Verden

Stoltenberg: – Kinas fremvekst øker trusselen mot åpne samfunn

Nato-sjef Jens Stoltenberg ser økende trusler i kjølvannet av Kinas fremgang og vil ha et mer globalt Nato når han reflekterer over veien fram mot 2030.

– Kinas fremvekst fører til en grunnleggende endring i verdens maktbalanse. Det skjerper kampen om økonomisk og teknologisk overtak og skaper flere trusler mot åpne samfunn og individets rettigheter. Det øker konkurranse om våre verdier og levesett, sier Stoltenberg mandag.

Utsagnet er en del av et foredrag der han åpnet refleksjonsprosessen som ble vedtatt på toppmøtet i desember.

I mellomtiden har verden – også Nato – blitt rammet av koronapandemien.

– Covid-19 har endret livet på måter ingen kunne forutse. Men truslene mot vår sikkerhet er ikke blitt borte, snarere tvert imot. Pandemien har forsterket eksisterende trender og spenninger, sier Stoltenberg.

– Global allianse

Refleksjonsprosessen, som nå har fått navnet Nato 2030, handler om hvordan Nato skal forholde seg til en ny normal, der Russland fortsetter sine militære aktiviteter og IS og andre terrorgrupper fortsatt er aktive, samtidig som Kina altså gjør seg stadig mer gjeldende.

Generalsekretærens svar er at Nato fortsatt må være militært sterkt og bli mer politisk samlet og se verden i et bredere perspektiv.

– I en verden med global konkurranse, der Kina nærmer seg – fra Arktis til cyberrommet – må Nato være en mer global allianse. Det handler ikke om global tilstedeværelse, men et globalt perspektiv, sier generalsekretæren.

I tillegg til fortsatt tette bånd på tvers av Atlanteren, tar han til orde for nærmere samarbeid med land som Australia, New Zealand, Sør-Korea og Japan.

– Politisk vilje

Generalsekretæren ser for seg å bruke et bredere spekter av virkemidler, både «militære og ikke-militære, økonomiske og diplomatiske».

– Dette er viktig når vi jobber sammen for å gjøre våre samfunn og økonomier mer motstandsdyktige, sier han. Stoltenberg minner igjen om at Nato er det eneste forumet der Europa og Nord-Amerika møtes hver dag.

– Vi har strukturene og institusjonen på plass. Det som trengs er en politisk vilje til å bruke Nato, og – om nødvendig – handle for å ivareta vår felles sikkerhet.

Forsvarsalliansen skal fortsatt være fundamentet.

– Dette handler ikke om å finne opp Nato på nytt, men å gjøre alliansen enda sterkere.

Svar på «hjernedød»

Nato 2030 kommer i kjølvannet av at Frankrikes president Emmanuel Macron omtalte alliansen som «hjernedød» kort tid før Nato-landenes stats – og regjeringssjefer møttes i London i desember.

Målet er å styrke samholdet i Nato, øke den politiske konsultasjonen og koordineringen mellom landene og styrke Natos politiske rolle.

– Dette er en mulighet til å reflektere over hvor vi ser alliansen om ti år og hvordan den kan fortsette å holde oss trygge i en mer usikker verden, sier Stoltenberg.

En ekspertgruppe bestående av fem menn og fem kvinner skal gi Stoltenberg råd i prosessen. Gruppen ledes av Tysklands tidligere forsvarsminister Thomas de Maizière og amerikanske Wess Mitchell.

Sistnevnte var fram til i fjor USAs viseutenriksminister med ansvar for europeiske saker.

– Mine anbefalinger vil være en del av grunnlaget når Nato-lederne staker ut kursen på neste års toppmøte, avslutter Stoltenberg

(©NTB)

Mer fra Dagsavisen