Verden

Fem år etter er flyktningene i Tyskland rimelig godt integrert

Fem år etter at statsminister Angela Merkel åpnet Tysklands dører for hundretusener av flyktninger, viser undersøkelser at de fleste er rimelig godt integrert.

Rundt halvparten av de nesten 900.000 asylsøkerne som kom til landet i 2015, mange av dem fra krigsherjede Syria, Afghanistan og Irak, er nå i arbeid, ifølge Tysklands Institutt for arbeidsforskning (IAB).

Migrantene har lyktes rimelig godt med å finne arbeid i Europas største økonomi, sier IABs migrasjonsekspert Herbert Brücker.

Mange jobber i hotell- og restaurantbransjen, sikkerhetstjenester, rengjøring og eldrehjem og fyller dermed gapene i Tysklands arbeidsmarked.

Koronapandemien har imidlertid rammet også dem og bremset den positive trenden noe. Mange av dem jobber i sektorer som er hardest rammet av restriksjoner og sårbare for permitteringer.

En annen studie gjort av det økonomiske instituttet DIW viser også at integreringen av asylsøkerne er på rett spor, men at mer trengs å gjøres for migranter med lav utdanning og kvinner, som ofte har barn de må passe.

Polarisering

Den store strømmen av mer enn en million flyktninger i 2015 og 2016 førte imidlertid til dyp polarisering i Tyskland.

Mens mange engasjerte seg i å ønske dem velkommen og siden i undervisning og andre tjenester for dem, reagerte andre sterkt mot Merkels liberale linje.

Raseri over flere høyprofilerte forbrytelser som migranter sto for, bidro til framveksten av det høyreradikale antiislamske Alternativ for Tyskland (AfD), som i 2017 vant sine første mandater i Forbundsdagen.

AfDs støtte har den siste tiden falt ettersom migrantspørsmålet er kommet i bakgrunnen for koronapandemien.

Les også: Unni (68) om den lange veien tilbake til livet etter covid-19 (Dagsavisen+)

Mindre bekymring

«Tyskerne er generelt mindre bekymret for innvandring nå, men migrantenes bekymring for rasisme har økt», skriver DIW og viser til at migrantene har liten tillit til politiet.

Merkel sa i et intervju i forrige uke at hun ville gjøre det samme igjen som hun gjorde i 2015, da hun sa «Wir schaffen das» – Dette klarer vi.

– Når folk står på den tysk-østerrikske grensa eller den ungarsk-østerrikske grensa, må de behandles som mennesker, sa hun.

En nylig offentliggjort meningsmåling viser at hun ikke tapte på saken i det lange løp. 71 prosent er fornøyd eller svært fornøyd med hennes innsats, noe som også skyldes hennes faste håndtering av koronapandemien.

Språket avgjørende

For mange migranter er det å lære tysk den raskeste veien til å bli akseptert i landet.

Bare 1 prosent av flyktningene hadde godt kjennskap til tysk da de kom, sier Brücker. Men fem år etter snakker rundt halvparten av dem tysk relativt flytende, mens ytterligere en tredel snakker på et middels nivå.

Brücker sier det er viktig at ikke restriksjonene på grunn av koronapandemien hindrer flyktningenes tilgang til språkundervisning, fordi dette er avgjørende for integreringen.

Fyller tomrom

Om man ser framover, mener Brücker at flyktningene spiller en stadig viktigere rolle i tysk økonomi siden de bidrar til å kompensere for en stadig eldre befolkning.

– Vi er midt i et demografisk skifte, sier Brücker. Bare i fjor sank antall tyskere i arbeidsfør alder med 340.000 personer.

– Denne trenden vil bare fortsette når babyboomerne begynner å pensjonere seg, sier Brücker og viser til at den eneste måten Tyskland med sine lave fødselstall kan kompensere for dem som pensjoneres, er gjennom innvandring.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen