noen steder etter flere dagers strømbrudd på grunn av vintervær i Texas. Men nå kommer striden om hvem som har skylda for kaoset.

Hundretusener av innbyggere i Texas var torsdag fortsatt uten strøm, og sju millioner mennesker i det sørlige USA må takle frosne vannrør og beskjed om å koke vannet.

Vinterværet med uvanlig streng kulde og kraftig snøvær som i flere dager har herjet Texas, Arkansas og Mississippi, var torsdag på vei østover.

USAs værtjeneste NWS varsler at snøværet og kulda i dagene som kommer vil ramme så langt øst som Maryland og Pennsylvania.

Midtvesten og Mississippi-dalen kan vente temperaturer helt ned i 20–30 grader under normalen, ifølge NWS framover mot lørdag, mens kulda holder seg i Texas, der man ikke er vant til å så kaldt vær.

I Little Rock i Arkansas er det en halv meter snø på bakken, og det har begynt å snø også i New York.

Les også: Storaksjon for å redde skilpadder i kuldesjokk i Texas

Minst 30 døde

Hittil er det meldt om minst 30 dødsfall i forbindelse med været, noen i bilulykker på isete veier, andre som følge av kullosforgiftning under forsøk på å holde varmen med gasskomfyrer og ovner.

I Tennessee måtte tolv mennesker reddes da en brygge i Cumberland-elva kollapset under tung snø, og i Houston mistet en familie livet i en bil med motoren i gang i en garasje.

I Texas er situasjonen spesielt ille, med frosne og sprukne vannrør som har etterlatt hundretusener av mennesker uten vann, og myndighetene sier det kan ta flere dager før strømforsyningen er gjenopprettet for fullt.

Les også: Ordfører i Texas sa opp under snøstorm: – Skylder dere ingenting

Skylder på vindkraftverk

Washington Post skriver at mange nå krever gransking av hvorfor delstatens omfattende kraftnett så til de grader er brutt sammen.

Den republikanske guvernøren Greg Abbott la skylden på fornybar kraft, blant annet ved at enkelte vindmøller var frosset.

– Vår sol- og vindenergi stengte ned, sa han til Fox News.

Men problemer med den fornybare kraften var bare en liten del av problemet. Det var mye større problemer med varmekraftverk basert på naturgass som stanset i kulda.

Da han på en pressekonferanse ble presset, ville han ikke gjenta kritikken av fornybar kraft og erkjente at frosne vindturbiner ikke var en viktig årsak til problemene.

Les også: Dødelige vinterstormer har krevd minst 20 liv i USA

Høylytt tverrpolitisk kritikk

Politikere fra begge partier kritiserer i høye ordelag delstatens elektrisitetsverk ERCOT, som har 26 millioner kunder.

ERCOT viser til blant annet frosne vindturbiner, manglende gassforsyning, lavt gasstrykk og frosne instrumenter. ERCOT sier at økende etterspørsel bidrar til at full strømforsyning ikke kan gjenopprettes med det første.

Selv om 1,6 millioner kunder hadde fått igjen strømmen torsdag, var nesten 700.000 fortsatt uten strøm. Samtidig er det innført roterende nedstengninger for å unngå full kollaps.

I Austin ble folk bedt om å la være å bruke vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, og ikke fylle badekaret eller la springen renne for å unngå at rørene fryser.

Les også: Trump ypper til intern strid hos Republikanerne

Ingen kraftreserver

Et stort problem ifølge Washington Post er at Texas i flere tiår har spart penger ved å unnlate å følge opp føderale krav om å bygge opp kraftreserver.

Staten har et system der de kun betaler for produsert energi, og ikke har noen insentiver til å bygge opp lagre for perioder med stor etterspørsel. Det investeres heller ikke nok i vedlikehold av kraftnettet.

Texas er også den eneste av USAs 48 fastlandsstater som har sitt eget uavhengige kraftnett, som ikke er knyttet til nabostatenes nettverk i tilfelle krise.

Den tidligere presidentkandidaten Beto O'Rourke sier at situasjonen i Texas er verre enn man hører om.

– I dagevis har folk vært uten strøm. Så mye av dette kunne vært unngått. USAs energihovedstad er ikke i stand til å gi folk den energien de trenger til å varme huset, sier han til MSNBC.

Les også: New Yorks guvernør kan fratas koronafullmakter

Mer fra Dagsavisen