Fortsatt muligheter for Biden uten flertall i Senatet

Alt ser ut til å ligge til rette for at Joe Biden får flertall og blir USAs neste president etter en opprivende valgkamp og et thrillervalg, selv om stemmetellingen ennå pågår flere steder.

Spørsmålet er hva han i så fall vil klare å få til. Demokratene får flertall i Representantenes hus, selv om det krymper sammenlignet med før valget. Men målet om å overta Senatet ser fjernt ut. Fredag ettermiddag står begge partier med 48 senatorer, og fire seter gjenstår.

Det er særlig spenning i Georgia. Det kan ende med omkamp i januar om delstatens to senatsseter, ifølge The New York Times. Ingen av kandidatene har så langt fått minst 50 prosent av stemmene, noe som kreves for seier. Utfallet i Georgia kan avgjøre hvem som til slutt får flertall i Senatet.

I mellomtida er det et dypt splittet USA som skal gå videre, og Biden kan havne i samme situasjon som Barack Obama etter gjenvalget i 2012. To år seinere gikk Senatet i Republikanernes favør, og de stakk flere ganger kjepper i hjulene for Obamas politikk.

Tidligere president Barack Obama har drevet valgkamp for Joe Biden i år. Nå kan hans tidligere visepresident stå overfor de samme utfordringene i møte med Senatet. Foto: Marco Bello/Reuters/NTB

Les også: Flere krever valgreform i USA

Vil kunne få til lite

Beholder Republikanerne kontrollen vil Biden trolig kunne få til enda mindre enn hva han hadde håpet, ifølge Financial Times.

Det er isåfall ikke sjans for at han vil klare å avskaffe såkalt filibuster-taktikk i Senatet. Det er en framgangsmåte som hindrer at forslag kommer til avstemming og blir vedtatt ved å holde endeløse taler og innlegg.

Biden vil heller ikke klare å utvide USA med nye stater, som Puerto Rico og District of Columbia, eller utvide høyesterett med enda flere dommere. Hvis det åpner seg et sete i domstolen, der Republikanerne nå har flertall med seks mot tre, kan Senatets leder Mitch McConnell blokkere Bidens kandidat.

Senatet godkjenner blant andre presidentens utpekte til sentrale stillinger i administrasjonen og regjeringen. De har også makt til å stanse deler av presidentens politikk. 

Joe Biden og Mitch McConnell (bak i midten) i 2012. De to veteranene har både kranglet og inngått avtaler i løpet av lange karrierer. Nå kan de igjen måtte jobbe for enighet. Foto: Paul J. Richards/AFP/NTB

Les også: I disse statene står slaget nå – Biden har overtatt ledelsen i Georgia

Valgløfter og muligheter

Dagsavisen har tidligere skrevet hva Biden vil gjøre som president. I tillegg til å takle koronapandemien, skaffe jobber og få økonomien på beina igjen, har han som mål at alle amerikanere skal ha tilgang på god helsehjelp.

Han ønsker å bygge videre på og utvide Obamacare («Affordable Care Act» er det offisielle begrepet), som han var med på å innføre da han var visepresident, og som sikret at flere fikk tilgang til helsehjelp. Bedre utdanning, klimakamp, gjenreising av USAs posisjon i verden og bekjempelse av rasisme og ulikhet er andre viktige punkter.

Noe av det vil være mulig selv uten flertall i Senatet, skriver Max Ufberg i GEN, som er nettsida Mediums offisielle politikk- og kulturpublikasjon. Selv om Biden risikerer å stå overfor en presidentperiode der han må ty til presidentordrer for å få til det han vil. Presidentordrer brukes gjerne for å få gjennom politikk uten å først måtte få det vedtatt i Kongressen.

Ufberg skriver at Biden i løpet av sine første 100 dager som president kanskje kan:

* Få kontroll på pandemien. Biden har allerede lagt fram sin plan for hvordan det skal gjøres.

* Få fart på økonomien. En ny redningspakke er trolig prioritet, og Biden har gått inn for flere direkte utbetalinger.

* Ta grep internasjonalt. Biden vil at USA igjen skal bli en del av Parisavtalen og atomavtalen med Iran, og igjen støtte Verdens helseorganisasjon.

* Bygge opp et ødelagt statsapparat. En rekke føderale jobber har stått tomme under Trump. Biden kan jobbe for å få apparatet til å fungere igjen.

Gjennom presidentordrer vil han ha flere andre muligheter, men nettsida Slate understreker at det å styre USA på den måten ikke vil være enkelt.

Les også: «En kamp for nasjonens sjel», kaller Joe Biden det. Men hva er Bidens politikk, løfter og visjoner?

Radarparet? 

Mitch McConnell kan være nøkkelen for et Biden-presidentskap.

Biden og McConnell kan være USAs neste «power couple», eller radarpar, skriver Politico. Da Obama var president var Bidens tilbøyelighet til å inngå avtaler med McConnell en konstant kilde til irritasjon blant mer liberale krefter i demokratene. 

– Noen av demokratene sa «Joe vil alltid inngå en avtale». Og jeg tenker «Helt klart, det er jobben hans», sa den demokratiske senatoren Joe Manchin i et intervju torsdag.

Et flertall til Demokratene i Senatet med Chuck Schumer som leder, hadde vært å foretrekke for USAs antatte nye president. Men Biden og McConnell har vært kolleger i flere år. McConnell var den eneste av republikanerne i Senatet som deltok i begravelsen til Bidens sønn Beau i 2015.

– De har forhandlet om viktige ting før, sier den demokratiske senatoren Chris Coons fra Delaware.

Biden har sagt at selv om han har drevet valgkamp som demokrat, vil han styre som en president for hele USA. Presidentjobben i seg selv er ikke partipolitisk, har Biden sagt. 

Les også: Ekspert om Trumps søksmål: – Et alvorlig angrep på demokratiet

– Mer død

En splittet Kongress vil ikke bare gjøre Biden-suksess vanskelig, men også ha store ringvirkninger for resten av USA, skriver Slate. De ser tilbake til de økonomiske innstrammingene under Obamas siste seks år som president.

Den gang var det den konservative Tea Party-fløyen i Republikanerne som skapte utfordringer i Representantenes hus. Blant annet i form av konflikt om budsjettkutt og gjeldstaket, men også et forsøk på å oppheve helsereformen.

Da Republikanerne i 2014 fikk flertall i Senatet sørget McConnell blant annet for å blokkere de fleste av dommerne Obama utnevnte. Det inkluderte Merrick Garland, som Obama utpekte til høyesterett.

Joe Biden tok Mitch McConnell i ed i 2015. Foto: Susan Walsh/AP/NTB

Det var hard kamp om føderale midler, jobbveksten gikk treigt og nedgangstider rammet noen sektorer i Midtvesten.

«Se for deg en gjentagelse av det, bare med enda mer død», skriver Slate. 

McConnell har sagt at han er interessert i å få i stand en ny koronakrisepakke, etter at Trump i oktober stanset forhandlingene. Hvor mye penger som i så fall legges i potten, er ikke kjent. 

Les også: Siste nytt om valget i USA