Verden

Iraks glemte flyktningkrise kan skape ny krise

Lik i ruinhaugene. Barn som finner granater i gatene. Slik er hverdagen til tusener av irakere som er blitt kastet ut av flyktningleirene, og nå lever i utbombede hjem.

Bilde 1 av 2

I disse dager stenger den irakiske regjeringen 11 leirer for interne flyktninger, irakere som ble tvunget til å forlate sine hjem under krigen mot IS – den islamske staten. I alt 250.000 mennesker vil ikke ha noe sted å gå.

Flere tusen er allerede tvunget ut, og forholdene de nå lever under er forferdelige sier Anne Mitaru, som jobber for Redd Barna i Erbil-området i nordlige Irak.

– Mange fikk bare 24 timers varsel. Men de hadde ingenting å gå til, de kom fra utbombede byer og landsbyer, forteller hun til Dagsavisen.

Skremmende scener har allerede utspilt seg. Ali, en 47 år gammel familiefar fra Mosul, sier at hans sønn fant en ueksplodert granat, og tok den med til ham. Andre har funnet lik i ruinene av det som en gang var deres hjem.

– Dette er en farlig situasjon for disse familiene, sier Mitaru, som har vært i Irak i tre år.

– Disse menneskene har ikke noen sikkerhet, det finnes ingen infrastruktur der de drar, de har ikke strøm, ikke rennende vann og det er heller ingen jobber å få, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Anne Mitaru fra Redd Barna jobber i flyktningleirene, og er bekymret for de hjemløses framtid.

Anne Mitaru fra Redd Barna jobber i flyktningleirene, og er bekymret for de hjemløses framtid. Foto: Privat

Nytt problem

Ettersom IS er nedkjempet, er det verden så på som hovedproblemet liksom løst. Men det har skapt et nytt problem: Verdens oppmerksomhet har gått videre til den neste krisen, og mindre ressurser brukes på å hjelpe folk i Irak.

– I kjølvannet av konflikten følger jo en lang hale av ødeleggelse, liv som er blitt ødelagt. Konflikt er nemlig ikke bare skyting. Det er også det at ingenting lenger vil være det samme, sier hun.

På det meste kontrollerte IS enorme deler av Irak og Syria, og sto bare få mil fra Bagdad. I alt ti millioner mennesker levde under de ekstreme islamistenes styre, et regime som raskt ble upopulært på grunn av sin brutalitet og fundamentalisme. Mosul, Iraks neste største by, var under IS sitt styre i tre år fram til frigjøringen i 2017. Men under kampene om byen kom sivile nabolag under intens bombardering.

Også norske Redd Barna er involvert i hjelpearbeidet.

– Tenk på hvilke traumer spesielt barn her lever med. Det dreier seg ikke bare om ødelagt infrastruktur, men om psykologiske problemer, sier Redd Barnas Gunvor Fylkesnes i Oslo.

– Noen av dem som nå blir hjemsendt var også slektninger av IS-aktivister, så spenningsnivået er høyt når de kommer hjem. De blir mistenkt av sine naboer, forteller hun.

Redd Barna kan ikke anslå hvor mange som kan ha hatt IS-tilknytning, men flere irakere Dagsavisen har snakket med de siste dagene fokuserer nettopp på IS-tilknytningen.

– Minst 85 prosent av menneskene i disse leirene er folk med tilknytning til IS. De internasjonale hjelpeorganisasjonene kan ikke fortelle hele sannheten, for da vil de ikke kunne mobilisere støtte, sier Kareem Botane, en irakisk journalist, som selv har besøkt leirene en rekke ganger de siste månedene.

Les også: Eks-statsråd mener Distrikts-Norge står i fare for å ende opp som en kirkegård – dette vil han gjøre

Sinne og hevn

I det nordlige Irak er sinnet mot landsmennene til å ta og føle på, slik en kvinne i Erbil beskriver det.

– En kan ikke glemme at flertallet i leirene på et eller annet vis var involvert i forferdelige handlinger. Det er virkelig ikke de vi trenger å hjelpe først, sier hun.

Kareem Botane frykter at de utkastede interne flyktningene går en skrekkelig framtid i møte.

– Det er nå hevnaksjonene vil komme. De vil bli kidnappet, de vil bli drept og ingen vil beskytte dem. De vil bli solgt til slaveri og prostitusjon. Det er slik man starter en krig, sier han, og fordømmer stengningen av leirene.

Men for regjeringen i Bagdad kommer de interne flyktningene langt ned på prioriteringslisten. Mange har liten sympati med dem, og dermed blir det lettere å se en annen vei. En annen lokal kurdisk aktivist, som selv betalte prisen for IS sitt nærvær, frykter at det han beskriver som «kanskje en forståelig manglende sympati» vil føre til en situasjon som vil skade dem alle.

– De fleste av disse menneskene var tilknyttet IS på en eller annen måte. Men nå går de for å leve i ruiner. Mange kommer til å bli terrorister igjen bare på grunn av den ekstreme fattigdommen de vil leve i. I praksis kommer mange til å bli del av IS sine soveceller, sier han.

Alam Saleh, en forsker på regionen tilknyttet Det nasjonale australske universitetet i Canberra, advarer også mot stengningen av leirene, men sier at kun et fåtall av flyktningene hadde IS-tilknytning.

– Å stenge leirene vil destabilisere området. Noen få av flyktningene kan ha vært tilknyttet radikale islamistiske grupperinger eller kriminelle grupper. Men nå vil vi få en atmosfære der IS igjen vil kunne rekruttere, sier Saleh til Dagsavisen.

Les også: – Før var det bare spesielt interesserte som var opptatt av pest og verdens undergang (+)

Europeiske statsborgere

Nour, en lokal aktivist, advarer mot tendensen til bare å redusere folk til å være medlem av IS eller ikke, og hun har også noen ord å si til europeiske regjeringer.

– I leirene er det alle slags mennesker, som kvinner som har mistet sine ektemenn, og de er vanlige sivile. Dette er ikke bare slektninger til IS-medlemmer. Og europeiske land må ta hjem sine statsborgere som var med i IS. Hvorfor lar dere de være igjen i Irak? Det er ikke rettferdig, sier hun.

Anne Mitaru fra Redd Barna er ikke bare bekymret for flyktningene, men hele Midtøsten.

– Få bryr seg om Irak i dag, interessen har forsvunnet. Men det vil ta lang tid å få forsoning og sørge for at noe lignende aldri vil skje igjen. Og en må huske at Irak er et viktig land i Midtøsten, og dets stabilitet er avgjørende. Men folk ønsker bare fred nå.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen