Verden

Mener Biden har en tryggere ledelse enn Clinton hadde i 2016

I likhet med Hillary Clinton i 2016, leder demokratenes antatte presidentkandidat Joe Biden foran sittende president Donald Trump på meningsmålingene. Og han leder stort. Denne gangen kan vi stole på målingene, mener USA-skribent.

Drøyt 100 dager før den amerikanske befolkningen går til stemmeurnene, ser det mørkt ut for sittende president Donald Trump. En fersk nasjonal måling fra Washington Post og ABC News gir Joe Biden en ledelse på 15 prosentpoeng foran Trump. 

Siden koronaepidemien slo til for fullt i USA for noen måneder siden, har oppslutningen til Trump falt som en stein. Kritikken har haglet fra flere hold over hvordan han har håndtert viruset. Hittil er over 140.000 amerikanere bekreftet døde. Økonomien i landet er i fritt fall etter å ha krympet 37 prosent på årsbasis i andre kvartal - samtidig som arbeidsledigheten biter seg fast. 

Parallelt demonstrerer millioner av amerikanere mot politivold og rasisme under parolen Black Lives Matter.

Til tross for de gode målingene forholder Biden-tilhengerne seg forsiktig avventende. De som forventet Clinton-seier etter gunstige målinger over sommeren i 2016, har fortsatt nederlaget mot Donald Trump friskt i minnet.

Les også: Dette er republikanerne som vil stoppe sin egen president (+)

Stabile Biden

Det er imidlertid større grunn til å stole på meningsmålingene denne gangen, ifølge Sigrid Rege Gårdsvoll. Hun er skribent for AmerikanskPolitikk.no, og følger opptakten til det kommende presidentvalget tett.

– Det er alltid en god idé å tenke på meningsmålinger som illustrerende for en trend. Derfor kan vi si at Biden har en tryggere ledelse nå, enn Clinton hadde tilbake i 2016.

Hun trekker frem stabilitet over tid som en sentral faktor for at målingene denne gangen er mer pålitelige. 

– Tallene er vesentlig mer stabile for Biden. Clinton hadde mye større svingninger i oppslutningen. Hun vekslet mellom 3-4 prosentpoengs ledelse over Trump, hvorpå hun plutselig ledet med 10 prosentpoeng, før hun gikk tilbake til en knapp ledelse på 2,5 prosentpoeng, sier Gårsdvoll.

– Når målingene er jevnere, og har færre store svingninger, så er de antakelig mer til å stole på.

I tillegg peker Gårdsvoll på at det er langt færre amerikanere nå enn i 2016 som ikke allerede har bestemt seg for hvem de skal stemme på. Det betyr at meningsmålingene i stor grad fanger opp det folk faktisk vil stemme på valgdagen 3. november.

– En stor svakhet fra 2016 var at meningsmålingene ikke klarte å fange opp den store mengden ubestemte velgere, som i løpet av de siste dagene i valgkampen bestemte seg for Trump.

(Saken fortsetter under bildet.)

Trump sliter på målingene. Foto: NTB scanpix / Mandel Ngan

Det handler om Trump

17-20. august avholder Det demokratiske partiet sitt landsmøte. Her vil Joe Biden etter alle solemerker bli formelt valgt som demokratenes presidentkandidat. 

Så langt i juli ligger Biden 9 prosentpoeng i snitt foran Trump på de nasjonale målingene, ifølge nettstedet FiveThirtyEight. At en utfordrer leder med så stor margin mot en sittende president er uvanlig. De siste fire valgene har ingen kandidat - verken republikaner eller demokrat - ligget så langt foran sin motstander som det Biden nå gjør mot Trump, melder CNBC

Gårdsvoll mener tallene handler mer om Trump enn om Biden. 

– Valgeksperter sier gjerne at når slaget står mellom presidenten og en utfordrer, blir valget reelt sett en avstemming over prestasjonene til den sittende presidenten, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror nok at en hvilken som helst av de demokratiske kandidatene ville hatt en tilsvarende ledelse som den Biden opplever nå. Kanskje ikke de aller mest progressive kandidatene, men stort sett.

Trump-leiren avviser på sin side alle dårlige målinger. I et intervju med Fox News på søndag, kalte presidenten meningsmålingene «falske». Trump-valgkampens kommunikasjonsdirektør, Tim Murthaugh, har tidligere kommentert den lave oppslutningen til CNBC:

«Offentlige meningsmålinger er notorisk upålitelige, og undervurderer konsekvent vår president og hans evne til å direkte kommunisere med amerikanske velgere. Dette lærte vi i 2016.»

It's the economy, stupid

Hva er mest dramatisk for Trump - at han mister støtte i befolkningen eller at han mister støtte fra sine egne, i det republikanske partiet?

– Det mest dramatiske er egentlig en tredje ting, nemlig økonomien, sier Gårsdvoll. 

Hun peker på en voksende arbeidsledighet som særlig utfordrende for Trump. Nå er det omlag 20 millioner arbeidsledige i USA.

– Men hvis korona roer seg uventet fort i forhold til hvordan utsiktene er nå, eller hvis økonomien skulle få seg en oppsving på tross av viruset, så vil det raskt se mye bedre ut for Trump. Det er nærmest automatikk i dette, mener Gårdsvoll.

Likevel er det verdt å merke seg at Trump tilsynelatende mister støtte hos sine egne. Profilerte republikanere som Colin Powell og George W. Bush har allerede uttalt at de ikke støtter Trumps kandidatur, som blant annet The New York Times har skrevet om. I tillegg har Trump mistet støtte blant kjernevelgerne sine: hvite, lavt utdannede amerikanere.

– Trump har ikke akkurat brukt mye tid de siste tre og et halvt årene på å appellere til velgere utenfor grunnfjellet sitt. Hvis de forsvinner forvitrer oppslutningen hans, så det er klart det er dramatisk for han, sier Gårdsvoll.

Les også: Massiv velgerflukt: Disse gruppene forlater Trump nå

Delstatsmålinger! Delstatsmålinger! Delstatsmålinger!

I 2016 fikk Hillary Clinton 2,9 millioner flere stemmer enn Trump, men tapte presidentvalget likevel. Årsaken var at hun tapte mange av de viktige vippestatene, som totalt ga Trump flere valgmenn og sikret han seieren.

For å forstå hvordan en kandidat egentlig ligger an, er det derfor viktig å studere delstatsmålingene, sier Gårdsvoll.

– Delstatsmålingene er de som virkelig betyr noe. Akkurat nå leder Biden over Trump i alle de viktige statene der Clinton tapte. Men hvor stor ledelsen er, varierer.

Gårsvoll mener delstatsmålingene gir et mer nyansert bilde av Bidens ledelse.

– Den er ikke så enorm, og mye kan fortsatt endre seg.

(Saken fortsetter under bildet)

(FILES) In this file photo former US Vice President Joe R. Biden (L) and former Secretary of State Hillary Clinton laugh during a portrait unveiling for outgoing Senate Minority Leader Senator Harry Reid (D-NV) on Capitol Hill December 8, 2016 in Washington, DC. - Former Democratic presidential candidate Hillary Clinton is to hold a video conference with Joe Biden on April 28, 2020 during which she is expected to endorse his White House bid.
Clinton, who headed the Democratic ticket against Republican Donald Trump in 2016, announced on Twitter that she would be the "surprise guest" at a virtual town hall with Biden at 3:00 pm (1900 GMT) to discuss the impact of the coronavirus pandemic on women. (Photo by Brendan Smialowski / AFP)

Hillary Clinton tapte mot Donald Trump i 2016. Nå skal Joe Biden ta opp kampen om Det hvite hus. Foto: NTB scanpix / Brendan Smialowski

Les også: Mistillit som dreper

Ettersøkt: entusiasme

I begynnelsen av juli lanserte Biden-kampanjen en rekke politiske anbefalinger, gjennom et 110-siders langt dokument kalt «Biden-Sanders unity task force recommendations».

De politiske forslagene er utarbeidet av allierte av Biden og senator Bernie Sanders, og tar for seg tema som klima, justis, økonomi, utdanning, helse og innvandring.

Gårdsvoll tror initiativet ble satt i gang som et forsøk på å forene de to fløyene i partiene, der Sanders er en av de mest profilerte representantene for den progressive venstresiden - mens Biden anses som mer sentrumsorientert og moderat.

– Disse planene er først og fremst myntet på å skape entusiasme innad i demokratenes egen leir. Planen Biden har lagt frem er sterkt influert av de mer progressive profilene i partiet, særlig Bernie Sanders og Elizabeth Warren. Sånn sett handler dette vel så mye som å sørge for optimisme i venstreside-fraksjonen. I utgangspunktet er de ikke særlig fan av Biden. Men han trenger de for å dra seieren i land, sier Gårdsvoll. 

Selv har hun lenge vært bekymret for en såkalt «enthusiasm gap» for demokratenes kandidat.

– Folk var litt meh til Hillary Clinton. Det var en av hennes store utfordringer. Nå er Biden kandidaten, men er folk entusiastiske for Biden? Jeg tror i alle fall de er nødt til å være det om han skal klare å vinne valget i november.

Et samarbeid mellom Dagsavisen og AmerikanskPolitikk - hør podkasten «2020» her

Mer fra Dagsavisen