Verden

Lukasjenko talte til tilhengere mens opposisjonen demonstrerte

Mens Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko ba sine tilhengere forsvare landet, krevde titusener av demonstranter at presidenten går av.

Både tilhengere og motstandere av presidenten demonstrerte søndag i sentrum av hovedstaden Minsk.

– Jeg ba dere ikke komme hit for å forsvare meg, men for første gang på et kvart århundre for å forsvare landet og dets uavhengighet, sa Lukasjenko i en tale til sine støttespillere.

Om lag 10.000 demonstranter var til stede, ifølge nyhetsbyrået AFP. Mange viftet med hviterussiske flagg og ropte takk.

Les også: – Putin skal bidra til å sørge for sikkerhet

I en annen del av byen marsjerte tilhengere av opposisjonen gjennom gatene. De hadde et stikk motsatt budskap til presidenten og ropte at han må gå av.

En AFP-journalist mener at 100.000 mennesker deltok, og at demonstrasjonen var den klart største hittil. Også i andre byer var det store protester.

Putin lover støtte

Samtidig som demonstrasjonene pågikk i Minsk, fikk Lukasjenko en bekreftelse på støtte fra en svært viktig alliert: Russlands president Vladimir Putin.

Han er villig til å hjelpe Hviterusslands leder i tråd med en militæravtale mellom landene, ifølge en uttalelse fra Kreml, som ble sitert av nyhetsbyrået Reuters. Budskapet skal ha blitt formidlet av Putin selv i en telefonsamtale med Lukasjenko.

Les også: Hviterussland: Har brukt skytevåpen mot demonstranter

I uttalelsen hevdes det også at Hviterussland utsettes for ytre press. Lukasjenko advarte i sin tale om trusler både fra Nato-land og den hviterussiske opposisjonen.

– Gir vi etter for dem, vil det gå bratt nedover, og vi vil aldri klare å rette opp flyet, hevdet presidenten og avviste fullstendig tanken om nyvalg.

Blomster og ballonger

Men tross presidentens advarsler er motstanderne hans mer enn klare for å prøve noe nytt.

Flere titusen mennesker deltok i opposisjonens Frihetsmarsj, ifølge nyhetsbyrået AFP. Mange bar blomster og ballonger mens de viste seierstegn.

– Lenge leve Hviterussland, ropte demonstranter kledd i hvitt, som er blitt opposisjonens farge.

I forkant hadde opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja oppfordret til fredelige protester. Tikhanovskaja valgte å dra i eksil i Litauen etter først å ha erklært seg som vinner av det omstridte presidentvalget i Hviterussland forrige helg.

Lukasjenko hevder han fikk 80 prosent av stemmene, men kritikere mistenker omfattende valgfusk.

Les også: Flere tusen pågrepet under protester etter valget i Hviterussland

Stadig flere i gatene

Helt siden valget for en uke siden har stadig flere mennesker strømmet ut i gatene i byer over hele landet i protest mot Lukasjenko og til støtte for Tikhanovskaja, og minst 7.000 er arrestert.

Rundt 2.000 er løslatt, men de forteller om utstrakt mishandling og viser fram sår og blåmerker. To mennesker er døde, men omstendighetene er uklare.

Blant dem som tok del i protestene denne uka, var også tusener av arbeidere fra en bilfabrikk og en traktorfabrikk som tidligere har vært blant Lukasjenkos kjernevelgere.

Les også: Lukasjenko erklært som vinner av valget i Hviterussland

Sendt med busser

En del av tilhengerne i støttemarkeringen for presidenten ble fraktet med busser inn til Minsk, melder BBC.

Det er også kommet meldinger om offentlig ansatte som angivelig har fått ordre om å delta i denne demonstrasjonen.

Lukasjenko står i spissen for et autoritært styre og har sittet med makten i Hviterussland siden 1994. Han er blitt kalt Europas siste diktator.

Russisk støtte har vært viktig for å holde på makten, og Lukasjenko beskrev lørdag bistanden han angivelig ble lovet i samtalen med Putin.

– Vi ble enige om at på vår første forespørsel, skal omfattende hjelp gis for å trygge landets sikkerhet, sa Lukasjenko.

Forholdet mellom de to presidentene er dermed tilsynelatende langt bedre enn bare for noen uker siden. Da ble 33 russere pågrepet i Hviterussland, og Lukasjenko hevdet de var leiesoldater som var sendt for å destabilisere landet i forkant av valget. Ifølge landets etterretningstjeneste var de tilknyttet den private russiske Wagner-gruppen.

Mer fra Dagsavisen