– Hva skal til for å slå Trump? At mange nok av dem som er imot ham møter opp og stemmer. Denne saken kan være det som skal til for at Demokratene skal klare å slå ham. Årsaken er at det kan skape engasjement og mobilisere viktige grupper som i stor grad er imot Trump, som etniske minoriteter og ungdom, men som ikke alltid stemmer. De må la seg engasjere for å stille opp ved stemmelokalene, sier Svein Melby, som følger USA spesielt tett, som seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Etter voldsomme demonstrasjoner som følge av at afroamerikanske George Floyd ble drept under en politipågripelse i Minnesota, har Donald Trump truet med å sende soldater i gatene mot demonstrantene.
Les også: 17-åringen ble drept da han skulle kjøpe godteri. Slik startet en hel bevegelse (+)
Flertall imot
Med svært få unntak har Donald Trump siden innsettelsen i januar 2017 ligget på minussiden i målinger om hvorvidt velgerne synes han gjør en god jobb.
– Trump har en base som vil støtte ham uansett. Men et flertall av amerikanere har helt siden Trump ble valgt ment at han gjør en dårlig jobb. Om de bare møter opp og stemmer vil Trump bli slått. Det skjedde ikke i stor nok grad i 2016, det var ikke mange nok som lot seg engasjere, sier Melby til Dagsavisen.
Han sier det også kommer an på om Joe Biden, som ventes å bli Demokratenes kandidat, klarer å få disse med seg.
– Hvis Biden greier å utnytte det og holde trykket oppe, kan det bli avgjørende for valget, sier han.
Les også: – Nå må Biden spille de kortene han har
Vendepunkt?
Han understreker likevel at mye kan skje fram mot valget i november.
– Det er lenge til valget. Men fra i vinter med koronakrisen har folk sett en president som ikke er i stand til å håndtere krisesituasjoner. Så kom uroen som startet i Minneapolis, som utløste latente motsetninger, og flertallet ser ut til å være ganske oppskjørtet over hvordan Trump har håndtert det. I sum tror jeg disse tingene er med på å ødelegge mye av presidentens personlige lederstanding, også blant uavhengige velgere. Og hans fotoseanse med bibelen i hånda utenfor en kirke kan bli et vendepunkt, sier Melby.
Han viser til hendelsen mandag som har vekket sterke reaksjoner, etter at Trump med følge av et team fra Det hvite hus spaserte bort til en kirke like ved, hvor han stilte seg opp med bibelen i hånda for fotografering. Før seansen brukte politiet tåregass og gummikuler for å bane vei for presidenten. Dette skjedde like etter at han hadde truet med å bruke militærmakt mot demonstranter i gatene i USAs byer, noe som i seg selv vekket oppsikt.
Mange eksperter peker imidlertid på at Trump vinner på uro. Melby er enig i det, dersom det blir for voldsomt.
– Voldsomheter med store skader, plyndring og lignende kan nok føre til at betydelige deler av opinionen reagerer ved å støtte Trump, men fredelige demonstrasjoner i stor skala tror jeg ikke Trump tjener på. For dem som vil ha Trump ut er det derfor viktig at det foregår i rimelig fredelige former, sier han.
Skarp kritikk
Nå har profilerte militære ledere tatt bladet fra munnen og kritisert Trump for trusselen om å bruke soldater mot demonstrantene.
Mest oppsikt vekker uttalelsene fra tidligere forsvarsminister under Trump, Jim Mattis.
– Donald Trump er den første presidenten i min levetid som ikke gjør noe for å forene det amerikanske folket – han later ikke en gang som han prøver. I stedet prøver han å splitte oss, sier Mattis i en uttalelse.
Trump har slått tilbake på Twitter ved blant annet å kalle Mattis «verdens mest overvurderte general».
– Glad han er borte! avsluttet Trump.
Mattis var uenig med Trump i flere sentrale utenrikspolitiske saker, og trakk seg etter at Trump mot Mattis' vilje kunngjorde en amerikansk tilbaketrekking fra Syria.
Kritikken nå har kommet fra flere hold. Tidligere general John Allen, som har ledet amerikanske styrker i Afghanistan, har også kritisert Trump, blant annet for opptrinnet der opprørspoliti ryddet demonstranter unnå for å slippe fram presidenten på vei til fotoseansen foran kirken.
Den nåværende forsvarsministeren, Mark Esper, sa onsdag at han ikke mener det i den nåværende situasjonen i USA vil være riktig å sette inn miltæret mot demonstranter, noe som står i kontrast til det Trump selv har sagt.
Les også: Kan protestene avgjøre Bidens valg av visepresident? Én kandidat har seilt opp som favoritt
– Mattis har tyngde
Svein Melby mener spesielt kritikken fra Jim Mattis har tyngde.
– Kritikken fra Mattis er tøff, han sier det mange har sagt lenge: At Trump er en president som bevisst splitter landet og tilgodeser sin egen base, mens resten er hans motstandere. Mattis er viktig og vel ansett, som merittert general og tidligere forsvarsminister. Jeg tror han sier høyt det mange militære ledere tenker. At han går ut så sterkt nå gjør det nok lettere for andre i den militære og forsvarspolitiske ledelsen å si det samme, sier Melby, som har amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk som spesialtfelt.
Den sittende forsvarsministeren Mark Espers uttalelser var mindre bastante, mener Melby.
– Det var en interessant klargjøring av hans standpunkt, men han sa at den nåværende situasjonen ikke åpnet for bruk av militæret. Det vil derfor ikke overraske om han kan forandre standpunktet hvis situasjonen forverrer seg, og jeg føler meg ikke trygg på at han står på dette dersom det blir politisk press om å bruke militær makt, sier Melby.
Han tror Espers uttalelser først og fremst er en respons på at han har fått mye kritikk for å ha deltatt med Trump i den omstridte kirkeseansen.
Støtter Trump
Trump har fått kritikk av en gruppe republikanske senatorer, men ellers har de fleste profilerte republikanske politikere enten støttet presidenten eller tiet.
Melby tror ikke kritikken fra Mattis og andre vil endre nevneverdig på dette.
– Mattis' synspunkter har betydning, men om de har noen politisk betydning i den forstand at det kommer mer kritikk mot Trump blant republikanske politikere, er usikkert. Flere republikanere har støttet Trump og tatt til orde for bruk av militærmakt, påpeker Melby.
Han viser blant annet til den republikanske senatoren Tom Cotton, som i et innlegg i The New York Times skriver: «Send inn militæret!».
