Storbritannia gikk ut av Europa 1. januar 2020, men ble værende som en del av det indre markedet i en ettårig overgangsperiode. 23 timer før den overgangsperioden gikk ut, ble brexitenigheten som sørger for orden mellom EU og Storbritannia også i framtiden, formelt godkjent av dronning Elizabeth.
Det ble dermed en sesongavslutning på brexitdramaet før årsskiftet, men det er fortsatt mye som er uvisst om Storbritannia og EUs framtidige forhold. Også Norge og Storbritannia har mye å finne ut av i neste sesong.
Her er noen av hovedrolleinnehaverne i brexit-såpeoperaen så langt:
Nigel Farage
Den euroskeptiske politikeren Nigel Farage er blitt anklaget både for å være populistisk og høyreradikal. Han er tidligere leder av UK Independence Party (UKIP), et svært kontroversielt parti.
En oppblomstring av støtte til UKIP og Farages fanesak, britisk uavhengighet fra EU, presset daværende statsminister David Cameron til å kalle inn til folkeavstemning om britisk EU-uavhengighet i 2016.
Nigel Farage slipper jubelen løs etter at britene stemte for å forlate EU i 2016. Foto: Matt Dunham/AP/NTB
Sammen med London-ordfører Boris Johnson ble han en frontfigur for dem som ville ta Storbritannia ut av EU.
Farage virket som de fleste andre noe overrasket over at det endte med ja til brexit, og kunngjorde at han ville gi seg som politiker etter å ha nådd sitt store mål. Men i 2019 stiftet han Brexitpartiet i protest mot måten britiske politikere hadde håndtert resultatet av folkeavstemningen på.
Det gjorde at han igjen ble valgt inn til EU-parlamentet, som han med glede forlot da Storbritannia gikk ut av EU. Men i parlamentsvalget i 2019 gikk det dårlig. Farages parti fikk ingen kandidater inn i Underhuset.
Leder: EØS bedre enn brexit
David Cameron
David Cameron var statsminister i seks år fra 2010 til 2016. Han vedtok under press å holde en folkeavstemning om forholdet til EU, noe han kanskje angrer på den dag i dag.
For Cameron, som ledet an i kampanjen for å få folk til å stemme «Remain» (Bli), fikk seg en på trynet da folket sa Leave (Dra). Da valgte Cameron å dra selv, og gi seg som statsminister.
– Jeg kan ikke være kapteinen som styrer landet til vår neste reisemål, sa Cameron.
David Cameron, som her tar imot statsminister Erna Solberg i 10 Downing Street, var statsministeren som ikke ville ut av EU, men som likevel endte opp med å kalle inn til en folkeavstemning som førte til nettopp det. Foto: Anne Marte Vestbakke/NTB
Siden har han stort sett holdt seg utenfor rampelyset, men han ga flere intervjuer i september 2019 i forbindelse med at han slapp sine memoarer. Han sa blant annet at Boris Johnson, som da var blitt statsminister, ikke hadde noen tro på brexit i utgangspunktet. Cameron hevdet også at han slett ikke angret på å ha kalt inn til folkeavstemningen.
Les også: Søreide: Dette gjenstår for Norge og Storbritannia etter Brexit-enigheten
Theresa May
Da David Cameron skulle ut, måtte noen ta over. Det ble Theresa May. Hun var Storbritannias statsminister i nesten nøyaktig tre sesonger, fra 13. juli 2016 til 24. juli 2019.
May fremsto som det trygge valget etter Cameron, og som den som skulle ta Storbritannia ut av EU. Men hun ble svekket av dårlige resultater i valget i juni 2017, der de konservative mistet flertallet.
Theresa May på et EU-toppmøte i 2018, i en periode der hun slet med å finne fram til en skilsmisseavtale både EU og hennes eget Parlament kunne godta. Foto: Alastair Grant/AP/NTB
Hun måtte håndtere opprør i egne rekker nærmest daglig, og brukte mye tid på brannslukking. Hun ga seg som leder i 2019 etter at Parlamentet tre ganger hadde sagt nei til hennes forslag til en skilsmisseavtale med EU.
Les også: Lettelse på begge sider etter at brexitavtalen kom i havn
Boris Johnson
Boris Johnson er akkurat nå selveste Mr Brexit. Den tidligere London-ordføreren med det rufsete håret ble anklaget for å lede mange av opprørene mot Theresa May, angivelig for å fremme sitt eget kandidatur til statsministerposten.
Han var en ledende skikkelse i Leave-leiren, og ba briter ta tilbake kontrollen fra Brussel, der han tidligere var en EU-kritisk politisk korrespondent.
Johnson ble utenriksminister i Theresa Mays regjering, noe som ble sett på som et forsøk på å skape ro i rekkene bak May. Men Johnson og ro er to ord som sjelden hører sammen. Han ga seg som utenriksminister i 2018, og ble igjen en kritiker av May, blant annet i sin ukentlige spalte i The Daily Telegraph.
I juli 2019 ble han de konservatives leder, nærmest uten motstand, og i desember vant han valget klart med et valgløfte om at han ville fikse brexit og at han hadde en avtale på lur.
Den avtalen satt lenger inne enn han først antydet. Men i jula 2020, etter et år der han en periode lå svært syk på sykehus med koronavirus og fikk livet i gave, kunne Johnson kunngjøre at en enighet med EU var på plass.
30. desember satte Johnson sitt pennetrekk på avtalen, allerede før Parlamentet formelt hadde godkjent den.
Les også: Nordmann i London: – Vi bor på en måte midt i stormens kjerne
Dominic Cummings
Enhver såpeopera må ha et misforstått geni. I brexithistorien er det kanskje Dominic Cummings som spiller den rollen.
Dominic Cummings ved hjemmet sitt i London etter at han i november gikk av som topprådgiver ved statsminister Boris Johnsons kontor. Foto: Kirsty O'Connor/PA via AP/NTB
Cummings var en av hjernene bak Leave-kampanjen, og var kampanjedirektør, men hans strategi der angrep var det beste forsvar, gjorde også at han fikk flere fiender.
Cummings ble en hatfigur blant brexitmotstanderne, og ble kalt en karrierepsykopat av David Cameron. Han ble Boris Johnsons fremste politiske rådgiver ved statsministerens kontor, men måtte gå fra stillingen i november i 2020.
Da hadde han også fått massiv kritikk for brudd på koronaretningslinjene.
Michel Barnier og Ursula von der Leyen
Selv om brexit er et erkebritisk drama, har også utlendinger spilt viktige roller. Hovedrolleinnehaveren på motsatt side av forhandlingsbordet har vært Michel Barnier.
Den franske politikeren har vært sjefforhandler for EU siden britene startet prosessen med å melde seg ut av unionen.
Ursula von der Leyen og Michel Barnier er de fremmedspråklige alibiene i brexitsagaen. Foto: Francisco Seco/AP/NTB
Barnier er en politisk ringrev og høster lovord fra europeiske kriker og kroker for hvordan han har håndtert den vanskelige og høyprofilerte oppgaven. Barnier har klart kunststykket å holde 27 medlemsstater samlet bak sin strategi.
EU-kommisjonen har bedt Barnier spille sin rolle også i den neste fasen av forhandlinger med britene. Selv drømmer han om å komme tilbake til fransk politikk, og flere ser ham som en mulig utfordrer i en framtidig fransk presidentvalgkamp.
Siden desember 2019 har han hatt Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president, ved siden side. Den tyske politikeren har vært svært aktiv i brexitsluttfasen, og det har blant annet gjort at hun nå er en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer, ifølge Time Magazine.
Les også: Exit 2020 – og takk for det (+)
