Verden

Frykter krigen i Etiopia kan ende med etnisk rensing

Konflikten i Etiopia påvirker hele regionen, og flere tusen har flyktet. – Det er en veldig alvorlig situasjon, sier forsker Lovise Aalen.

– Etiopia er i en veldig alvorlig situasjon nå, sier forskningsleder Lovise Aalen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

4. november ga Etiopias statsminister Abiy Ahmed ordre om en militæroffensiv i Tigray-regionen nord i landet. Bakgrunnen var et angrep mot en militærbase, som statsministeren anklaget Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) for å stå bak. TPFL har avvist alt ansvar.

Kampene nå står hovedsakelig mellom den etiopiske sentralregjeringen og delstatsmyndighetene i Tigray-regionen. Også nabolandet Eritrea er trukket inn, etter at det ble avfyrt raketter mot hovedstaden Asmara. 

– Abiy Ahmed sier det er en begrenset lov og orden-operasjon for å bli kvitt TPFL, og at de vil trekke seg tilbake når det er gjort. Men det går ikke. Krigen har satt i gang så mange store prosesser som det ikke går an å hindre at utvikler seg videre. Det gjør situasjonen alvorlig, både i Etiopia og internasjonalt, sier forsker Aalen, som har Afrikas horn som sitt spesialfelt.

Les også: Uro og konflikt på hjemmebane for Etiopias statsminister (+)

Regionale konflikter

Etiopia består av ti regioner, og huser rundt 90 ulike etniske grupperinger. Siden landets militærdiktatur ble felt i 1991, har regionene, som er basert på etnisitet, hatt stor grad av selvstyre.

Det var det ventet at Abiy Ahmed ville videreføre da han kom til makta i 2018, etter at den tidligere Tigray-dominerte regjeringen gikk av etter massive protester. TPFL hadde dominert det gamle regjeringspartiet siden 1991, og Lovise Aalen ved CMI beskriver det som et autoritært og undertrykkende regime.

Abiy begynte i fjor å snakke mer om etiopisk enhet og sentralisering av makt. Han har møtt motstand fra flere, også blant sine egne, som ikke alle ønsker et sterkere fokus på nasjonal identitet.

Siden 2018 har etniske konflikter og uro økt i styrke og omfang. Konflikter som hadde blitt lagt under lokk tidligere, har blusset opp igjen. 

Les også: Fredsprisvinner presset etter voldsbølge i Etiopia

Frykter etnisk rensing

Konflikten nå er basert på to store spørsmål, sier Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, til VG: Hva er Etiopia, og hva skal det være?  

Tronvoll har studert forholdene i Etiopia i 30 år, og han frykter den økte etniske spenningen det har kommet meldinger om.

– Etiopia er et land med et krigsherdet folk, med store motsetninger og etniske spenninger. Jeg frykter at dette kan utvikle seg til en langvarig krig, etnisk rensing og innbyrdes fiendebilder man ikke kan bryte ned, hvis ikke føderalregjeringen aksepterer forhandlinger og politisk dialog, sier Tronvoll til VG.

Aalen deler Tronvolls frykt om at det kan ende med etnisk rensing. Ifølge Amnesty International kan flere hundre sivile være drept i en massakre i Tigray-regionen i starten av forrige uke, og vitner har anklaget TPFL-vennlige styrker.

TPFL har avvist all innblanding.

FILE PHOTO: Ethiopians who fled the ongoing fighting in Tigray region prepare to cross the Setit River on the Sudan-Ethiopia border in Hamdait village in eastern Kassala state, Sudan November 14, 2020. REUTERS/El Tayeb Siddig/File Photo

Etiopiere som har flyktet fra kampene i Tigray-regionen, forbereder seg på å krysse elva Tekezé på grensa mellom Etiopia og Sudan. Foto: El Tayeb Siddig/Reuters/NTB

Aalen sier det foreløpig er mye usikkerhet rundt hvem som står bak, men at det er en del av et mønster. Ikke bare i Tigray, men også i Oromia-regionen har det vært angrep. Da var det mot amhara-folket, som var den gamle eliten i landet. Selv om det nå kanskje ikke er snakk om konkret etnisk rensing overfor befolkningen i Tigray, har de tidligere sett angrep mot tigreanere som gruppe, sier Aalen.

– De symboliserte TPFLs undertrykkelse. Det er nok noe vi kommer til å se mer av, dessverre, fortsetter hun.

FN har bedt om full gransking av mulige krigsforbrytelser etter rapportene om drap på sivile. 

Spres videre

Det som utspiller seg i regionen er verdens største konvensjonelle krig akkurat nå, ifølge Tronvoll til NTB.

Det kan bli verdens største humanitære krise, og Etiopia-eksperten har sagt at han ikke så noen snarlig løsning på konflikten. Over seks millioner innbyggere bor i Tigray-regionen, som nå er avsperret. 

Nabolandet Eritrea er for lengst dratt inn i konflikten. Etiopiske styrker har brukt eritreisk jord for å trekke seg tilbake, og TPFL mener derfor at Eritrea er et legitimt mål i denne krigen, sier Aalen.

TPFL har hevdet at de har bombet flyplassen og innenriksministeriet i Eritreas hovedstad Asmara. Aalen understreker at det som med alt annet i denne krigen er vanskelig å få verifisert all informasjon, men at det har vært avfyrt raketter fra Tigray og inn i Eritrea.

I vest grenser regionen mot Sudan, og flyktninger har allerede krysset grensa fra Etiopia i titusentall. Det legger økt press på et allerede sårbart land.

Ethiopian refugees gather in Qadarif region, easter Sudan, Monday, Nov. 16, 2020. The U.N. refugee agency says Ethiopia's growing conflict has resulted in thousands fleeing from the Tigray region into Sudan as fighting spilled beyond Ethiopia's borders and threatened to inflame the Horn of Africa region. (AP Photo/Marwan Ali)

Etiopiere samles i Qadarif-regionen i Sudan etter å ha flyktet fra hjemlandet. Foto: Maewan Ali/AP/NTB

Les også: Stadig nye konflikter truer Midtøsten (+)

Sudan kan avgjøre

Eritrea på den ene sida, og Sudan og Egypt på den andre, har vært i konflikt siden byggingen av den omstridte gigantdammen GERD, eller Den store etiopiske renessansedammen, startet. Egypt og Sudan hevder begge at demningen utgjør en eksistensiell trussel for både jordbruk og drikkevannsforsyningene i de to landene.

– Sudan er i allianse med Egypt, og de ønsker ikke at Etiopia skal bruke den store dammen. Strategisk sett kan det spekuleres på om Sudan har større interesser av å støtte TPLF, ikke etiopiske myndigheter. Men det er ikke noe helt konkret tegn på det ennå, sier Aalen.

Les mer: Forhandlingene om hvordan verdens lengste elv skal flyte, har brutt sammen. Igjen.

Sudan vil kunne avgjøre utfallet av krigen, skriver magasinet Foreign Policy. Sudans reaksjon avgjør: Enten kan det forbli en lokal konflikt, eller et omfattende regionalt inferno.

Somalia påvirkes også av krigen, ettersom Etiopia nylig trakk flere tusen soldater ut av landet, skriver Bloomberg. Styrkene bidro i kampen mot islamistgruppa al-Shabaab, som har gjennomført en rekke selvmordsangrep i Somalia de siste årene. De etiopiske soldatene forflyttes for å bidra i offensiven mot Tigray-regionen, ifølge flere kilder med kjennskap til saken.

I tillegg har Tyrkia og Israel store interesser i området, har Tronvoll sagt til NTB.

Les også: Etter nobelprisen: – Eritrea er fortsatt et brutalt diktatur (+)

– Fredsprisen kom for tidlig

I 2019 ble Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris, blant annet for fredsavtalen med nabolandet Eritrea. Aalen omtalte i fjor prisen som et modig valg, men hun hadde sine forbehold. Han hadde lovet mye, men lite hadde i praksis skjedd. Lenge før krigen i Tigray-regionen hadde flere av lovnadene hans blitt satt på vent.

FILE PHOTO: FILE PHOTO: Ethiopian Prime Minister Abiy Ahmed speaks during a media conference at the Elysee Palace in Paris, France, October 29, 2018. Michel Euler/Pool via REUTERS/File Photo

Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Foto: Michel Euler/Reuters/NTB

– Han har tatt steg som har gjort at jeg har tenkt at fredsprisen nok kom for tidlig. Han har tatt en del valg der han kunne gå videre i det sporet han fikk anerkjennelse for, men så har han heller tatt mange steg som styrker hans personlige maktbase og kanskje ikke når ut med kompromisser. Opposisjonen sitter igjen i fengsel og journalister er i økende grad fengslet i det siste. Det er mange ting som går i feil retning, sier Aalen.

Les også: – Nobelprisen kan gjøre det vanskeligere å få fred

Mer fra Dagsavisen