Verden

– Det har gått enda raskere enn jeg trodde det skulle

Vaksineekspert tror en koronavaksine vil kunne gis til folk flest i Norge tidligst sent på våren 2021, selv om en vaksine kan være godkjent til jul. Men arbeidet går svært raskt, sier hun.

En koronavaksine kan være godkjent til jul og de første dosene kanskje tilgjengelige på nyåret – det er gulroten helseminister Bent Høie la fram da han torsdag snakket om forhåpningene om en koronavaksine for Norge.

Ukentlig kommer det drypp av nyheter om ulike vaksineprosjekter som er i ferd med å testes ut verden over. Men hva betyr det i praksis for oss? Når vil en vaksine være tilgjengelig for folk flest?

Les også: – Alt tyder på at koronaviruset blir mindre farlig (+)

Veldig optimistisk

– Det har gått enda raskere enn jeg trodde det skulle, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

Hun var optimistisk da Dagsavisen intervjuet henne i mai, og ser enda lysere på det nå.

– Det er kjempegøy at man har fått til så mye på så kort tid. Jeg er veldig optimistisk og håpefull, mange vaksineprosjekter er kommet veldig langt. Så må man samtidig huske på at vaksinene kan bli stoppet på et hvilket som helst tidspunkt helt fram til godkjenning, sier Grødeland.

PhD-portrett. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM).

Gunnveig Grødeland, forsker ved Institutt for immunologi, Universitetet i Oslo. Foto: UIO

Hun tror tidskjemaet Bent Høie antydet er realistisk.

Men selv om de første tilgjengelige dosene faktisk skulle komme på nyåret, vil de neppe være for «folk flest» på det tidspunktet.

–  Det tar betydelig lenger tid. Jeg ser for meg at man først prioriterer helsepersonell, som en del av en internasjonal strategi. For oss andre i Norge er det ikke realistisk med januar 2021. Jeg tror senvåren 2021 er det aller tidligste tidspunktet som er aktuelt for den generelle befolkningen, skulle det skje før det må noe helt fantastisk og genialt ha skjedd. Høsten 2021 er derimot ganske realistisk. Det er ikke bare snakk om å produsere stort, man skal også ha utstyr og hender til å distribuere vaksinen, sier Grødeland.

Les også: Her sier kun halvparten at de helt sikkert vil takke ja til koronavaksine (+)

– Kan glede oss til jul

Helseminister Bent Høie håper altså at de første blant prioriterte grupper kan få den allerede på nyåret.

– De av oss som lengter etter neste ferie kan glede oss til jul.  Da nærmer vi oss sannsynligvis godkjenning av den første vaksinen. De første dosene kan i beste fall bli tilgjengelig på begynnelsen av nyåret, sa Høie på pressekonferansen torsdag.

Oslo 20200820. 
Helse- og omsorgsminister Bent Høie under en pressekonferanse om koronasituasjon.
Foto: Jil Yngland / NTB scanpix

Helseminister Bent Høie håper de første dosene kan være tilgjengelig på nyåret. Foto: NTB scanpix

EU inngikk tidligere i august en avtale med legemiddelselskapet AstraZeneca, som samarbeider med Universitetet i Oxford om utvikling av en koronavaksine. Det er en av vaksinekandidatene som har kommet lengst. Avtalen vil også gjelde Norge, som en del av EØS-samarbeidet.

– Det er en av vaksinene vi har forhåpninger om at kan bli tidlig godkjent. Så er det jo sånn at fra godkjenning skal man skalere opp produksjon og få til distribusjon. Så det er i løpet av neste år, altså i løpet av 2021, at vi ser for oss at vaksinen blir tilgjengelig og kan begynne å bli tatt i bruk i Norge, sa Høie.

Helsemyndighetene i Norge er nå i gang med å vurdere hva som skal være kriterier for hvilke grupper som først skal vaksineres, sa Høie.

– Dette vil avhenge noe av hvilke typer vaksiner som kommer. Men det er jo selvfølgelig slik at vi ikke kommer til å få vaksiner til hele befolkningen på en gang, så det vil ligge en prioritering av rekkefølge av utrullingen. Det som ofte er vanlig er å beskytte de som jobber i helsetjenesten og de som er ekstra sårbare først, sa Høie.

Mange i tet

Dette er noen av vaksinekandidatene som er langt framme og er i gang med utstrakt testing, ifølge vaksineoppdateringen hos The New York Times, som oppdateres løpende:

* Det amerikanske selskapet Moderna/National Institutes of Health, USA.

* Tyske BioNTech/verdensomspennende Pfizer/kinesiske Fosun Pharma.

* Kinesiske CanSino Biologics.

* AstraZeneca/Oxford-universitetet i Storbritannia.

* Kinesiske Sinopharm/Wuhan-instituttet for biologiske produkter.

* Kinesiske Sinopharm/Beijing-instituttet for biologiske produkter.

* Kinesiske Sinovac Biotech.

* Murdoch Children's Research Institute, Australia.

* Gamaleya forskningsinstitutt, Russland.

Det er ulike strategier som brukes i de ulike vaksinekandidatene. 

– Det er en stor fordel at man bruker forskjellige strategier, det øker sannsynligheten betydelig for at man klarer å finne vaksiner som både er trygge og effektive, sier Grødeland.

–  Mange av kandidatene viser både at de har en akseptabel sikkerhet og at de danner solide antistoffresponser, sier hun.

Hun trekker spesielt fram kandidatene til Oxford/AstraZeneca, Moderna og Pfizer som lovende, etter hennes oppfatning.

– Disse produserer vaksiner som består av kun deler av viruset. Da kan man vri immunresponsen mot den delen av viruset som er mest relevant for beskyttelse. Konsekvensen er at man har veldig god kontroll på hva immunsystemet reagerer mot, noe som gjør vaksinen tryggere, sier hun.

Les også: Ikke siden april og mai har disse landene i Europa hatt så høye smittetall som nå

Kortvarig effekt?

AstraZeneca-Oxford-vaksinen, som Norge vil få tilgang til dersom den godkjennes, skal testes ut i stor skala i Brasil, Sør-Afrika og USA. Alle tre land har utbredt virusspredning, noe som gjør det lettere å finne ut om vaksinen er effektiv.

Selv om man klarer å utvikle en trygg og effektiv vaksine mot covid-19, er det usikkert hvor lenge effekten vil vare. AstraZeneca har sagt at det kan være man må ha to doser først og deretter ha en ny dose 12 måneder etter første runde.

Det er uttalt mål at godkjente vaksiner skal distribueres slik at så mange som mulig får tilgang til den. Den internasjonale vaksinealliansen Cepi, som støttes av Norge og har kontor her, støtter ni kandidater, og er blant dem som vil bidra til rettferdig fordeling av vaksinen.

– Det er alltid slik at land som har penger, har fordeler. Men det er kjempeviktig at den blir bredt distribuert, for i øyeblikket ser vi at mange land som ikke har råd til å betale for vaksiner er blant dem som har ukontrollert spredning av covid-19. Det vil tjene oss alle at det blir kontroll over epidemien på verdensbasis, sier Grødeland.

Les også: Unni (68) ble smittet av koronaviruset for flere måneder siden. Fortsatt sliter hun og mange andre av ettervirkningene (+)

Mer fra Dagsavisen