Verden

Effektiv vaksine mot trumpisme

Fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet er viktigere enn noensinne, skriver vår spaltist Hannah Gitmark.

Der vi fremdeles mangler en vaksine mot korona, har vi en som virker mot spredning av                           populisme og for samling: nemlig fagbevegelsen, skriver Hannah Gitmark. Bildet viser vektere i streik. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Jeg etterlater mine barn dette diktet For at de skal lære å elske vindene, havet, Den søte lukten av stor kjærlighet, – og fagforeningene. Uten dem hadde vi ingenting.

Jeg får alltid klump i halsen når jeg leser Stig Holmås «Dikt til mine barn». Men hyllesten av fagbevegelsen gir ikke bare nostalgi og minner om en svunnen tid.

Den representerer beinhard realpolitikk.

Forrige uke ble vi vitne til et amerikansk valg langt jevnere enn de fleste spådde i forkant. For mange av oss her i Europa er det vanskelig å forstå hvordan nesten et halvt land på ny kan velge en populistisk lystløgner med diktatoriske tendenser. Analysene av hvorfor, er omtrent like mange som antallet amerikanske velgere.

Les også: – Lønnsforskjeller gjør noe med motivasjonen

At en del av svaret ligger i de stadig økende økonomiske forskjellene, er imidlertid hevet over enhver tvil. Den pågående koronapandemien har gjort vondt verre, og de økonomiske forskjellene mellom amerikanerne enda større og tydeligere. Som i Norge er det dem med de smaleste skuldrene som har båret den tyngste børen gjennom krisen.

Det har skapt et dypt splittet samfunn.

Slik splittelse bidrar til uro. Som vi viser i Agenda-notatet «Populistisk vind i Europa», har misnøyen i Europa som i USA økt etter finanskrisen i 2008.

Den er sterkest i arbeiderklassen, som ofte kalles globaliseringens tapere. Teknologi og automatisering reduserer behovet for ufaglært arbeidskraft, og fri flyt av tjenester og arbeidskraft skaper hardere konkurransevilkår for den tradisjonelle arbeiderklassen.

Dette ser vi også i Norge. Selv om landet som helhet oppnår stor økonomisk gevinst ved internasjonale samarbeid som EØS, opplever mange press på sine lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsutviklingen for dem som tjener minst i Norge har stått stille de siste årene, og deler av arbeidslivet preges av ulovlige og uholdbare arbeidsforhold.

Mange føler seg dessuten lite hørt, sett og representert.

Les også: Biden oppildner til samling og enhet

Det skaper ikke overraskende misnøye, som kan bidra til å øke oppslutningen om proteksjonistiske og populistiske bevegelser, som kommer med enkle løsninger på komplekse spørsmål og setter grupper opp mot hverandre. Flere studier viser sammenheng mellom opplevd ulikhet og tro på konspirasjonsteorier og ekstreme ideologier, der vi klynger oss til oppfatninger av verden slik vi ønsker den skal være, framfor slik den er.

Med andre ord: ulikhet deler oss, kløyver oss inn i leire og fører til en «oss mot dem»-tankegang.

På sikt ødelegger det tilliten vår til hverandre, og undergraver et sunt og velfungerende samfunn. Polariseringen i Norge er langt fra like sterk som i USA eller i enkelte andre europeiske land. Tilliten og institusjonene vi har er fortsatt sterke, men det er viktig å huske at dette er sårbart og noe som ikke kan tas for gitt.

Les også: Thomas Seltzer: – Den amerikanske draumen står sterkare i Norge enn i USA

Her slutter de dårlige nyhetene.

For der vi fremdeles mangler en vaksine mot korona, har vi en som virker mot spredning av populisme og for samling: nemlig fagbevegelsen.

For det første fordi den fremmer arbeidstakernes interesser og bidrar til at den enkelte får nyte godt av trygghet og sikkerhet. Videre fordi den virker effektivt mot økonomisk ulikhet når de gjennom kollektive oppgjør sikrer at lønnsforskjellene mellom arbeidstakere er jevne, og at verdiskapingen fordeles jevnt mellom arbeidstakere og kapital, og i tillegg sørger for rettferdige omstillingsprosesser i arbeidslivet.

Men også indirekte bidrar fagbevegelsen til å demme opp for polariseringstendenser som preger store deler av den vestlige verden i dag. Det organiserte arbeidslivet styrker representasjonen og gir arbeidsfolk en plass ved bordet der beslutningene fattes.

Fagforeningene våre bidrar til maktspredning når de motvirker den politiske og økonomiske innflytelsen de rike ellers ville hatt.

Det slutter ikke der.

Les også: Kraftig ut mot «billig-fagforening»: – Frykter ungdom blir lurt inn i noe som grenser til svindel

Fagbevegelsen fungerer også som motvekt mot polariserende tendenser og splittende verdidebatter gjennom å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og politiske preferanser i interessefellesskap på tvers av både sosial, etnisk og politisk bakgrunn, der en høyt utdannet kunnskapsarbeider og en produksjonsarbeider har felles sak.

De er dessuten en viktig integreringsarena. Slik vi skriver i notatet «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid» er dette ikke minst avgjørende i møte med økt etnisk mangfold i Norge. Fagbevegelsen inkluderer innvandrere i sosiale felleskap på arbeidsplassen, og inkluderer dem dessuten i det samme rettighetsfelleskapet som den norske modellen representerer.

Fagforeningene spiller med andre ord en avgjørende rolle for å ivareta den samfunnsmodellen vi hylles for internasjonalt, og er en viktig del av demokratiet og fungerer som et lim i samfunnet.

På denne måten er den en effektiv vaksine mot polarisering og populisme.

Les også: – Folk er redde, og føler at alle endringer skjer på deres bekostning (+)

Dessverre er ikke vaksinen like tilgjengelig for alle. I USA er fagbevegelsen omtrent utradert. Knapt 10 prosent er medlem i en fagforening, og kollektive forhandlinger er lite utbredt. Å utradere amerikansk fagbevegelse var politisk villet, og et av president Ronald Reagens sentrale politiske prosjekter. Vanlige folk i USA betaler fortsatt prisen. I Norge har fagbevegelsen heldigvis fremdeles avgjørende betydning, men også her har organisasjonsgraden falt.

Passer vi ikke på, kan modellen vår gå opp i limingen. Skjer det øker sjansen for en norsk Trump i framtida.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Hannah Gitmark

Hannah Gitmark

Fagsjef i Tankesmien Agenda