Verden

Kan genene våre avgjøre om vi blir alvorlig koronasyke?

Hvorfor blir noen alvorlig syke og dør, mens andre ikke merker koronaviruset? Viktige svar kan ligge i genene våre, tror forskere. En unik norsk database brukes nå for å finne det ut.

At alder og ulike helsekomplikasjoner øker risikoen for alvorlig sykdom av koronaviruset, har vært fastslått siden viruset begynte å bre om seg i en relativt tidlig fase. Men det finnes eksempler på yngre personer uten kjente helsekomplikasjoner og i utmerket form som har blitt alvorlig syke og i enkelte tilfeller har mistet livet av covid-19. Samtidig er det mange som ikke merker at de er smittet i det hele tatt, eller som kun får milde symptomer.

Hvorfor rammer viruset oss så ulikt? Et mulig svar kan ligge i genene. 

Les også: Hvordan reagerer vi på koronakrisen? Forskerne deler oss inn i tre typer (+)

Unik norsk database

«Genene dine kan avgjøre om du havner på sykehus av koronaviruset, og vi begynner å finne ut hvilke som teller», er overskriften på en artikkel av forskere ved Oregon University of Health and Science hos The Conversation, et nettsted for forskningsnyheter.

Forskningsmiljøer flere steder i verden ser nå på genenes betydning. Det er de siste ukene blitt lagt fram flere teorier og foreløpige funn i studier som antyder hvordan genetikken kan spille inn på sårbarhet for sykdom av koronaviruset.

Her kan norske undersøkelser som nå pågår bli av betydning.

– Hvis man finner ut at ett gen har spesielt stor betydning for hvordan kroppen reagerer på koronaviruset, vil det være svært interessant for utviklingen både av medikamenter mot covid-19 og av en vaksine, sier Per Magnus, epidemiolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, til Dagsavisen.

###

Per Magnus, epidemiolog og prosjektleder for Mor, far og barn-undersøkelsen. Foto: FHI

– Det er veldig mye vi ikke vet akkurat nå, og vi er fortsatt i støpeskjeen, understreker Magnus.

Han leder et prosjekt som er helt unikt i internasjonal sammenheng, og som derfor har fått bred oppmerksomhet verden over; Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Les også: Kan reisebobler bidra til å åpne opp for ferier i Europa i sommer?

Omfattende

Formålet med hele MoBa-prosjektet er nettopp å finne årsaker til sykdom. Prosjektet er unikt fordi det omfatter svært mange, 270.000 personer, og har pågått gjennom mange år. Deltakere er foreldre og deres barn født mellom 1999 og 2008. Det er tidligere samlet inn omfattende informasjon og biologisk materiale fra disse, blant annet blodprøver som er blitt undersøkt genetisk. Prøvene er tatt helt fra tidlig i svangerskapet.

Dermed har norske forskere et svært godt utgangspunkt når man nå ønsker å finne ut mer om koronaviruset.

I disse dager foretas det testing av et utvalg av deltakerne for å se hvem som har antistoffer mot koronaviruset og altså har hatt en koronainfeksjon. De siste ukene har dessuten deltakerne svart på flere spørreskjemaer knyttet til korona, blant annet om symptomer.

– Hovedformålet er å følge med på forekomsten av sykdom fra uke til uke. Det er viktig for å overvåke smittesituasjonen i samfunnet. I tillegg ønsker vi å undersøke om spesielle gener øker risikoen for alvorlig koronasykdom. MoBa-undersøkelsen er i så måte veldig verdifull, og er blitt brukt til årsaksforskning på flere områder i årevis, sier Magnus.

Han sier at den store databasen med informasjon om 270.000 deltakere også kan kobles opp mot registeret over påviste positive koronatilfeller.

Les også: Hvorfor dør flere blant etniske minoriteter av koronaviruset?

Ulik respons

Flere faktorer er blitt trukket fram av forskere som nå undersøker hvorvidt genene kan spille inn, og i tilfelle hvilke og hvordan. Forskerne ved Oregon Health and Science University i USA har sett nærmere på dette.

– Resultatet av våre modeller antyder at det faktisk er forskjeller i folks DNA som kan påvirke deres evne til å respondere på en SARS-CoV-2-infeksjon, skriver forskerne i artikkelen for The Conversation. SARS-CoV-2 er det offisielle navnet på koronaviruset som nå spres.

De påpeker at kroppen, når den blir angrepet av et virus, reagerer med å skru på et slags «anti-virus-alarmsystem» som gir beskjed til immunforsvaret om å mobilisere en type hvite blodlegemer mot viruset. Men ikke alle alarmsystemer er like, mennesker har forskjellige versjoner av de samme genene, og noen av disse genvariantene (allelene) er mer sensitive overfor enkelte virus enn andre. Forskerne har brukt datamodeller for å undersøke om noen varianter av såkalte HLA-gener, som bidrar til å oppdage virus, er mer effektive enn andre i møte med dette koronaviruset.

– Basert på vår studie tror vi variasjoner i HLA-genene er en del av forklaringen på de enorme forskjellene i hvor alvorlig infeksjonen er for mange covid-19-pasienter. Disse forskjellene i HLA-gener er trolig ikke den eneste genetiske faktoren som betyr noe for alvorlighetsgraden av covid-19, men de kan være en betydelig del av puslespillet, skriver Oregon-forskerne. 

Les også: Rapporter vekker oppsikt: Leger varsler om ny risiko blant yngre pasienter

Genetisk sårbarhet

Immunolog Anne Spurkland og professor i medisin ved Universitetet i Oslo har påpekt at man vet for lite om koronaviruset til å fastslå hvorfor noen, også unge som ikke har kjente underliggende sykdommer, blir alvorlig syke – men at genetikken kan spille inn.

– En god hypotese er at noen har «genetiske hull» i immunforsvaret sitt på grunn av mutasjon i et eller flere gener som er viktig i forsvaret mot akkurat koronaviruset, sa Spurkland i et intervju med nyhetsstedet forskning.no nylig.

– De som har denne sårbarheten, kan få eksepsjonelt harde forløp av visse virus- eller bakterieinfeksjoner, sier Spurkland, som påpeker at slike «genetiske hull» ikke behøver å gjelde alle virus eller bakterier, men noen få.

Prosjektleder Per Magnus for Mor, far og barn-undersøkelsen sier at kunnskap om andre sykdommer tilsier at genetikk kan være en viktig faktor også for koronaviruset.

– Vi vet med andre infeksjoner at genetisk bakgrunn kan være veldig viktig. Vi kjenner jo for eksempel til at noen stadig får streptokokker, og vi snakker om «ørebarn», barn som lett får ørebetennelse, sier han.

Han viser til foreløpige funn, blant annet i en studie fra King's College i London, som viser at genene kan spille inn på hva slags type symptomer man får av koronaviruset. Forskerne brukte en database til å sammenligne oppgitte symptomer som kunne være covid-19 blant eneggede og toeggede tvillinger, og fant større likheter i symptomene hos eneggede tvillinger enn toeggede. Studien er ikke fagfellevurdert ennå.

– Jeg tror man kan si at sannsynligheten for å få dette i det hele tatt, eller få det alvorlig, er underlagt en grad av genetisk kontroll, sier professor Tim Spector, en av forskerne bak studien, til The Guardian.

Les også: Hvorfor blir små barn nesten aldri syke av koronaviruset?

Få med antistoffer

Foreløpig er det relativt lave smittetall i Norge, drøyt 8.000 påviste. De første resultatene av antistofftestene viser også at svært få har gjennomgått infeksjon: Av de 397 som ble testet for antistoffer blant MoBas deltakere den første uka det ble testet, hadde kun to prosent påviste antistoffer, viste tall fra Folkehelseinstituttet publisert 7.mai. Testingen startet i slutten av april i Oslo, og rundt 500 skal antistofftestes hver uke framover. Testingen skal etterhvert utvides til flere steder i landet og inkludere suppleringsgrupper.

Når grunnlaget er stort nok, vil man ha nok informasjon til å se nærmere på genenes betydning. Per Magnus sier oppslutningen fra deltakerne har vært overveldende, noe som er til stor hjelp i arbeidet.

Dataene som er samlet inn i MoBa opp gjennom årene brukes av forskere over hele verden i mange ulike forskningsprosjekter. Dette vil også gjøres nå.

– Vi kommer til å inkludere flinke forskere fra flere steder i verden i materialet vårt for å finne ut mer om dette, sier Per Magnus.

Les også: FHI-sjef Camilla Stoltenberg: – Jeg er redd for å bli syk (+)

Mer fra Dagsavisen