Nye slagmarker skaper nye allianser i Midtøsten

JAFFA (Dagsavisen): Klokken fire på natten den 14. september i fjor ble Midtøsten forandret for all tid. I det øyeblikket slo selvmordsdroner og langdistanseraketter ned i Saudi-Arabias oljeinstallasjoner, en etter en.

Ingen ble drept i angrepet mot verdens største oljeprodusent. Men etter bare noen minutter den natten var halvparten av Saudi-Arabias oljeproduksjonskapasitet ødelagt. Alle aktører skjønte at konsekvensene ville bli enorme.

Mye er blitt sagt og skrevet om de nye fredsavtalene mellom Israel og en rekke arabiske land. Men hvis det var en hendelse som framskyndet disse avtalene, så var det denne. For da Saudi-Arabias kong Salman bin Abdulaziz søkte USAs hjelp til en gjengjeldelsesaksjon, svarte president Donald Trump bare at «vi skal få til noe», men uten at noe skjedde. Saudi-Arabia konkluderte med at landet stod mer alene tilbake. Og det var da de arabiske landene snudde seg til Israel.

Les også: Nye toner i arabiske medier etter fredsavtaler med Israel (+)

Ny taktikk

Men dette var også første gangen at langdistanseraketter og selvmordsdroner var blitt brukt på denne måten. De fløy flere hundre kilometer gjennom luften i en formasjon, og da de nærmet seg målet, slo de ned som en enorm hammer mot Saudi-Arabias oljeinstallasjon i Abqaiq, øst i landet. Aldri tidligere har slike våpen blitt brukt slik.

Jemenittiske geriljaer påtok seg ansvaret for angrepet, men det er klart for alle at det ikke var de som stod bak denne teknologien og angrepet, så søkelyset falt umiddelbart på Saudi-Arabias bitre rival Iran, sponsorene til de jemenittiske geriljastyrkene. Og nå, etter at de nye alliansene i Midtøsten er skapt, frykter mange i disse dager liknende angrep.

Ett år har passert siden USA, også det i et droneangrep, drepte Qassem Soleimani, den iranske toppgeneralen ansvarlig for landets aksjoner i Libanon, Syria og Jemen. Både amerikanske styrker i Irak og USAs allierte, inkludert Israel, er nå i høyberedskap. Iran har lovet en aksjon, og sagt at selv Trump er i fare, men Teheran må samtidig gå en balansegang hvis landet ønsker nye forhandlinger om en atomavtale med Joe Biden når han flytter inn i Det hvite hus om få uker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Framprovosere

Denne balansegangen kan kanskje forklare de uvanlige advarslene som nå kommer fra Iran. Utenriksminister Javad Zarif sa før helgen at Israel planlegger et angrep mot amerikanske tropper i Irak for å framprovosere en krig mellom Washington og Teheran.

– Husk at ethvert fyrverkeri vil slå hardt tilbake, spesielt mot bestevennen, skrev Zarif på Twitter, og truet Israel med et angrep.

Men det er nettopp Teheran og ikke Israel som har stått bak de mange angrepene mot amerikanske mål i Irak, og advarselen om at Israel kunne gjøre noe liknende, var trolig del av denne balansegangen.

I tillegg til de nye alliansene og de nye måtene å bruke våpensystemene på, er det hele nå også i ferd med å få globale følger. Kriger gir jo som kjent en mulighet til å prøve ut nye våpen, og den fem uker lange krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan i høst ga en ypperlig anledning, til de grader at europeiske våpeneksperter har åpnet sine øyne.

Storbritannias ønske

Krigen over Nogorno-Karabakh ble uvanlig nettopp på grunn av Aserbajdsjans utstrakte bruk av fjernstyrte droner. Storbritannia studerer nå krigen, siden akkurat droner og ikke bemannede fly, ble brukt til å vinne territorier på Aserbajdsjans vegne.

– Ta for eksempel de tyrkiske dronene, Bayraktar TB2. Bruken av dem i Syria, Libya og andre steder har vært ansvarlig for ødeleggelse av hundrevis av militære kjøretøy og luftvernsystemer, fortalte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace i en tale ved et teknologisk seminar i desember.

Storbritannia vil nå søke å erverve seg både krigstaktikken og teknologien fra Midtøsten. Rundt 10.000 mennesker ble likevel drept i den «moderne krigen» i Nagorno-Karabakh.

– Vi var de første til å bruke droner

Martin van Creveld, en israelsk militærhistoriker, sier at droner vil forandre krig slik vi har kjent den, men ikke slik de fleste antar.

– Droner har forandret krigenes framtid i over 40 år nå. Vi var de første til å bruke droner – i Libanon i 1982, og siden har droner blitt uunngåelige i moderne krigføring, sier professor van Creveld til Dagsavisen.

– Droner er avgjørende for å innhente informasjon, og ikke minst for angrep. I motsetning til fly, kan droner være i luften over lengre tid, opptil 24 timer, og det forandrer bildet, forteller han.

Men det er ikke her den store forandringen vil finne sted, tror professor van Creveld.

Les også: Bak dørene i Midtøstens hemmelige møter (+)

Billig våpen

– Droner vil bli den store utlikneren, den vil sette ikke-statlige aktører, slik som geriljaorganisasjoner, nesten på lik linje med statlige aktører. Rett og slett fordi de ikke koster så mye som jagerfly, sier han.

En tyrkisk militærdrone kan koste så lite som en million dollar, i motsetning til et jagerfly som kan koste over hundre millioner.

– Hizbollah-geriljaen i Libanon har nå egne droner, houtinene i Jemen greier å bekjempe de mektige og moderne styrkene til Saudi-Arabia kun fordi de har iranske droner. Angrepet mot oljeinstallasjonene i Saudi-Arabia viste også at en ikke trenger det dyreste utstyret for å gjennomføre store angrep. Droner vil, i likhet med cyberkrigføring, komme til å bli en måte ikke-statlige aktører i framtiden vil kunne gjøre seg mer og mer gjeldende.