Diskriminering i vaksinekøen - migranter står sist

Fordelingen av koronavaksiner verden over er langt i fra jevn så langt. Verdens helseorganisasjon (WHO) sa tidligere i januar at 95 prosent av verdens vaksiner er delt ut i ti land, blant dem USA, Kina og Storbritannia. 

Rike land har kjøpt opp store mengder doser, og fattigere land frykter det vil gå lang tid før de kan vaksinere befolkningen sin. Det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax, som Norge har vært med å stable på beina, skal sikre at også lavinntektsland får en del av dosene. Samtidig har Sør-Afrika og India forsøkt å gjøre det enklere og billigere å produsere koronavaksine og covid-medisiner.

Men ulikheten i tilgang på vaksiner gjelder ikke bare mellom land, også innad i land er køen fram til en mulig vaksine enda lenger for noen deler av befolkningen.

Les også kommentar: Når vaksinen ikke er for alle

* Colombia 

I Colombia besluttet myndighetene først at de rundt 950.000 venezuelanerne som oppholder seg i landet uten lovlig opphold, ikke skal få koronavaksine. Det ble blant annet begrunnet med at de som illegale innvandrere ikke har rett til å få vaksinen, ifølge den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Etter å ha fått massiv kritikk fra flere hold har president Iván Duque moderert seg litt.

– Han sa nå nylig at det fortsatt er sånn at myndighetene bare vil sørge for vaksinering til de som på en eller annen måte er lovlig i Colombia, enten som migranter eller med dobbelt statsborgerskap. Men de vil søke internasjonal hjelp for å kunne sikre vaksinering til de som ikke er registrerte, sier Marit Sørheim, leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge, til Dagsavisen.

– Organisasjoner har vært klare på at det å gjøre vaksinering avhengig av at man har en type oppholdstillatelse strider mot menneskerettighetene, retten til helsetjenester og prinsippet om å ikke diskriminere, fortsetter Sørheim. 

Colombias president Iván Duque. Foto: Luisa Gonzales/Reuters/NTB

Over 4,5 millioner venezuelanere har flyktet fra den økonomiske og humanitære situasjonen i hjemlandet siden 2015, ifølge FN. Minst halvannen million av dem har dratt til Colombia. Flere har vendt tilbake til Venezuela fra nabolandene under koronapandemien.

Les også: – Konsekvensene av korona kan bli fatale for Venezuela

Ikke klart når

Selv om Duque har moderert seg litt, er det ingenting konkret som er klart for å sørge for at også de udokumenterte venezuelanerne får en plass i vaksinekøen. Caritas er tydelige på at dette er en gruppe som allerede lever i en vanskelig situasjon og er ekstra utsatt for smitte.

– Ofte bor de mange sammen og trangt, og det er vanskelig å isolere seg. I tillegg er de tvunget til å gå ut for å skaffe penger til mat og det de trenger, gjerne ved å selge ting på gata eller tigge. Flere av dem Caritas har snakket med er fortvilte, sier Sørheim.

Migranter krysser elva Tachira, på grensa mellom Colombia og Venezuela. Foto: Schneyder Mendoza/AFP/NTB

Koronasituasjonen kommer på toppen av et allerede spent politisk forhold mellom Venezuela og Colombia, forklarer Sørheim.

Caritas' partnerorganisasjoner støtter migranter med kontantoverføringer. Slik skal de få tak i det de trenger uten å måtte bevege seg for mye rundt for å tjene penger, og dermed lettere kan skjerme seg mot smitte. De informerer også om hvilke rettigheter migrantene har, og hva de har krav på.

* Konfliktområder

Rettferdig tilgang til vaksiner for alle, også migranter, er avgjørende, sier FN-eksperter. Migranter bør få tilgang til vaksiner på lik linje med befolkningen forøvrig, fortsetter de. 

Tilgangen til vaksiner i konfliktområder bekymrer også.

– Vi ser at for de som lever der det er humanitære kriser eller i områder der myndighetene ikke har kontroll, er det stor fare for at de blir oversett og ikke kommer inn i noen vaksinekø, sier Sørheim.

– Alle personer, uavhengig av juridisk status, må inkluderes i vaksineplanene. Noe annet er uetisk, strider mot menneskerettighetene og er heller ikke anbefalt fra et epidemiologisk perspektiv. Vi kommer ikke ut av pandemien før alle har fått vaksine, fortsetter hun.

Bekymringene gjelder for alle de største humanitære krisene i verden, og Sørheim trekker blant annet fram Jemen, Sør-Sudan og Nordøst-Nigeria. Alle er områder der også hungersnød truer, har FNs nødhjelpskontor (OCHA) advart.

Internt fordreven jemenitter i en midlertidig leir. Foto: Ahmad Al-basha/AFP/NTB

Les også: Hungersnød truer millioner av mennesker i flere land

* Palestinere

Israels «imponerende» vaksineprogram må inkludere palestinere som lever under okkupasjon, sier FNs uavhengige menneskerettseksperter. For mens over to millioner israelere allerede har fått koronavaksine, har ikke de rundt fem millionene palestinerne i Gaza eller på den okkuperte Vestbredden fått tilbudet.

Rettighetsgrupper mener Israel under internasjonal lov har et ansvar som okkupasjonsmakt til å sikre vaksiner til palestinerne i Gaza og på Vestbredden, ifølge nyhetsbyrået AP . Israel svarer at de ikke har en slik forpliktelse, og at de prioriterer egen befolkning, også arabiske borgere.

Helseminister Yuli Edelstein sier Israel skal vurdere å hjelpe når de har «tatt hånd om sine egne innbyggere», ifølge Times of Israel. Under Oslo-avtalen har palestinske myndigheter ansvar for helsevesenet i egne områder, mens begge sider skal jobbe sammen i møte med epidemier.

Palestinske myndigheter har inngått en avtale med fire vaksineleverandører, og 5.000 doser av den russiske Sputnik-vaksinen ble denne uka levert på Vestbredden. Hvis alt går etter planen, kan de også få doser via Covax i starten av februar, sier Gerald Rockenschaub, som leder WHOs kontor for De palestinske territoriene, til AP.

Les også: Hemmeligheten bak Israels massevaksinering (+)

Kritiserer Israel

Både Amnesty International og Human Rights Watch har reagert sterkt på behandlingen av palestinerne. Samtidig blir israelere som lever i de ulovlige bosetningene på Vestbredden, vaksinert.

– Ingenting kan rettferdiggjøre dagens realitet i deler av Vestbredden, der folk på den ene sida av gata får vaksine, mens de på den andre ikke gjør det. Alle i samme område bør ha rettferdig tilgang til vaksinen, uavhengig av etnisitet, sier Omar Shakir i Human Rights Watch.

En palestinsk helsearbeider gjennomfører en koronatest sør på Gazastripen. Foto: Ibraheem Abu Mustafa/Reuters/NTB

Israel er inne i sin tredje nedstenging, og også de palestinske områdene er hardt rammet. Helsesituasjonen i Gaza var allerede svært vanskelig før pandemien, sier Osama Damo i Norsk Folkehjelp til Aftenposten.

– Ideen om å vaksinere hele den palestinske befolkningen? Den er så fjern at ingen her snakker om den engang. Alle prøver bare å beskytte seg, sier han.

Les også: Frykter vaksineresistent koronavirus: – Massevaksineringen kan presse fram en mutasjon (+)