Midtøsten splittet i synet på Trump

JAFFA (Dagsavisen): USAs utenriksminister Mike Pompeo er i disse dager på rundreise i Midtøsten i håp om å fremme nok en historisk fredsavtale mellom Israel og et arabisk land, etter at De forente arabiske emirater tok det historiske skrittet tidligere i måneden.

USAs utenriksminister Mike Pompeo på besøk hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem mandag. Foto: NTB scanpix

Det republikanske partiet, som nå holder sitt landsmøte i North Carolina, legger opp til å gjøre Midtøsten til et sentralt tema i valgkampen. Nikki Haley, USAs tidligere FN-ambassadør, gikk under landsmøtet så langt som å advare at skulle demokratenes Joe Biden vinne, vil en rekke «drapsmenn og diktatorer» bli tilfredse.

– Joe Biden er godt nytt for Iran og Den islamske staten, sa hun.

Nikki Haley talte under republikanernes landsmøte. Foto: NTB scanpix

Ønsker Trump

Tross de harde ordene, er det ingen tvil om at Trump har ledet en helt annen Midtøsten-politikk enn hans forgjenger Barack Obama, og antakelsen i Midtøsten er at Biden vil fremme en mer Obama-liknende kurs.

Iran blir da det landet i Midtøsten som kanskje mest ønsker en ny president i Washington. De amerikanske sanksjonene kan knekke den iranske økonomien, og skulle Biden gjenopplive atomavtalen med Iran, vil trykket forsvinne. En akademiker i Teheran som Dagsavisen snakket med tirsdag, overrasket imidlertid da han sa at mange i Iran faktisk likevel ønsker Trump.

– Folk har mistet så mye tro på regimet at de ikke ønsker noe som vil kunne styrke det. Så mange her foretrekker Trump, for da vil presset mot regimet bli opprettholdt, sa eksperten, som ønsket å være anonym, som også selv må leve med sanksjonenes følger.

Les også: Avtale mellom Israel og Emiratene: Gjennombrudd eller flopp? (+)

Ingen tilnærming

Mens regimet i Iran er imot Trump, er regimene på den andre siden av Persia-bukta, som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain og Oman, blant de arabiske landene som ikke ønsker at Trump går.

De ønsker ingen amerikansk Biden-ledet tilnærming til Iran, noe de frykter bare vil styrke Irans grep om regionen.

Hicham Bou Nassif, en libanesisk statsviter, gjør et forsøk på å forklare hvorfor mange i Midtøsten foretrekker Trump:

– Iran er en hegemonisk makt i Syria, Irak og Libanon. Og Obamas politikk var å akseptere dette hegemoniet i Midtøsten i bytte mot iranske kompromiss i det beryktede atomprogrammet. Men prisen har da vært å svikte millioner av mennesker som kun ønsket å leve i fred og verdighet, noe som er det motsatte av det Iran tilbyr oss, forteller Bou Nassif i Beirut til Dagsavisen.

Så arabiske land nærmer seg Israel, ettersom landet framstår som militært sterkt i striden med Iran. Ingen av de arabiske landene som strekker ut en hånd til Israel er imidlertid demokratiske, og en kan lett mistenke at de arabiske statsoverhodene ikke nødvendigvis representerer folkedypet. Men James Zogby, en amerikansk-arabisk opinionsekspert, har i de siste 20 årene gjennomført meningsmålinger i det arabiske Midtøsten, og han er sjokkert over de raske endringene en nå ser i regionen.

– Mens Palestina alltid var en konstant faktor på toppen av dagsordenen i de fleste arabiske landene, er den arabisk-israelske konflikten i dag på bunnen av prioriteringene for folk i de arabiske landene, skrev Zogby denne uken i avisen Gulf News.

Les også: Libanon: – Vi har et desperat behov for mat

Dårlige nyheter

For palestinerne er dette dårlige nyheter. Etter at Trump i 2017 anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, brøt det palestinske lederskapet all kontakt med Trump-administrasjonen, og besluttet heller å vente til en ny president overtar i Washington.

Denne passiviteten har nå kostet palestinerne dyrt, mener flere ledende palestinere. Sufian Abu Zaida, et ledende medlem av Fatah, Abbas sin egen fraksjon, går hardt ut mot den palestinske presidenten.

– Vi palestinere må skjønne at vi ikke lenger er universets midtpunkt, og at den palestinske kampen, hvor hellig den enn er, ikke lenger er blant den arabiske verdenens viktigste kampsaker. Vi vil kun finne vår vei til frihet og en uavhengig stat etter at vi gransker våre metoder og vår forvridde virkelighetsforståelse, skrev Abu Zaida på det palestinske nettstedet Samannews.

I statsminister Benjamin Netanyahus Israel skulle en da tro at alt bare var fryd og gammen med den palestinske saken, svekket som den er. Men der vokser det fram en frykt for at Netanyahus nære allianse med det republikanske partiet vil svekke Israel, skulle Biden vinne.

Netanyahu blir anklaget for å ha ødelagt en av Israels aller viktigste historiske bragder - at Israel er blitt ansett som en såkalt «bipartisan issue» - at landet står over USAs partiskiller.

– Netanyahu har svekket Israel ved å gjøre landet til en kampsak mellom demokratene og republikanerne. Han trakk seg også unna jødene i USA, som i overveldende grad stemmer demokratene, for heller å alliere seg med evangelistene, sier Alon Pinkas, en tidligere israelsk toppdiplomat, til Dagsavisen.

Også Biden er pro-israelsk, men Israel har i dag store problemer med å bygge broer til den yngre generasjonen av demokratiske ledere. Historisk sett har Israel alltid stått nærmere det demokratiske partiet, mens det republikanske gjerne sto de arabiske Gulf-statene nærmest.

Vil fortsette jerngrepet

Slik går skillelinjene på kryss og tvers i Midtøsten. Men er det én stat som ønsker seg Trump, kun for å kunne fortsette å holde et jerngrep over egen befolkning uforstyrret, så er det Egypts president Abdel Fatah al-Sisi. Kurderne, derimot, ønsker Trump bort i «menneskerettighetenes navn» - fordi han ga Tyrkia grønt lys til å gjennomføre en etnisk rensning i nordlige Syria.

– Trump har sydd puter under armene på Erdogan i Tyrkia. Og det er det vi som betaler for, sier Khawlah Khanekah, en irakisk-kurdisk analytiker, fortvilet til Dagsavisen.

Les også kommentar: Kappløpet for å dominere det nye Midtøsten