Av Elias Bakken Johansen, Vårt Land
Mens nasjonalgarden bevoktet Kongressen under sommerens Black Lives Matter-demonstrasjoner (BLM), klarte voldelige Trump-tilhengere – flere av dem høyreekstreme aktivister – å trenge seg inn i den samme bygningen under onsdagens opptøyer.
Denne motsetningen har vakt massive reaksjoner i sosiale medier, og blir av mange sett på som nok et bevis på det BLM-bevegelsen forsøker å motvirke.
Tore Wig, professor ved institutt for statsvitenskap ved UiO, mener også kontrasten er slående. Samtidig mener han det ikke er gitt at hva som er forklaringen på «den slappe reaksjonen».
– Men en ting er sikkert og det er at politiet har sett på BLM som en større trussel enn Trump-tilhengere, og det i seg selv kan ha med rasisme å gjøre, skriver Wig i en e-post til Vårt Land, og bemerker at politiet ofte er lenger til høyre enn befolkningen forøvrig.
I forkant av valget i fjor gikk blant annet landets største politifagforening god for Trump som president.
Les også: «Rottene rømmer nå den synkende Trump-skuta»
Overdrevet maktbruk
Politiet i USA har vært gjenstand for mye diskusjon det siste halve året. Politidrapet på George Floyd 25. mai i fjor utløste massive demonstrasjoner mot politivold, strukturell rasisme og etnisk profilering.
Rundt 1.000 mennesker blir drept av amerikansk politi hvert år. Dersom du er en svart amerikaner er sjansen tre ganger så høy for å bli drept av politiet.
En Amnesty-rapport som så nærmere på behandlingen av BLM-demonstrantene, slo fast at rasisme og vold preget politiets håndtering. I kjølvannet av de dramatiske hendelsene denne uken, blir den systematiske rasismen i USA igjen internasjonale nyheter.
For mens de stort sett fredelige demonstrasjonene mot rasisme og forskjellsbehandling i fjor sommer ble møtt med overdreven maktbruk av mange politifolk, har videoer av dårlige sperringer og politimenn som tar selfies med Kongress-inntrengere florert på sosiale medier det siste døgnet.
Torsdag kveld norsk tid meldte NTB at flere av de ansvarlige for sikkerheten i Kongressen enten sier opp eller blir sparket etter opptøyene torsdag.
Hvite privilegier
Ibram X. Kendi, professor og prisvinnende forfatter, var på Time Magazine sin liste over 2020s mest innflytelsesrike personer. Han er kjent for sin antirasistiske aktivisme og følges av én million Instagram-brukere. Han mener at onsdagens opptøyer kunne gå så langt som de gikk, er et godt eksempel på hvitt privilegium, altså privilegier man har i kraft av å være hvit.
UiO-professor Tore Wig vil på sin side ikke trekke slutninger helt ennå, og påpeker at han som samfunnsforsker ikke kan konkludere uten å kjenne til all fakta om situasjonen. Han bemerker at mange i Washington-politiet er svarte og at det dermed ikke er gitt at rasisme er forklaringen.
Han mener likevel det brutale som skjedde utenfor og inni Kongressen onsdag er det man kan forvente når landets president bruker den retorikken han gjør.
– Trump, og flere republikanere, har fortalt velgerne sine at valget er stjålet fra dem og at de må kjempe for å få tilbake demokratiet sitt. Da gjør man sånne ting som å storme Kongressen. Det er et naturlig utfall av at de tror på det Trump har fortalt dem.
Les også: Murdochs medier vender Trump ryggen: – Best for alle om han trekker seg
– Underlig
Hilmar Mjelde er forsker ved forskningsinstituttet Norce og følger amerikansk politikk tett. Han beskriver onsdagens drama på følgende vis:
– Noen timers mobb-velde hvor opprørere forsøkte å sabotere den grunnlovsdefinerte maktoverføringen. Det var langt utenfor rammene av det som er akseptabelt og normalt i et demokrati.
Mjelde mener det er underlig at det ikke var det sikkerhetsoppbudet som er vanlig ved viktige, offentlige hendelser.
På spørsmål om han han tenker om politiets forberedelser i forkant av de varslede protestene utenfor Kongressen sammenlignet med BLM-demonstrasjonene i fjor sommer, vil ikke Mjelde trekke forhastede slutninger. Han mener det kan være tilfeldig, og at «sikkerhetssvikten skyldes operative feilvurderinger».
– Men det kan også være en politisk feilvurdering av hvilke sosiale og politiske grupper som utgjør en trussel. Trump-velgere med autoritære tilbøyeligheter undervurderes gjerne som sikkerhetsrisiko, mener forskeren.