– Innbyggerne våre dør og sykehusene våre er overbelastet. Enten svarer vi med urokkelig solidaritet, ellers mislykkes unionen vår, skriver Spanias statsminister Pedro Sanchez i en kommentar i The Guardian.
Han ber EU samles i kampen mot koronapandemien, og ta enda flere grep enn de tiltakene som så langt er iverksatt.
– De kommende månedene er det uunngåelig at EU-land tar på seg enda mer gjeld for å takle konsekvensene av det som ikke bare er en helsekrise, men en økonomisk og sosial krise. Derfor kan ikke svaret være det samme som for økonomiske sjokk, som bank- eller finanskriser i et land eller en gruppe land, skriver Sanchez videre.
Den spanske statsministeren understreker at solidaritet må sikre at det ikke blir noe gap mellom nord og sør, og at ingen land utelates.
– Vi må handle nå eller aldri, fordi, i dette øyeblikk, står Europa selv på spill, avslutter han.
Les også: Da spanskesyken herjet verden (+)
Vil ha fellesløsning
Sent på kvelden skjærtorsdag ble EUs finansministre enige om en krisepakke på 500 milliarder kroner, ifølge NTB. Pakken skal hjelpe landene som er hardest rammet av koronakrisen.
Milliardpakken, som tilsvarer om lag 5.556 milliarder norske kroner, er likevel langt mindre enn det flere analytikere mener trengs for å få den europeiske økonomien tilbake på rett vei når koronakrisa er over. Forhandlingene gikk over flere dager, og i likhet med tidligere samtaler var det stor uenighet mellom flere av landene.
Ursula von der Leyen og Pedro Sanchez, her avbildet i juli i fjor, har begge tatt til orde for en form for Marshallplan for Europa. Foto: Oscar del Pozo/NTB scanpix
Italia, Spania og Frankrike har tidligere bedt EU få på plass et felles system for gjeld, noe både Tyskland og Nederland har avvist, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Såkalte eurobonds, eller felles gjeldsbrev for eurolandene, ble diskutert som en mulig løsning da EU-ledere møttes til videosamtaler i slutten av mars, skriver BBC.
Tirsdag 7. april gjentok Nederlands finansminister at landet ikke støtter bruken av eurobonds, ifølge The New York Times.
Les også: Hvorfor har Tyskland så få døde?
Tror det holder
EU-kjenner og historieprofessor Kristian Steinnes ved NTNU tror det europeiske samarbeidet vil klare seg også etter krisa.
– Dette setter samarbeidet på prøve. Det er ikke alle tester som er bestått. Men jeg tror EU er så grunnfestet og at alle ser det er nødvendig med samarbeid. Jeg er ikke redd for et totalt brudd i unionen, sier Steinnes til Dagsavisen.
– Hva med et mindre brudd?
– Det er et mindre brudd når alle land stenger grensene og verken Schengen-samarbeidet eller gjensidig hjelp eksisterer. Nå diskuteres eurobonds med felles gjeld, men blant andre Tyskland og Nederland er negative til det. Det er de samme problemene som har vært tidligere, men med litt nytt ansikt nå i koronakrisa, svarer han.
NTNU-professoren mener EU kom uheldig ut da utbruddet først rammet, men at EU nå har kommet mye mer på offensiven med å hjelpe.
Les også: Utslippene går ned. Kan vi få endringer som gagner klimaet også etter koronakrisen? (+)
Bruker bazookaen
Etter finanskrisa i 2008 måtte en rekke EU-land kutte i offentlige utgifter for å redusere den nasjonale gjelda og budsjettunderskuddet. Steinnes sier det er mulig å trekke noen paralleller til det som skjer nå, blant annet ut fra hvordan Den europeiske sentralbanken (ECB) har reagert.
– Etter finanskrisa sa daværende sentralbanksjef Mario Draghi at de ville gjøre det som trengtes for å redde eurosamarbeidet. Det er egentlig det samme som er sagt nå. Alle sluser er åpne og ECB sier de skal trykke penger og kjøpe obligasjoner. Selv om situasjonen ikke er direkte sammenlignbar, tror jeg de lærte at det virkelig er nødvendig å bruke bazookaen, sier Steinnes.
Selv om det er vanskelig å spå utfallet av koronakrisa, tror NTNU-professoren at det på et eller annet tidspunkt igjen vil dukke opp krav til det han omtaler som mer normale økonomiske retningslinjer, fortsetter Steinnes, som for tida bor i Firenze.
– Det er ganske spesielt her. Det er helt hermetisk lukket og ingen mennesker i gatene. Det er bare apoteker og dagligvarebutikkene som er åpne. Der må man stå i kø, de slipper bare inn noen få av gangen og måler temperaturen på alle, forteller han.
En kommunalt ansatt desinfiserer den tomme plassen foran basilikaen i Firenze i mars i år. Foto: Carlo Bressan/NTB scanpix
Knapt ute
Spania har nå passert Italia som det landet i Europa med flest bekreftede smittetilfeller. Rett før påske snakker Dagsavisen med My Rafstedt, som da har sittet inne i leiligheten sin i Valenica i 25 dager.
– Jeg har vært ute fem ganger. Det er ganske ekstremt. Den eneste skikkelige turen har vært til matbutikken, ellers får vi maten levert. Og så har jeg gått til nærmeste søppeldunk, sier Rafstedt til Dagsavisen.
Spania innførte et såkalt fleksibelt portforbud 14. mars. Reglene har seinere blitt strammet inn, og alle som har jobber som ikke anses som essensielle, fikk først beskjed om å være hjemme fram til 9. april. Store deler av befolkningen kommer enn så lenge til å måtte være hjemme til 26. april.
– Det er en veldig sterk kontrast. Jeg vet at man i Norge opplever at det er strenge tiltak, men dette med å ikke kunne gå ut er en situasjon jeg har vært så heldig å aldri stå i før. Det er veldig merkelig å ikke kunne bevege seg ute, sier Rafstedt.
Les også: Italiensk mor til Dagsavisen: - Da skolene stengte, sendte vi barna til besteforeldrene (+)
Ny kurs
Rafstedt er doktorgradsstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Universitetet i Oslo, og er for tida på et lengre forskningsopphold i Valencia. Hun har likestilling og politisk økonomi som fagfelt, og har blant annet sett på arbeidsreformene som ble innført i Spania under finanskrisa.
Helsepersonell i Valencia klapper etter at innbyggerne har applaudert innsatsen deres under koronapandemien. Foto: Jose Jordan/NTB scanpix
– Det er tidlig ennå, men det virker som om den sittende regjeringa er veldig klar på at de må vise at de håndterer koronakrisa på en annen måte enn forgjengerne taklet finanskrisa, sier Rafstedt.
Statsminister Pedro Sanchez og sosialistpartiet PSOE er nå i koalisjonsregjering med venstrepartiet Podemos. Partiet har tatt en tydelig posisjon mot kuttpolitikken EU og Det internasjonale pengefondet manet til etter krisa.
– Jeg synes man ser tydelig at Podemos sitter i regjering og jobber for å møte denne krisa på en annen måte. De første årene under finanskrisa forsøkte den sittende PSOE-regjeringen å jobbe litt mot nøysomhetspolitkkken. Nå er det tydelig at regjeringen vet at de kommer til å bli dømt hardt hvis de kjører samme innstrammingspolitikk, sier Rafstedt.
