Verden

Før valget i 2016 sa han at Trump ville vinne. Her er hva forskeren sier i år

Før valget i 2016 var forsker Hilmar Mjelde en av få som sa at Donald Trump ville vinne USA-valget. Her sier han hvem han tror vinner i år, og hvorfor.

De fleste var overrasket og mange var sjokkerte da Donald Trump vant valget i 2016. Eksperter og målinger hadde i overveiende grad pekt på Hillary Clinton.

Hilmar Mjelde var ikke overrasket. Faktisk hadde han i juni det året sagt at Donald Trump ville bli USAs 45. president. Sannsynligheten for det var 85.3 prosent, sa den daværende postdoktoren ved Universitetet i Bergen.

I år er han ikke like sikker – men han har også nå en vurdering av hvem som vil vinne valget i USA på tirsdag, og hvorfor. Mer om det lenger ned.

Les også: Biden leder – men dette er faktorene som gjør at Trump fortsatt kan vinne valget (+)

Derfor ventet han Trump-seier

– Før valget i 2016 var du en av få som sa at du trodde Trump ville vinne, basert på hva man vet fra historien i amerikansk politikk. Kan du kort forklare modellen du går ut fra?

– Kollega Gunnar Grendstad og jeg tok utgangspunkt i to enkle faktorer: At det normalt blir skifte etter to perioder med samme parti, og økonomiens tilstand. Dette tilsa republikansk seier, uavhengig av kandidat, sier Hilmar Mjelde til Dagsavisen. I dag er han seniorforsker ved NORCE forskningssenter.

Demokratene hadde i 2016 i åtte år hatt presidenten, Barack Obama.

Mjelde og kollegaen brukte en modell der de, ved å se på tidligere presidentvalg i historien, kunne regne ut den statistiske sannsynligheten for seier til det ene eller andre partiet. Modellen kom altså til 85.3 prosent sjanse for Republikanerne. Modellen tar ikke utgangspunkt i hvem kandidaten er, derfor så Mjelde for seg dette også i 2015, før Trump ble valgt som partiets kandidat.

– Implisitt i denne modellen er at presidentembetet er en stor ressurs når presidenten stiller til gjenvalg. Det skyldes at regjeringsslitasjen er lav etter kun fire år, og presidenten dominerer det politiske systemet, sier Mjelde.

– Vi ser imidlertid at den statistiske effekten av presidentembetet nesten har forsvunnet etter 2000-tallet, på grunn av politisk polarisering og få genuint uavhengige velgere. Presidentene blir gjenvalgt med mindre margin. Det så vi med Bush i 2004 og Obama i 2012. Så Trump vil ikke få samme «embetseffekt» som Ronald Reagan fikk i 1984 eller Bill Clinton fikk i 1996, sier han.

Les også: Personlige tragedier og 50 år i politikken: Dette er Joe Biden (+)

Valgkampen mindre viktig

Nå, like før valget, viser målingene i USA en nasjonal ledelse for Joe Biden på solide 7.5 prosentpoeng på gjennomsnittet av nylige målinger, og en gjennomsnittlig ledelse på 3.5 prosentpoeng for Biden i seks viktige vippestater, ifølge analysenettsiden RealClearPolitics. Analysenettstedet FiveThirtyEight beregner at Biden er favoritt til å vinne i 88 av 100 ulike valgresultatscenarioer.

– Din modell ser helt bort fra meningsmålinger og utviklingen i valgkampen – er ikke meningsmålingene hensiktsmessige når det gjelder å forutse vinneren?

– Det dreier seg om to likeverdige, men metodisk ulike prediksjonsmåter. Vår modell tar utgangspunkt i strukturelle faktorer som presidentembetet og økonomien. Premisset er at disse faktorene betyr mer enn kandidatene og valgkampens hendelser, som ofte «nuller hverandre ut», sier Mjelde.

– Modeller som ser på meningsmålingene fanger derimot opp alt som måtte røre seg i politikken og gir et øyeblikksbilde. De står ved valgkampens slutt så nære blinken at de kan ta på den, sier Mjelde.

Les også: Dette er vippestatene som kan avgjøre valget, og hvorfor 

Et annerledes-år

– Umiddelbart etter Trumps seier i 2016 sa du at du trodde Trump ville bli sittende i åtte år. Nå er vi få dager før valget. Hvem tror du vinner?

– Før koronapandemien ville jeg sagt at Trump ville blitt gjenvalgt, gitt den gode økonomien. Men pandemien er et såkalt eksternt sjokk som setter de vante lovmessighetene i vår modell ut av spill. Jeg er derfor veldig usikker i år – vi har ingen gode holdepunkter når vi ikke er i et normalår, sier Hilmar Mjelde.

Likevel har han et navn: 

– Vår modell tilsier nå at Biden vinner, gitt den økonomiske kollapsen. I år er nok meningsmålingene en bedre modell enn vår strukturelle, som altså er ment for normalår. Vi er ikke i et normalår nå, gitt pandemien. De amerikanske prediksjonsmodellene, av den typen vi bruker, spår også Biden-seier i år. Mer eksakt: Fem av syv slike modeller viser Biden-seier, basert på litt ulike faktorer, sier Mjelde.

Democratic presidential candidate and former Vice President Joe Biden speaks to a crowd of supporters during a drive-in rally at the Florida State Fairgrounds, Thursday, Oct. 29, 2020 in Tampa, Fla. (Luis Santana/Tampa Bay Times via AP)

At koronapandemien har hatt store økonomiske konsekvenser for amerikanere kan kanskje føre til Biden-seier. Foto: AP/NTB

Han forklarer at Trumps største problem, uansett prediksjonsmodell, er krisesituasjonen USA nå befinner seg i:

– Presidentens primære oppgave er nettopp å håndtere store nasjonale problemer, og Trump har mislyktes med det. Historien viser at presidenter som ikke håndterer kriser, straffes hardt. Det så vi med president James Buchanan på 1850-tallet, Herbert Hoover i 1932 og Jimmy Carter i 1980, sier han.

I motsetning til i 2016, da modellen altså viste 85,3 prosent sannsynlighet for Trump-seier, stoler ikke Mjelde på at modellen gir et treffende resultat i år, siden alt er så unormalt.

– Ja, vi er usikre på modellen vår, fordi vi bruker økonomiske tall fra andre kvartal, da økonomien hadde kollapset. Modellen tillegger da økonomien en uforholdsmessig sterkt effekt. Så derfor har vi ikke gått ut med noen prognose – vi har ikke gått ut med modellen heller, utover at jeg løselig omtaler den her, sier Mjelde til Dagsavisen.

Les også: Trumps løfter fire år etter: Hvordan gikk det med dem? 

Økonomi viktig

Kun to ganger etter andre verdenskrig har man sett unntak fra regelen om at et parti beholder presidenten i åtte år. I 1980 ble Demokratene kastet ut etter kun fire år.  Da var økonomien så dårlig at økonomien overkjørte regelen om at et parti blir sittende med presidenten i åtte år.

I 1988 så man det motsatte. Republikanerne hadde hatt presidenten i åtte år med Ronald Reagan, men økonomien var så bra at de fikk fire nye år, og George Bush senior kom inn. Fire år senere var økonomien i ferd med å bli dårligere, og regjeringsslitasjen var stor etter 12 år med samme parti. Bush senior ble kastet.

Årsaken til at økonomien er så viktig for velgerne i USA, er at landet ikke har en velferdsstat, mener Mjelde. Konsekvensen er at velgerne er enda mer sårbare for svingninger i økonomien enn for eksempel i Norge.

Nå gjenstår det å se hvor mye den dårlige økonomien som følge av koronapandemien slår ut mot Trump – hvorvidt den slår ut sterkere enn «regelen» om at et parti får to perioder på rad.

– Når et analysenettsted som FiveThirtyEight beregner at Biden er favoritt til å vinne i 88 av 100 valgresultatscenarioer, hvor mye lit skal vi feste til det?

– Trump har en yatzykast-sjanse til å få en 1’er eller 6’er. Media kommuniserer ikke i stor nok grad den usikkerheten FiveThirtyEight selv opererer med, sier Hilmar Mjelde.

Les også: Dette vil Joe Biden gjøre hvis han blir president

Den lange valgkampen i USA er endelig i innspurten. I podkasten «2020» hører du hvordan ekspertene i AmerikanskPolitikk mener alt ligger an nå, kun dager før valget 3. november. «2020» lages i samarbeid med Dagsavisen: