Bortsett fra glede, sinne eller resignasjon – avhengig av politisk ståsted – merket de fleste briter lite da de sluttet å være EU-medlemmer 1. februar. Forandringene kommer når det nye året ringes inn og britene ringes ut av alle fellesordningene.
1. Husk pass og forsikring
Det er slutt på å kunne reise helt fritt til kontinentet. Briter som vil besøke EU, må sjekke at passet er gyldig i minst seks måneder og at de har forsikring. Det europeiske helsekortet gjelder ikke lenger. De kan heller ikke stå i EU-køen eller bruke selvbetjente automater i passkontrollen, nå er de en del av «andre nasjonaliteter» i passkøen.
Kjæledyr må ha veterinærattest. Bilister må ha internasjonalt førerkort i tillegg til det britiske.
Fra årsskiftet må brexitgeneral Nigel Farage og alle andre med britisk pass stille seg i køen for «andre nasjonaliteter» når de kommer til et EU-land. Arkivfoto: Frank Augstein / AP / NTB
Les også: Disse spilte hovedrollen i såpeoperaen ved navn brexit
2. Roaming og strømming
Garantien om at det ikke skal koste noe mer å bruke telefonen så lenge man holder seg i EU- og EØS-området, gjelder ikke for britene. Foreløpig er det ingen operatører som har varslet at de vil gjeninnføre dyre roamingavgifter.
I tillegg risikerer briter på tur at de ikke får tilgang til strømmetjenester, slik EU-borgere – og nordmenn – får innenfor EU/EØS.
Les også: Fjorårets masseprotester har fortsatt flere steder, tross koronapandemien (+)
3. Vend hjem i tide
Uten fri bevegelse mellom landene må britene passe på at de ikke oppholder seg i EU i mer enn 90 dager i løpet av de siste 180 dagene.
De kan heller ikke uten videre bosette seg i et europeisk land og begynne å jobbe der. Heretter må de følge de samme reglene som alle andre som kommer utenfra.
Disse bestemmelsene kan bli vanskelige for en del briter med feriehus i et EU-land eller dem som pendler mellom Storbritannia og kontinentet. For Irland gjelder egne regler, og britene kan fortsatt besøke naboøya så mye de lyster.
Det blir heller ikke fritt fram for EU-borgere å flytte til Storbritannia.
Les også: «Brexit viser hvor galt det kan gå når alternativet ikke er klart»
Statsminister Boris Johnsen er meget stolt av sin Brexit-avtale:
4. Handel med og uten toll
Handelsavtalen som er en del av julens brexitenighet, gjør at det verste grensekaoset unngås ved årsskiftet. Toll- og kvotefrihet skal gjøre handelen så sømløs som mulig. Men selv om det ikke skal betales toll, må varer deklareres, noe som betyr mer papirarbeid – og trolig mer tid ved grensen. Den britiske regjeringen anslo i vinter at det vil være behov for 50.000 nye tollbetjenter.
For dem som bare er på en fritidstur, blir det igjen mulighet for taxfreehandel. Det blir ikke lenger fri import av vin og sprit, men svært sjenerøse kvoter: 4 liter brennevin, 18 liter vin og 42 liter øl. Og en kartong sigaretter.
Selv om britene slipper kvoter og tollavgifter – og dermed unngår det verste grensekaoset – må varer som skal til eller kommer fra EU tolldeklareres, noe som vil innebære mer tid og papirarbeid på grensen, som her ved Dover. Illustrasjonsfoto: Frank Augstein / AP / NTB
5. Vanskelige tjenester
Mens den nye avtalen sørger for fri og åpen handel med varer, gjør den lite for tjenestesektoren. Det inkluderer finanstjenester, som er en viktig sektor i britisk økonomi. Fri adgang til hverandres marked krever at begge mener motpartens regler er «tilsvarende» deres egne. EU har sagt at de ikke vil komme med en slik erklæring før etter årsskiftet.
En slik anerkjennelse kan også trekkes tilbake med 30 dagers varsel.
Les også: Søreide: Dette gjenstår for Norge og Storbritannia etter Brexit-enigheten
6. En lege er ikke en lege
Gjensidig anerkjennelse av profesjoner forsvinner ut døren sammen med EU-medlemskapet. Dermed får ikke en lege eller tannlege fra Storbritannia automatisk godkjenning i EU eller omvendt. Dette gjelder også en rekke andre yrker.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
7. Ingen Erasmus-utveksling
Storbritannia har valgt å stå utenfor utvekslingsprogrammet Erasmus. Dermed vil det trolig bli færre britiske studenter ved europeiske universiteter og vice versa.
For europeere som vil studere i Storbritannia, blir det også krav om visum dersom de skal være der i mer enn seks måneder. I tillegg er det trolig en del som ikke har råd til skolepengene når EU-studenter må betale like mye som andre internasjonale studenter.
Med en avtale i siste liten har Boris Johnson holdt løftet sitt om å få brexit unnagjort. Fredag starter den nye hverdagen utenfor EU. Arkivfoto: Ben Stansall / AP / NTB
8. Nord-Irland
For å sikre en helt åpen grense mellom EU-medlemmet Irland og utmeldte Nord-Irland, skal sistnevnte fortsette å følge en del EU-regler. Det innebærer blant annet at mat som kommer fra England, Skottland eller Wales må sjekkes når den krysser Irskesjøen, selv om den skal til en annen del av det britiske kongedømmet.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
9. Korona
Med den siste koronautviklingen i Storbritannia er det mange land som ikke ønsker britene velkommen for tiden – med eller uten EU-medlemskap i baklommen. Som såkalt tredjeland får de heller ingen fordeler når EU diskuterer å åpne for innreise fra land utenfor EU/EØS/Schengen.
«Hvorfor brexit?», spør motstander Steve Bray. Fire og et halvt år etter folkeavstemningen og nesten ett år etter den formelle utmeldingen, tar britene for alvor fatt på utenforskapet fra årsskiftet. Arkivfoto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB
Næringslivet først
Det er altså mye som ikke blir som før når 47 års EU-medlemskap tar slutt. I første omgang er det næringslivet som vil merke endringene, særlig i form av mer papirarbeid.
Så lenge pandemien herjer og reisevirksomheten er begrenset, blir den direkte effekten av brexit trolig mindre merkbar i starten. Men alle som har et snev av utferdstrang, må etter hvert forholde seg til nye regler, enten de vil feriere, studere eller leve et annet sted i Europa.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
