En advarsel fra Midtøsten til Frankrike

ISRAEL (Dagsavisen): I Midtøsten har man sett det mange ganger: Ekstremister slår til mot kjente samfunnsaktører, ofte voldelig. Og sakte, men sikkert ble det offentlige rom mer og mer begrenset. Mange ble redd for å snakke.

Statsviter Amr Adly ved Det amerikanske universitet i Kairo, sier at Frankrike og kanskje Europa vil bli satt på prøve etter at Samuel Paty, en fransk historielærer, ble halshugget sist fredag. Han hadde tidligere i oktober vist fram Muhammed-karikaturer fra tidsskriftet Charlie Hebdo i en time om ytringsfrihet.

– Det er klart at mange ikke vil tørre å si noe lenger. Det dette handler om er selveste ytringsfriheten, sier Adly til Dagsavisen.

Millioner av egyptere kjenner fenomenet så altfor godt.

Noen år etter at Naguib Mahfouz, den egyptiske Nobel-prisvinneren i litteratur, ble knivstukket av en islamist utenfor sitt hjem i Kairo, møtte Dagsavisen ham i hans leilighet ved Nilen.

– Islamistene vil aldri ta over her, sa han selvsikkert.

– Hvorfor? Jo, for egyptere liker en god latter, vi har en altfor godt utviklet humoristisk sans, sa Mahfouz da til Dagsavisen.

Islamisten som knivstakk Mahfouz hadde aldri lest boken han var så forarget over. Men forfatteren tok feil. Noen år etter hans død, valgte flertallet av egypterne i 2012 en islamistisk politiker fra Det muslimske brorskapet til å lede landet.

Les også denne: Nye toner i arabiske medier etter fredsavtaler med Israel (+)

Bruker religionen

I dag har militærregimet igjen kontrollen i Egypt, men også det bruker nettopp religionen til å undertrykke ytringsfriheten. Hvis for eksempel en forsker stiller spørsmål ved Koranen, vil det sekulære regimet slå hardt ned på fenomenet, og dermed ytterligere begrense ytringsfrihetens spillerom, og samtidig vinne gunst blant konservative muslimer.

– En forskjell mellom situasjonen i Europa og i de fleste arabiske land er at ytringsfriheten er beskyttet i grunnloven i Europa, sier Adly.

Adly advarer mot å framstille islamistisk vold i Europa som et fenomen importert fra Midtøsten.

– Dette er jo først og fremst et lokalt problem som har med marginalisering å gjøre. De fleste i Frankrike som står bak islamistisk-inspirert vold er fransk-fødte. Mange av ekstremistene er ikke en gang religiøse, de er bare ekstreme, sier Adly.

Les mer: Franske myndigheter: Det ble utstedt fatwa mot lærer som ble halshogd 

Historie med undertrykking

Den 18 år gamle utpekte gjerningspersonen i Paris var født i Moskva av foreldre med tsjetsjensk bakgrunn. Vi i Vesten hører ofte om konsekvensene av vestlig imperialisme i Midtøsten, men det er langt sjeldnere at Sovjetunionen og Russlands møte med den islamske verdenen vekker samme oppsikt.

Men også her ser man en historie preget av undertrykking. Hele seks av de 15 republikkene i Sovjetunionen hadde et muslimsk flertall, inkluderte blant annet Aserbajdsjan og Usbekistan.

Det sekulære Sovjetunionen slo hardt ned på islam, og moskeer ble gjerne omgjort til store lagerlokaler.

Mens stater under vestlig kontroll gjerne fikk sin uavhengighet i årene etter andre verdenskrig, måtte muslimer under kommunistisk styre vente til Sovjetunionen falt i 1991. Omstillingen utløste en nygammel søken etter egen identitet. Islam ble et naturlig bindingsledd. Tsjetsjenia forble derimot en del av Russland etter at president Vladimir Putin i 1999 teppebombet hovedstaden Groznyj til opprørsstyrkene ga seg.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Frykter islamisme

Nettopp frykten for at ekstrem islamisme skal spre seg inn i Russland blir fortsatt i dag framholdt av eksperter som en av grunnene til at president Putin involverte seg i konflikten i Syria.

Ifølge Vera Kaplan, en ekspert på Moskvas utenrikspolitikk, har Russlands Syria-politikk et klart innenrikspolitisk mål.

– Russland ser på Syria som egen bakgård, og Putin sier at hvis vi ikke bekjemper islamistene i Syria, vil vi måtte bekjempe dem hjemme i Russland, sier hun til Dagsavisen.

Men Kaplan tror Russlands harde linje kan ha slått tilbake som en bommerang.

– Høyprofilangrepet som i Paris er langt i fra det eneste utført av en tsjetsjener, også Boston-bomberen var derifra, minner hun om, og sikter til Dzhokhar Tsarnaev, som i 2013 utløste en bombe under et maratonløp i den amerikanske byen.

Nå, i motsetning til for bare få år siden, er Putins valgmuligheter mer begrenset, tror hun.

– Putin ser det som skjer i Hviterussland, det er krig i Aserbajdsjan, og demonstrasjoner i Tadsjikistan, og et nytt Ukraina kan han ikke tillate seg. Det er uro flere steder. Putin liker klare valg, og det har han ikke. Hvis han for eksempel tar skritt mot islamistene vil det kunne sees som om han går Europas ærend, og det vil han ikke. Trolig er det å holde en lav profil hans beste alternativ i dag, sier hun.