Verden

Svensk påtalemyndighet tror Stig Engström sto bak Palme-drapet

Svensk påtalemyndighet tror avdøde Stig Engström sto bak drapet på Olof Palme i 1986. Siden han er død, avsluttes etterforskningen.

Engström har vært i etterforskernes søkelys lenge, og omtales gjerne som Skandiamannen.

Det opplyser Palme-gruppens leder, sjefaktor Krister Petersson.

– Jeg ser det slik at vi har kommet så langt som vi kan i etterforskningen, sa Petersson onsdag formiddag.

Engström døde i 2000.

– Siden han er død, kan jeg ikke ta ut tiltale mot ham eller sette i gang avhør, sier Petersson.

Palmes sønner: For oss er dette overbevisende

Olof Palmes sønner er skuffet over at det mangler tekniske bevis som kan fastslå hvem som drepte faren, men kaller konklusjonene til Palmegruppen overbevisende.

– Redegjørelsen om vitneforklaringene og bevismaterialet rundt drapsstedet er for oss overbevisende når det gjelder påtalemyndighetens vurdering i skyldspørsmålet og utpekingen av gjerningsmann, skriver de tre sønnene, Joakim, Mårten og Mattias, i en felles uttalelse.

– Mot denne bakgrunnen ser vi det som en rimelig beslutning å avslutte etterforskningen, skriver sønnene.

Les også: Dette er «Skandiamannen» Stig Engström

134 har sagt de står bak drapet

Rundt 90.000 personer har vært omfattet av etterforskningen. Gjennom årenes løp har drøyt 10.000 personer blitt avhørt, mange av dem flere ganger.

134 personer har gjennom etterforskningens gang sagt at de sto bak drapet. Blant dem tilsto 29 direkte overfor politiet.

I juli 1989 ble Christer Pettersson dømt for drapet, men i en høyere rettsinstans senere samme år ble han frikjent.

Palme-gruppen omtaler etterforskningen som den største i Sverige og sammenligner den med drapet på John F. Kennedy i USA og Lockerbie-saken i Storbritannia.

Daværende statsminister Olof Palme ble skutt og drept i Stockholm 28. februar 1986.

To kuler

Etterforskningsleder Hans Melander forklarte på onsdagens pressekonferanse om spor på åstedet, blant annet om kulen som ble avfyrt mot Palme og kulen som sneiet kona Lisbeth Palme.

– Kulen er av typen Winchester, og kaliberen er .357 magnum. Kulene er av bly og belagt med kobber, sa Melander.

Imidlertid er det svært få spor på kulene og de er ødelagt, slik at man ikke kan avgjøre om kulene kommer fra ett og samme våpen, men dette er blitt klarlagt på andre måter, forklarte han.

Les også: Sverige etter Olof Palme (Dagsavisen+)

Flere spor vurdert

Etterforskerne kan ikke slå fast om Engström handlet alene, eller som del av en gruppe.

Det etterforskerne vet er at det var til sammen tre personer i nærheten av åstedet da skuddene falt, opplyste Melander, som også tok for seg Sør-Afrika-sporet.

– Sør-Afrika synes jeg personlig er et interessant spor med tanke på at det er et ganske konkret motivbilde. Problemet er at man ikke får fram noe spesifikt. Dessverre finnes det ikke så mye konkret at man kan gjøre så mye ut av det, sa Melander.

Han omtalte også det såkalte politisporet.

– Det handler om enkelte politifolk, politi i grupper, iblant i samarbeid med militære. Ikke her heller finnes det noe konkret som gjør at man kan gå videre på det, sa Melander.

Les også: Drapet på Olof Palme: Teorier og mistenkte gjennom 34 år

Engström

Engström jobbet i forsikringsselskapet Skandia like ved åstedet. Ifølge en reportasje i Filter i 2018 hadde Engström, via en venn, tilgang til et våpen av samme type som ble brukt under drapet.

Han var medlem av en skyteklubb og var kritisk til Palmes politikk. Han hadde også alkoholproblemer og økonomiske problemer.

Engström var et tidlig vitne i etterforskningen, men ble senere utelukket både som vitne og gjerningsmann.

Ifølge Engströms egne opplysninger var han på jobb hele kvelden da drapet skjedde, selv om vitneopplysninger går ut på at han var ute i en periode på drapskvelden. Skandias registreringssystem viser at han gikk inn i bygningen igjen sent på kvelden.

Vitnebeskrivelser

Øyenvitner så en mann som stemmer med signalementet på Skandiamannen flykte fra stedet der Olof Palme ble drept, ifølge etterforskerne.

Mannen som flyktet fra stedet der Palme ble drept, hadde på seg caps, mørk frakk og bar en veske, har enkelte øyenvitner fortalt. Det stemmer med hvordan Skandiamannen var kledd den kvelden.

Ifølge svenske etterforskere har disse vitnene ikke fått den oppmerksomheten de fortjente.

– En person var for eksempel sikker på at den flyktende personen hadde caps på seg. En annen prater om en person som var kledd i en mørk, lengre frakk, og at han hadde en veske på seg, sier leder i Palme-gruppen Krister Petersson.

– Oppførte seg rart etter drapet

Stig Engström oppførte seg merkelig i tiden etter drapet på Olof Palme, ifølge Petersson.

– Dagen etter drapet ba han blant annet sin arbeidsplass i Skandia om tidspunktet for når han hadde stemplet ut av kontoret, og han sa at politiet og media var etter ham, sa Petersson onsdag.

Engström ringte selv til politiet for å fortelle om beskrivelsen av den mistenkte gjerningspersonen. Engström oppga en annen beskrivelse enn det andre vitner hadde gjort.

Engström kontaktet deretter Svenska Dagbladet for å bli intervjuet.

Ut av etterforskningen

Etterforskernes interesse for Stig Engström, som antas å ha drept Olof Palme, døde ut allerede i 1987, opplyser Palmegruppen.

Leder Krister Petersson viser til et såkalt promemoria fra 1987, der Engström avskrives fra etterforskningen, noe Petersson mener er «oppsiktsvekkende».

Der konkluderes det med at mannen som ett av øyenvitnene så på åstedet, etter all sannsynlighet ikke var Engström, men en som lignet på ham.

Palmegruppen uttrykker forundring over hvordan politiet kunne komme fram til konklusjonene i notatet som ble laget året etter drapet.