Verden

– Helsesystemet var allerede på felgen før korona

Allerede før koronapandemien var helsevesenet i flere land i krise. I Sudan og Malawi frykter Kirkens Nødhjelps landrepresentanter at hele systemet kan kollapse.

– Hvis det kommer en enda større bølge av covid-19 er det en stor fare for at helsesystemet kan kollapse, sier Berte Marie Ulveseter til Dagsavisen.

Hun er Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Sudan, og befinner seg nå i hovedstaden Khartoum. Så langt er 10.250 mennesker bekreftet smittet av korona i landet, ifølge oversikten til Johns Hopkins University. 650 koronarelaterte dødsfall er registrert.

– Jeg har hørt det anslått fra forskjellige hold at de regner med at rundt 500.000 er smittet, men det er vanskelig å si, sier Ulveseter.

In this June 8, 2020 photo released by the United Nations African Union Mission in Darfur (UNAMID), Bangladeshi peacekeepers provide masks and hand sanitizers to local population in the streets of El Fasher, town in North Darfur as part of their awareness campaign on COVID-19, in Sudan. In the sprawling refugee camps of Sudan's Darfur, officials say people are falling sick and dying at astonishing rates. Humanitarian workers and medical personnel believe the coronavirus is spreading unchecked and untracked through Sudan’s most marginalized territory. (UNAMID via AP)

En soldat fra fredsstyrken til FN og Den afrikanske union (AU), UNAMID, i Darfur deler ut munnbind. Foto: UNAMID/NTB scanpix

Les også: Her dør 90 prosent av koronapasientene på sykehuset (+)

Tredobling i tilfeller

Siden pandemien brøt ut, har flere enn 6000 helsearbeidere i 38 land over hele det afrikanske kontinentet fått påvist koronasmitte, opplyste Verdens helseorganisasjon (WHO) i starten av juli.

Over 2000 helsepersonell er eller har vært smittet av korona i Sør-Afrika, og i Nigeria har nærmere 1000 helsearbeidere fått påvist smitte, ifølge NTB. Det er stor mangel på riktig beskyttelsesutstyr, noe som gjør helsepersonell i regionen ekstra utsatt for smitte.

I begynnelsen av koronautbruddet manglet Sudan det meste, forteller Ulveseter. Da hun ble evakuert til Norge i mars, var beredskapen i Sudan 7 respiratorer og 15 intensivsenger forbeholdt covid-19-pasienter i Khartoum. Mer utstyr har kommet på plass, testkapasiteten er økt og situasjonen har blitt bedre. Samtidig øker tallet på bekreftede smittetilfeller.

###

Berte Marie Ulveseter er Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Sudan. Organisasjonen har tre kontorer i landet, to av dem i Darfur. Foto: Kirkens Nødhjelp

– Forrige uke var vi rundt på seks sykehus og delte ut senger, madrasser, termometre og oksygenutstyr. Rapporten fra mine ansatte som var med rundt, var at det mangler masse utstyr. Fra april til mai var det en tredobling i antall pasienter, og det var sikkert like ille i juni, sier Ulveseter.

– Man har jo heller ikke mer utdannet helsepersonell på grunn av en pandemi. Man har de folka man har, så det er klart at helsesystemet kan kollapse, akkurat sånn som du har sett i Italia og andre land. Det er klart at når et vestlig sykehussystem kan kollapse, så kan man tenke seg hva som kan skje i land som Sudan, fortsetter hun.

Helsespesialister har anslått at Sudan ikke vil nå toppen av smittebølgen før i oktober. 

En ekstra bekymring er hva som kan skje hvis smitten sprer seg i flyktningleirene i Darfur, der over 2,7 millioner mennesker er drevet på flukt siden konflikten brøt ut i 2013.

Ulveseter beskriver også den politiske situasjonen som kompleks, etter at landets autoritære president Omar al-Bashir i fjor ble tvunget til å gå av. Nye demonstrasjoner fulgte fram til en avtale om maktdeling og en overgangsperiode kom på plass. Landet står fortsatt i en krevende økonomisk situasjon, med inflasjon på over 110 prosent.

Les også: Spent stillhet i Sudan – hva nå med protestbevegelsen? (+)

Streiker 

Også i Malawi er helsevesenet under kraftig press. Der har helsepersonell streiket ved flere anledninger de siste månedene. I april og mai var det manglende smittevernutstyr som fikk leger og sykepleiere til å legge ned arbeidet. Forrige uke streiket ansatte ved et senter som er opprettet for å behandle koronapasienter. Det var fordi de ikke hadde fått lønn på lang tid, forteller Håvard Hovdhaugen i Kirkens Nødhjelp.

– Helsevesenet i Malawi har generelt ikke infrastruktur til å håndtere en pandemi. De har omtrent ikke mulighet til å håndtere vanlig drift, sier Hovdhaugen til Dagsavisen. 

###

Håvard Hovdhaugen leder kontoret til Kirkens Nødhjelp i Malawi, med rundt 30 ansatte. Foto: Kirkens Nødhjelp

I landets helsebudsjett er det årlig lagt opp til rundt 1000 kroner per innbygger. I Norge utgjorde helseutgiftene per innbygger 68.000 kroner i 2018, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Selv uten koronakrise eller streiker er helsesystemet i Malawi helt på felgen allerede. Så kommer alt dette på toppen, sier Hovdhaugen. 

Les også: Ap-profiler: – Jemen må få en pott på statsbudsjettet (+)

Frykter mørketall

I Malawi er det i skrivende stund 2364 bekreftede smittetilfeller og 38 dødsfall, ifølge oversikten fra Johns Hopkins. Rundt 10 prosent av de bekreftede smittetilfellene er blant helsepersonell. Av en befolkning på 19 millioner var det før helgen ikke testet flere enn rundt 18.000, sier Hovdhaugen.

Han frykter landet bare er i startfasen av virusutbruddet. 

– Norge er nå på vei ut av koronasituasjonen, mens vi her og i mange andre land er helt i begynnelsen. Jeg skulle ønske det var litt mer fokus på det, heller enn hvilke land som ble åpnet for turisme til eller fra Norge. Vi må ikke glemme at det i verste fall vil få helt enorme konsekvenser i et land som Malawi hvis det er sånn jeg frykter, med store mørketall, sier Hovdhaugen.

###

En kvinne syr munnbind i Malawi. Foto: Håvard Hovdhaugen

– Det er som alltid de aller fattigste og mest sårbare dette går ut over, fortsetter han. 

Koronapandemien har påvirket arbeidet til Kirkens Nødhjelp i landet. Midler er frigjort til å jobbe direkte med koronarespons, og de har blant annet bidratt med smittevernutstyr til sykehus. Informasjonskampanjer for å møte myter og feilinformasjon er også et viktig ledd.

Les også: Advarer om mer krig og konflikt som følge av koronaviruset

Uten valgmuligheter

Der innbyggere i blant annet Norge har blitt bedt om å jobbe hjemmefra og holde avstand, er situasjonen annerledes i land som Malawi og Sudan.

– Det er ikke noe poeng å snakke om sosial distansering eller hjemmekontor, det er helt fjernt. Her må mange ut på gater og markeder for å selge og kjøpe mat. Det var en undersøkelse for flere uker siden, der flertallet svarte at de er mer redd for fattigdom og sult, enn korona, sier Hovdhaugen på telefon fra Malawis hovedstad Lilongwe.

Undersøkelsen viser også at 60 prosent frykter dårligere tilgang på helsetjenester på grunn av covid-19. 

###

Kirkens Nødhjelp bidrar på flere områder i kampen mot koronautbruddet i Malawi. Foto: Kirkens Nødhjelp

I storbyområdet rundt Sudans hovedstad Khartoum bor det over fem millioner mennesker, ifølge FNs anslag fra 2015. Byen ble nedstengt i slutten av mars, og først nå er situasjonen tilbake til normalen.

– Men lockdown i en by der så mange lever fra dag til dag av det lille arbeidet de har, for eksempel ved å selge te i veikanten, hvordan skal folk overleve? Myndighetene har delt ut mat, og når du holder på å sulte i hjel er ikke covid-19 det du tenker mest på, sier Ulveseter.

– Det får så enorme konsekvenser og fører enda flere ut i ekstrem fattigdom, fortsetter hun, og sier inntrykket er at det er mange flere som lider nå, enn på starten av året. 

A blacksmith works at a street market in the Sudanese capital's twin city of Omdurman on July 8, 2020, as the country eases lockdown measures following three months of tight due to the COVID-19 pandemic. (Photo by ASHRAF SHAZLY / AFP)

En smed jobber på gata i Omdurman etter at korona-nedstengingen nylig ble løftet. Foto: Ashraf Shazly/NTB scanpix

Les også: – Konsekvensene av korona kan bli fatale for Venezuela

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen