Den britiske koronavirusvarianten står for en stadig større andel av smitten i Irland nå.
Allerede før utbruddet av den britiske varianten i Nordre Follo ble kjent, trakk byrådsleder Raymond Johansen i Oslo fram Irland som et skrekkeksempel på hvordan for svake tiltak kan straffe seg. Under pressekonferansen om fortsatte tiltak for hovedstaden sist onsdag brukte Johansen det som hadde skjedd i Irland som et argument for ikke å slippe opp for tidlig i Oslo.
– Hvis det er noe som kjennetegner denne pandemien er det usikkerhet og uforutsigbarhet. Irland, et land på størrelse med Norge, gikk i løpet av to uker fra å være landet i EU med minst smitte til å bli landet i verden med mest smitte i forhold til befolkningen, sa Johansen.
Advarer med Irland: Oslos byrådsleder Raymond Johansen under pressekonferansen denne uka. Foto: Heiko Junge/NTB
– De åpnet for mye for fort. I desember lettet de på veldig mange tiltak. Resultatet ble det statsministeren i Irland har kalt en smittetsunami og en svært alvorlig situasjon for helsevesenet i landet. Vi vil for all del unngå det i Oslo, sa Johansen.
Hva skjedde i Irland?
Tidoblet seg
Pilene gikk i løpet av kun et par uker rundt jul og nyttår rett opp på statistikken. Fra rett før julaften til midten av januar økte antallet nye daglige smittetilfeller til det tidobbelte: Fra rundt 600 om dagen rett før jul til over 6.000 om dagen rundt 11. januar når man ser på gjennomsnittet over en sjudagersperiode, ifølge tall fra Worldometers.
Tilbakeslaget mange land ventet, og også fikk, etter julefeiringen, kom også i Irland – men der ble det kolossalt. Sett i forhold til folketallet var smittetallene plutselig de høyeste i verden i Irland den første uka i januar.
Årsaken forklares med en kombinasjon av to faktorer som sammen kan gi eksplosiv smittevekst: En lettelse av tiltakene samtidig med en spredning av den nye og mye mer smittsomme britiske koronavarianten.
Slapp opp
For å se hva som skjedde må vi en del uker tilbake i tid.
27. november varslet statsminister Micheál Martin at restriksjonene skulle lettes, etter en seks uker lang nedstengning med strenge tiltak. Det hadde vært stengt for ikke-nødvendig handel og alle fritidsaktiviteter, og folk hadde ikke kunnet reise lenger enn 5 kilometer fra sitt eget hjem.
Som alle andre regjeringer måtte den irske veie smittevernshensyn opp mot det sterke behovet og presset for å få hjulene i gang igjen i hardt pressede næringer. Nå ville regjeringen gi folket et pusterom. Smittetallene var da dessuten lave, rundt 250 nye tilfeller daglig i gjennomsnitt.
Dermed kunne servicenæringer som frisører gjenåpne, og alle butikker. Restauranter og puber som serverer mat fikk åpne igjen, det samme fikk museer, biblioteker, gallerier, gudshus og treningsstudioer.
Rundt juleukene skulle det også bli åpnet for mer reising og privat sosialisering, besluttet regjeringen i slutten av november. Fra 18. desember til 6. januar skulle folk få reise fritt rundt i landet, og fra 18. desember skulle opptil tre husholdninger kunne være sammen.
Les også: Slik ble livet nesten normalt igjen i Kina, ett år etter (+)
Steg raskt igjen
Samtidig advarte et helseutvalg regjeringen mot at for mye gjenåpning kunne gi en tredje bølge. Og allerede fra midten av desember begynte smittetallene å stige igjen. Først 22. desember kom regjeringen med innstramminger igjen, men fortsatt ikke så strenge som de hadde vært. Det ble blant annet holdt på at en husholdning kunne møte to andre husholdninger fram til etter 26. desember, da man gikk ned til kun lov til å møte én annen husholdning, og så deretter til null andre husholdninger fra 1. januar.
Den irske regjeringen er blitt kritisert for å ha sluppet opp for mye for deretter å stramme inn for sent.
– Det var hasardiøst. De overså dataene. Selv Boris Johnson snudde til slutt og avlyste jula, mens våre folk her holdt seg for ørene, sier Seán L'Estrange, sosiolog ved University College Dublin til The Guardian, med henvisning til Storbritannias statsminister.
Flere har pekt på at det ble tillatt altfor mye sosialisering i juledagene.
– Hvordan kunne det gå så galt på så kort tid? Man trenger ikke være epidemiolog for å skjønne det, skriver Luke O'Neill, som er immunolog ved Trinity College i Dublin, i The Guardian.
– Irene elsker jul, og en viktig årsak til smitteøkningen vae sosialiseringen, mener han.
Hjem til jul med virus
Men flere andre faktorer kan ha spilt inn.
I løpet av juledagene hadde den nye britiske koronavarianten, som allerede hadde gitt en eksplosiv situasjon i nabolandet Storbritannia, også fått lov å spre seg i Irland. Mens den før jul sto for 25 prosent av alle smittetilfeller sto den for 45 prosent av alle nye smittetilfeller i uka rundt nyttår. Nå har den blitt enda mer dominerende: Torsdag 21. januar sa det nasjonale helsekriseutvalget i Irland at hele 60 prosent av de positive koronaprøvene som var undersøkt var den britiske varianten.
Irland har svært mange borgere boende i andre land, blant annet i Storbritannia. Regjeringen hadde anmodet irske borgere i utlandet om ikke å komme hjem til jul. Mer enn 50.000 mennesker kom til Irland mellom 21. desember og 3. januar, skriver The Irish Mirror. Det var langt færre enn de normalt 600.000 som kommer hjem, men mange nok til at det kan ha ført til omfattende importsmitte.
Nå er det økende press i Irland om å stramme inn på innreisereglene. Regjeringen vil vurdere et forslag om å innføre obligatorisk karantene i 14 dager for passasjerer som kommer inn i landet uten å kunne vise en fersk negativ koronatest.
I hele EU er det nå også økende press på å forby alle ikke-nødvendige reiser innenfor unionen.
Les også: Biden tar over et land i krise – dette er planen hans for koronapandemien
Kan ha snudd
Sykehusene i Irland er nå under høyere press enn noen gang, advarer helsetopper.
Dødstallene stiger som følge av de økte smittetallene, de er tidoblet på en måned. Siden Irland veldig lenge lå godt an på smittestatistikken har landet likevel foreløpig et lavt totalt dødstall sammenlignet med mange andre land. Så langt har i underkant av 2.800 mennesker dødd av covid-19 i landet med rundt fem millioner innbyggere. Det er likevel fem ganger så høyt som Norge, som har omtrent like mange innbyggere.
Nå er Irland inne i en tredje nedstengning, som ble innført 30. desember. Tiltakene omfatter stengte skoler, stengte hotell og tjenestetilbud, og stengte dører for alt ikke-essensielt næringsliv. Det kan se ut som tiltakene nå begynner å få effekt, for de daglige nye smittetallene har begynt å gå ned den siste uka.
Irlands statsminister Micheal Martin har fått kritikk for å ha sluppet opp for tidlig og strammet inn for sent igjen. Foto: AFP/NTB
Statsminister Micheál Martin har forsvart seg mot kritikken.
– Vi erkjenner ansvaret vårt, men vi har til alle tider handlet ved å respondere effektivt til bølgene som har kommet, har han sagt.
– Kombinasjonen av at folk sosialiserte og den britiske varianten skapte en «perfekt storm», sier han.
Han lover en kraftig økning av koronavaksineringen i ukene som kommer. Samtidig sier han at den strenge nedstengningen landet er inne i, minst vil vare til slutten av februar.
Les også: Når kan vi reise normalt igjen i verden? Dette er hva reisevaksinelegen tror (+)