Verden

Demokratiet får stadig trangere kår

Det blir stadig mindre demokrati i verden, konstaterer The Economist Intelligence Unit (EIU) i sin årlige demokrati-indeks, der Norge ligger på topp.

President Donald Trumps manglende vilje til å erkjenne valgnederlag, og udokumenterte påstander om valgfusk, bidro til å svekke mange amerikaneres tillit til demokratiet og svekket dermed også demokratiet. USA havner nå i kategorien demokrati med mangler i The Economist Intelligence Units årlige indeks. Foto AP / NTB

Den prestisjetunge britiske publikasjonen rangerer hvert år 167 land, basert på fem kriterier: Valgprosess og pluralisme, hvor godt regjeringen fungerer, politisk deltakelse og medbestemmelse, demokratisk politisk kultur og innbyggernes frihet.

Bare 8,4 prosent av verdens befolkning lever nå i land som kan kalles fullverdige demokratier, og hver tredje verdensborger lever under et autoritært regime, konstaterer EIU.

Demokratiets kår i verden er dermed trangere enn noensinne siden EIU begynte med sin indeks i 2006.

Les også: Én mann blir utrolig viktig for Biden i Senatet. Republikanerne ser ham som Demokratenes svake punkt

Koronatiltak

Sterkt inngripende tiltak som følge av koronapandemien, som nedstengning og portforbud, får noe av skylda for den negative utviklingen.

De fleste land har måttet innskrenke innbyggernes frihet for å bremse smittespredning, og det har også resultert i at de fleste land i 2020 scorer noe lavere på indeksen enn året før.

Den gjennomsnittlige scoren for de 167 landene havner i år på 5,37 av 10, en nedgang fra året før da den var på 5,44.

Land der de folkevalgte og sivilsamfunnet ble holdt utenfor da strenge smitteverntiltak ble vurdert og innført, og der protester også har vært møtt med maktbruk, faller ekstra mye på indeksen.

Frankrike og USA har mangler

Frankrike har som følge av nedstengning og landsdekkende portforbud falt ned i kategorien «demokrati med mangler», og det samme gjør Portugal og USA.

Den rekordhøye deltakelsen under presidentvalget i november, den høyeste på 120 år, bidro rett nok til å styrke demokratiet. President Donald Trumps manglende vilje til å anerkjenne resultatet, og mange udokumenterte påstander om fusk, bidro til å svekke amerikanernes tillit og dermed også demokratiet i USA, konkluderer EIU.

Taiwan klatrer

Fjorårets «vinner» på indeksen var Taiwan, som klatret hele 20 plasser fra 31. til 11. plass. Valget i januar i fjor, der deltakelsen var høy, også blant unge velgere, bidro til det. Landet har dermed tatt steget opp fra kategorien «demokrati med mangler» til «fullverdig demokrati».

Valg i seg selv er imidlertid ikke noen garanti for demokrati, påpeker EIU.

Valget på ny nasjonalforsamling i Mali var stort sett både fritt og rettferdig, men det hjalp ikke ettersom landet noen måneder senere opplevde et militærkupp. Det førte til at Mali raste elleve plasser nedover på indeksen og havnet i kategorien «autoritære regimer».

Andre land holdt valg som var alt annet enn frie og rettferdige, som i noen tilfeller ble boikottet av opposisjonen og der uavhengige observatører ikke fikk slippe til.

Norge på topp

Norge topper nok en gang den internasjonale rangeringen og er i særklasse med en score på 9,81 av 10, etterfulgt av Island (9,37) og Sverige (9,26). Finland er å finne på sjetteplass, mens Danmark er på sjuende.

Bare 23 land har fått plass i kategorien «fullverdig demokrati», mens 52 land er å finne i kategorien «demokrati med mangler».

35 land betegnes som såkalte «hybrid-regimer», mens 57 land havner i kategorien «autoritære regimer».

Virkelig galt

Koronapandemien alene har ikke nødvendigvis skyld for at utviklingen i enkelte deler av verden går i gal retning, konstaterer EIU.

– Det er vanskelig å si om tilbakegangen som registreres i Øst-Europa og Latin-Amerika ville ha fortsatt, selv uten koronapandemien, konstaterer de.

I Afrika sør for Sahara gikk det virkelig galt i fjor, med hele 31 land som falt på indeksen.

Også i Midtøsten og Nord-Afrika går det i gal retning, noe det har gjort siden 2012 da tilbakeslagene etter den arabiske våren for alvor kom, konkluderer EIU.

Helt i bunnen av indeksen, ligger Syria, Den sentralafrikanske republikk, Kongo og ikke uventet Nord-Korea som har lavest score av alle, 1,08.