Koronadødstallene er lavere i Afrika enn i mange vestlige land – hvorfor?

– Det er offisielt: Sør-Afrikas andre covid-bølge har ankommet, skrev den sørafrikanske avisen The Business Day i forrige uke.

Helseminister Zweli Mkhize hadde nettopp bekreftet at det man tidligere håpet bare var noen få klyngeutbrudd enkelte steder i landet, hadde utviklet seg til å bli en mer alvorlig situasjon. Kurven over nye smittede har gått bratt oppover siden november. Antall døde per dag stiger nå også, selv om begge kurvene er lavere enn da bølgen var på topp forrige gang, i juli.

Det er uklart hva det betyr for innstramming av restriksjoner, etter at landet de siste ukene har hatt en oppmykning av tiltakene, noe som var sårt tiltrengt for økonomien i landet.

Les også: Paulos mor døde av covid-19 i Brasil: – Hun lyttet til president Bolsonaro (+)

– Forbløffende

Utviklingen i Sør-Afrika er sammenfallende med utviklingen i andre deler av kontinentet: Nye smittetilfeller har steget jevnt siden september i Afrika, etter å ha gått ned fra en kraftig topp i juli, ifølge en oversikt over situasjonen i landene i WHOs afrikanske region.

Sør-Afrika er likevel det landet i Afrika som har registrert både flest smittede og flest covid-19 dødsfall, ifølge tall fra Worldometers. Bak kommer Tunisia, Libya og Marokko.

Men etter trekvart år med koronaviruspandemi er dødstallene i statistikken både i Sør-Afrika og Afrika for øvrig fortsatt langt lavere enn i mange vestlige land. 

Det tok ikke lang tid før man så denne tendensen, og eksperter har i mange måneder prøvd å finne ut av årsakene.

– Alle dødsfall er viktige, vi skal ikke se bort fra tilsynelatende lave tall, og data som samles fra så mange ulike land vil selvfølgelig være av variabel kvalitet. Men gapet mellom hva man trodde ville komme og hva som faktisk har skjedd er forbløffende, konkluderer Kevin March, professor i tropemedisin ved Oxford-universitetet, og Moses Alobo, programsjef for Grand Challenges Africa ved the African Academy of Sciences, i en artikkel i The Conversation.

Begge er med på å lede covid-19-teamet ved The African Academy of Sciences.

Les også: «Store deler av verdens befolkning må regne med å vente veldig lenge på vaksine»

Les også: I Kina er livet nesten normalt igjen. Slik gikk det til (+)

Advarsler

I begynnelsen trodde mange eksperter at det bare var et spørsmål om tid før covid-19 ville føre til katastrofale dødstall på det afrikanske kontinentet.

Forutsetningene for det lå der: Mange land har et dårlig helsesystem, folkehelsen er dårlig i store deler av befolkningen, mange lever under dårlige hygieneforhold og bor svært tett.

Koronapandemien har rammet svært hardt økonomisk over hele Afrika, og har ført til at mange helseprogrammer og helsetjenster er blitt redusert eller avviklet. Den har slik sett gitt svært alvorlige ringvirkninger både på samfunns- og individnivå i Afrika.

Men foreløpig har man altså likevel ikke sett så høye dødstall som i mange vestlige land, selv etter at epidemien har vært til stede i disse landene i et halvt til trekvart år.

Afrika står for 17 prosent av verdens befolkning, men bare 3,4 prosent av verdens koronadødsfall.

For eksempel har Sør-Afrika, det afrikanske landet med det høyeste antall registrerte koronadødsfall, 381 døde per million innbyggere. Til sammenligning har Storbritannia 927 per million, Italia 1.036 døde per million, Spania 1.012 døde per million, Frankrike 871 døde per million og Belgia hele 1.524 døde per million innbyggere, ifølge Worldometer.

Sør-Afrika har ganske lik størrelse på befolkningen som flere av disse europeiske landene: Sør-Afrika har 59 millioner innbyggere, nesten akkurat like mange som Italia, som har 60 millioner. Storbritannia har 67 millioner, og Italia har 46 millioner.

Kevin March og Moses Alobo i covid-19-teamet ved The African Academy of Sciences er blant mange eksperter som har trukket fram flere årsaker på den overraskende utviklingen.

Her er noen av faktorene:

Underrapportering

I svineinfluensaepidemien i 2009/2010 viste tidlige rapporterte tall at Afrika og Sørøst-Asia hadde en lav andel av de døde på verdensbasis, men i estimater senere ble andelen oppjustert. Kan det samme skje med covid-19?

For dårlig statistikk og underrapportering av koronadødsfall er en mulig årsak også til relativt lave covid-dødstall i Afrika. Forskere ved Universitetet i Witwatersrand i Sør-Afrika konkluderte i en studie i november at antall covid-19-dødsfall i landet trolig har vært langt høyere enn hva som er registrert. Landet så en kraftig overdødelighet i juli, da koronabølgen toppet seg, noe som gjør det sannsynlig at mange av disse dødsfallene var knyttet til covid-19. Samtidig kan noen dødsfall ha hatt andre årsaker, men at de kom som følge av at nedstengningen gjorde forflytning og tilgang til helsetjenester vanskeligere.

Selv om det er sannsynlig at det er langt flere covid-dødsfall i Sør-Afrika enn registrert, har det også kommet studier som viser at forekomsten av smitte trolig har vært langt høyere enn registrert. I juli sa myndighetene at så mange som 20 prosent av befolkningen kunne ha vært smittet, kanskje også flere. Dette var basert på testing av antistoffer i befolkningen. Dette kan bety at dødeligheten av covid-19 likevel er relativt lav der.

Underrapportering i afrikanske land kan være en forklaring, men ikke den eneste, mener Kevin March og Moses Alobo.

De bruker Kenya som eksempel. Landet hadde umiddelbart dårlig testkapasitet og svak registrering av dødsårsaker, men bygget så opp testkapasiteten og la inn en ekstra innsats for å finne døde.

– Dette gjør det usannsynlig at et gap på denne størrelsen fullt ut kan forklares med manglende informasjon, mener de to.

Ung befolkning

Den unge befolkningen i Afrika beskrives som en viktig faktor for lave dødstall. Kevin March og Moses Alobo påpeker at et så stort kontinent med så mange ulike land ikke har de samme årsaksforklaringene overalt, men at aldersfaktoren er den viktigste årsaken i Afrika.

I Afrika er mer enn 60 prosent av befolkningen under 25 år.  Personer i 80-årene har om lag 100 ganger så stor risiko for å dø av covid-19 enn en person i 20-årene, og det er rett og slett langt færre eldre i afrikanske land.

Færre livsstilssykdommer

Livsstilsykdommer som diabetes 2 og fedme, begge risikofaktorer ved covid-19, er mindre utbredt i Afrika enn i mange andre områder av verden. Det kan være en årsak.

Slike sykdommer er imidlertid økende også i mange afrikanske land, og 18 prosent av personene som er registrert døde av covid 19 hadde diabetes, ifølge WHO.

Tidlige tiltak

Mange land i Afrika var svært tidlig ute med forebyggende tiltak og restriksjoner. De innførte dem omtrent samtidig med mange land i for eksempel Europa, men da hadde smitten ennå ikke begynt å bre seg i like stor grad i afrikanske land. Afrikanske land iverksatte både tidlige og gode tiltak, er det blitt påpekt.

Andre faktorer

Flere andre faktorer er antydet:

En teori er at i land med utbredt BCG-vaksinering mot tuberkulose, som gjelder afrikanske land, er befolkningen bedre beskyttet mot alvorlig covid-sykdom. En studie fra juli, som undersøkte 55 land som utgjør 63 prosent av verdens befolkning, viste en sammenheng, men at dette må undersøkes nærmere.

Det kan også enkelte steder være kryssimmunitet fra andre koronavirus tidligere, er det blitt påpekt. Det kan komme av at mange bor tett og slik sett oftere er eksponert for virus.

I tillegg er mindre reisevirksomhet i mange afrikanske land nevnt som en av flere forklaringer. Også varmere klima er trukket fram, men uten at man kan fastslå en sammenheng.

Les også: Alt om racet for en koronavaksine. Spørsmål og svar (+)