Det er heller ikke bare snakk om dommere som er utpekt av demokrater, skriver Huffington Post.
Drøye 90 minutter etter at Joe Biden ble tatt i ed som USAs neste president 20. januar, kunngjorde Victoria Roberts at hun vil trappe ned.
– Med all respekt, jeg gratulerer deg med å bli valgt til USAs 46. president, og Kamala Harris som er valgt til visepresident, skriver Roberts i brevet der hun kunngjør at hun trekker seg tilbake, ifølge the Detroit News.
69-åringen ble utnevnt til jobben ved distriktsdomstolen i Michigans Eastern district i 1998 av daværende president Bill Clinton. Domstolen tilsvarer tingrettene her i Norge. Roberts går over i en form for delvis pensjonisttilværelse.
Roberts' valg gir nå Joe Biden muligheten til å gjøre en av sine første utnevnelser til en av USAs føderale domstoler. Hun er samtidig en av flere dommere i ulike deler av rettssystemet som etter presidentvalget har kunngjort at de vil trekke seg tilbake eller trappe ned.
– Jeg tror det er ganske naturlig å vente at et antall personer som ble utnevnt av presidenter som er Demokrater, kan være tilbakeholdne med å trekke seg tilbake under Trump, sier jusprofessor Carl Tobias ved University of Richmond til the Detroit News.
Les også: Trump har fortsatt politiske ambisjoner, få tror han blir dømt
Biden får velge
Siden innsettelsesseremonien har fire andre føderale dommere som ble utnevnt for livstid, kunngjort at de vil gå av med pensjon helt eller delvis. Åtte andre dommere hadde allerede sagt det samme etter at Biden ble erklært som valgvinner. Tirsdag forrige uke fulgte ytterligere to andre tingrettsdommere i samme spor.
Huffington Post understreker at det kan være personlige grunner til at flere av dommerne nå velger å trekke seg. Men det er også sannsynlig at tidspunktet ikke er helt tilfeldig, skriver nettsida. De ønsker nemlig at Biden skal velge hvem som tar over, ikke tidligere president Donald Trump.
– Jeg tror det er mindre vanlig her enn i høyesterett, der dommere virkelig prøver å time sin avgang så opposisjonen ikke får erstatte dem, sier jusprofessor Carl Tobias til nettsida.
Donald Trump rakk å nominere flere nye dommere i løpet av sin presidentperiode. Foto: Susan Walsh/AP/NTB
Han tror likevel at mye er endret under Trump, og at særlig demokrater kan tenke at de ikke ville at den forrige presidenten skulle få sjansen til å sette inn etterfølgerne deres. Vanligvis anbefaler senatorene fra dommerens delstat hvem presidenten bør nominere til å fylle plassen.
Åtte av dommerne som så langt har sagt at de vil trekke seg, ble utpekt av Clinton og to av Barack Obama, Men også fem dommere utnevnt av Republikanernes George W. Bush er blant dem som nå takker for seg.
Les også: Statsviter om USA: «Betydelig risiko for overgang til fullt diktatur»
Kontroversielle valg
I løpet av Trumps fire år ved makta rakk han å utnevne flere enn 230 føderale dommere. Det er flere enn hva forgjengerne hans gjorde i løpet av sin første presidentperiode. Obama utnevnte 175, Bush 206 og Clinton 204.
Det er vanlig at flere dommerseter på ulike nivåer skal fylles når en ny president overtar, men det varierer hvor mange. Biden startet sin presidentperiode med rundt 50 ledige seter, mot Trumps 106, ifølge Bloomberg Law.
Trump fikk også muligheten til å fylle tre seter i amerikansk høyesterett. Det første var Neil Gorsuch i 2017, før mye omtalte Brett Kavanaugh ble utpekt i 2018.
Brett Kavanaugh måtte møte til høring i Senatets justiskomité etter anklager om et voldtektsforsøk. Foto: Saul Loeb/AFP/NTB
Før han ble godkjent måtte Kavanaugh gjennom en høring i Senatets justiskomite, etter at Christine Blasey Ford anklaget ham for et voldtektsforsøk på en fest på 1980-tallet. To andre kvinner sto fram etter henne og fortalte om uønsket seksuell atferd fra Kavanaugh.
Kavanaugh ble til slutt godkjent av et knapt flertall på 50 mot 48 stemmer i Senatet.
I september i fjor døde den liberale høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg. Trump og Republikanerne var raskt ute med å finne en erstatter, og konservative Amy Coney Barrett ble godkjent som ny dommer bare ei drøy uke før presidentvalget.
Ruth Bader Ginsburg var et ikon for mange på den amerikanske venstresida og en uttalt Trump-motstander. Her er hun avbildet i 2017. Foto: Marcio Jose Sanchez/AP/NTB
Demokratene kritiserte Republikanerne for å haste gjennom både nominasjonen og den seinere prosessen. De viste også til at Mitch McConnell, Republikanernes leder i Senatet, i 2016 nektet å holde avstemning for Obamas kandidat til høyesterett. McConnell sa da at en slik avstemning ikke burde holdes i et valgår.
Alle høyesterettsdommere sitter på livstid etter å ha blitt nominert av presidenten og godkjent av Senatet. De kan trekke seg, eller måtte fratre ved riksrettsdom.
Les også: Amy Coney Barrett blir ny dommer i USAs høyesterett