Verden

Trump kjemper mot gjeld, søksmål og etterforskning

Donald Trump nekter å erkjenne valgnederlaget, og frykten er nå at han velger den brente jords taktikk. Gjeld, søksmål og etterforskning truer i det fjerne.

Av Nils-Inge Kruhaug

Trump og hans støttespillere fastholder at de vil utfordre valgresultatet i rettsvesenet og har fremmet søksmål i flere delstater.

Flere av søksmålene er alt forkastet, men Trump og hans støttespillere har et håp om at ett eller flere av dem til slutt vil havne på bordet i amerikansk høyesterett. Seks av de ni dommerne der er konservative, og tre av dem er utnevnt av Trump selv.

Høyesterettsjustitiarius John Roberts var i 2000 advokat for George W. Bush og med på å bringe det omstridte Florida-valget inn for høyesterett.

Som høyesterettsjustitiarius har han imidlertid flere ganger stemt sammen med domstolens liberale dommere, og han er ifølge kjennere motstandere av å gjøre domstolen til et partipolitisk redskap for Republikanerne.

USAs nasjonale valgkommisjon har slått fast at valget gikk riktig for seg, det samme har de utenlandske valgobservatørene og delstatene der Trump hevder at det foregikk systematisk valgjuks.

Trump fikk nesten 5 millioner færre stemmer enn Joe Biden, og de færreste tror derfor at USAs høyesterett vil omstøte valgresultatet.

Les også: Tidligere stabassistent påstår: Melania Trump «teller ned til skilsmissen»

Brent jords taktikk

Lite tyder på at Trump vil erkjenne nederlag, og frykten er at han velger den brente jords taktikk fram mot 20. januar, da Biden overtar.

– Det er lett å forestille seg at han nå jobber på spreng med å skape kaos, sier jussprofessor Lawrence Douglas, til Boston Globe. Han skrev nylig boken «Will He Go?» om Trump.

– Jeg regner ikke med at Trump og hans tilhengere vil forsvinne stille inn i natten, sier professor Martin S. Flaherty ved Fordham Law School.

Han tror Trump vil gjøre alt for å så tvil om Bidens valgseier, og at han kan komme til å la hodene rulle innen embetsverket og sparke alle som ikke støtter ham.

Trump kan også utstede presidentordrer, men vil neppe få Kongressen med på større krumspring.

Les også: Fox News: Trump kan erkjenne nederlag hvis han ikke når fram i rettsvesenet

Benåder seg selv?

Flaherty tror også at Trump vil benytte seg av retten til å benåde en rekke av sine straffedømte allierte og utelukker heller ikke at han som den første amerikanske president i historien vil utstede en generell benådning av seg selv for å sikre seg mot framtidig straffeforfølgelse.

Da Richard Nixon ble tvunget til å trekke seg som president, ble han benådet av etterfølgeren Gerald Ford som dermed sikret Nixon mot framtidig straffeforfølgelse.

Slike benådninger dekker imidlertid bare brudd på føderale lover, ikke søksmål fremmet i delstatene, ifølge Politico.

Lers også: Biden jobber på spreng med å få i gang overgangen

Gjeld

Trump kan ha sterke personlige motiver, både for å klamre seg til makten og benåde seg selv. De neste fire årene må han blant annet nedbetale rundt 4 milliarder kroner i lån, flere av dem personlige lån fra utenlandske kreditorer.

Selvangivelsene hans, som New York Times nylig offentliggjorde, tyder på at Trumps økonomi langt fra er så blomstrende som han forsøker å gi inntrykk av, og at han kan får store problemer med å betjene lånene.

Søksmål og etterforskning

Det amerikanske justisdepartementet har som tradisjon å ikke straffeforfølge sittende presidenter, men når Trump forlater Det hvite hus, venter en rekke søksmål, blant annet fra en rekke kvinner som anklager ham for seksuelle overgrep.

To etterforskninger knyttet til mulig skatteunndragelse og økonomiske uregelmessigheter vil også bli gjenopptatt med full styrke, og ifølge juridiske eksperter er anklagene så alvorlige at de kan resultere i fengselsstraff.

Den ene etterforskningen dreier seg om utbetalingen av 1,2 millioner kroner til pornostjernen Stormy Daniels før valget i 2016, angivelig for at hun skulle holde tett om et forhold til Trump.

Pengene ble utbetalt av Trumps daværende advokat Michael Cohen, som ble dømt til fengsel, mens den føderale domstolen identifiserte Trump som medsammensvoren. Saken mot ham blir derfor gjenåpnet når han ikke lenger er president.

Eksil?

Jussprofessor Jack Goldsmith ved Harvard Law School er usikker på om Trump faktisk kan benåde seg selv før han forlater Det hvite hus.

– Justisdepartementet har uten å ha analysert dette antydet at presidenter ikke kan benåde seg selv, men eksperter er delt i synet på dette, sier han til Boston Globe.

Trump kan imidlertid unnslippe straffeforfølgelse ved å forlate USA, noe han tidligere har antydet at han kom til å gjøre dersom han tapte valget. Hva som da kommer til å skje, avhenger av hvilket land han flykter til.

– Det er da utleveringsavtaler som avgjør, sier Goldsmith.

Kommentar: Amerikansk demokrati minutt for minutt

Stiller på nytt?

Hva Trump ellers kan finne på, spekuleres det heftig om, men ingen tror han vil forsvinne fra offentligheten.

I teorien kan ha stille til valg igjen om fire år, men det er høyst usikkert om Republikanerne da vil ha ham som kandidat.

Bildet han i alle år har tegnet av seg selv, som suksessrik og uslåelig, er i manges øyne nå erstattet av et bilde av en taper, konstaterer Politico.

Han kan imidlertid finne på å danne et nytt parti eller gå tungt inn i en eller flere konservative medier, både i et forsøk på å forbli politisk relevant, og for å holde seg flytende økonomisk.

Les også: Biden – den joviale politiske ringreven

Medienettverk

Flere medienettverk kan være aktuelle, blant dem Newsmax, som eies av vennen Chris Ruddy.

Trump lovpriser også ofte One America News Network, og et tredje alternativ kan være Sinclair Broadcasting, som eier TV-stasjoner over hele USA.

Trump-biografen Michael D’Antonio er overbevist om at Trump vil skaffe seg en medieplattform for å bli hørt og sett, noe han planla alt i 2016 da han regnet med å tape for Hillary Clinton.

Mannen som aldri har lagt skjul på sin forakt for tapere, kommer neppe til å gjenoppta realityserien «The Apprentice», der han ble kjent for frasen «du har sparken».

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen