Verden

Helsekuttene som rammet Sør-Europa

Helsebudsjettene slapp ikke unna da flere europeiske land måtte kutte milliarder i årene etter finanskrisa i 2008. Flere av dem sliter nå i møte med koronapandemien.

Av Ines Margot Zander

– Unnskyld oss, nå er EU med dere.

Det skrev EU-kommisjonens president Urusla von der Leyen til det italienske folk i storavisa La Repubblica torsdag forrige uke.

– I dag mobiliserer EU side om side med Italia. Men dessverre har det ikke alltid vært slik. Vi må erkjenne at i krisas første dager tenkte for mange kun på problemene i eget land, fortsatte von der Leyen, som så listet opp flere ting hun mener viser at EU-kommisjonen har gjort sitt beste for å hjelpe Italia den siste måneden.

EU har fått kritikk for å ha reagert for seint i møte med krisa, og særlig Spania og Italia ble skuffet etter et korona-møte mellom EU-ledere i slutten av mars der finansiering var tema, skriver BBC. 

European Commission President Ursula von der Leyen speaks during a media conference, detailing EU efforts to limit the economic impact of the Covid-19 outbreak, at EU headquarters in Brussels, Thursday, April 2, 2020. The new coronavirus causes mild or moderate symptoms for most people, but for some, especially older adults and people with existing health problems, it can cause more severe illness or death. (Francois Lenoir, Pool Photo via AP)

Virus Outbreak Belgium EU European Commission President Ursula von der Leyen speaks during a media conference, detailing EU efforts to limit the economic impact of the Covid-19 outbreak, at EU headquarters in Brussels, Thursday, April 2, 2020. The new coronavirus causes mild or moderate symptoms for most people, but for some, especially older adults and people with existing health problems, it can cause more severe illness or death. (Francois Lenoir, Pool Photo via AP) (Francois Lenoir/AP)

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under en pressekonferanse i Brussel. Foto: Francois Lenoir/NTB scanpix

Les også: Han fulgte rådet til regjeringa. Det skulle han ikke gjort (+)

Måtte kutte

Italia og Spania topper den dystre statistikken over antall korona-relaterte dødsfall så langt. I Italia har over 16.000 mennesker mistet livet, mens det i Spania er registrert over 13.000 døde i skrivende stund, ifølge Worldometers oversikt.

Begge land gjorde store kutt i helsebudsjettene i årene etter finanskrisa. Etter krisa i 2008 manet både EU og Verdensbanken til økonomisk nøysomhet. Flere land fikk etter hvert beskjed om å kutte i offentlige utgifter for å få ned den nasjonale gjelda og underskuddet.

I 2010 falt veksten i hvor mye som ble brukt på helsetjenester per innbygger, i nesten alle de europeiske landene, skriver forskerne bak artikkelen «Austerity and health in Europe» fra 2013, publisert i magasinet Health Policy.

Den økonomiske nedgangstida skapte bekymring for at helsetjenestene i flere land kunne være i fare fordi det ble satt av mindre penger til helse, fortsetter de. Flere forskere har understreket at det allerede før krisa var utfordringer knyttet til helsesystemene blant annet i Sør-Europa.

Det som skjedde i noen av landene som ble hardt rammet av den økonomiske krisa, er: 

Italia

Antall bekreftet smittet av korona: 132.547

Antall dødsfall: 16.523

I 2000 var tilgangen til det italienske helsesystemet rangert som nest best i verden, ifølge statistikk fra Verdens helseorganisasjon WHO. Fra 2000 til 2007 brukte Italia stadig mer penger på helse, før veksten avtok noe mellom 2008 og 2010, skriver Oxfam i en rapport.

I august 2011 økte bekymringen for at gjeldskrisa i flere EU-land var på vei til å spres til Italia. Den italienske regjeringa vedtok sparetiltak på 50 milliarder euro, tross massiv motstand i folket, ifølge BBC.

Året etter vedtok den nye regjeringa flere bestemmelser som reduserte den offentlige helsefinanseringen med 900 millioner euro det året, ifølge organisasjonen The Center for Economic and Social Rights (CESR). Ytterligere 1,8 helse-milliarder ble kuttet i 2013 og 2 milliarder euro i 2014.

Demonstrators face police as the ECB governing council meets in Naples, Italy, Thursday, Oct. 2, 2014. European Central Bank head Mario Draghi is expected Thursday to underline the bank's willingness to deploy more economic stimulus measures, a stance that could send the euro skidding even lower. And a drop in the currency ó which helps eurozone exporters and could nudge up worryingly low inflation ó might be the most effective stimulus to come out of the ECB's monthly meeting. police squared off against more than 3,000 demonstrators in Naples, where the council held its monthly meeting, one of two held annually away from its headquarters in Frankfurt, Germany. Riot police used water cannons to break up protesters carrying banners against government austerity policies and unemployment. (AP Photo/Salvatore Laporta) / TT / kod 436

Demonstrators face police as the ECB governing council meets in Naples, Italy, Thursday, Oct. 2, 2014. European Central Bank head Mario Draghi is expected Thursday to underline the bank's willingness to deploy more economic stimulus measures, a stance that could send the euro skidding even lower. And a drop in the currency ó which helps eurozone exporters and could nudge up worryingly low inflation ó might be the most effective stimulus to come out of the ECB's monthly meeting. police squared off against more than 3,000 demonstrators in Naples, where the council held its monthly meeting, one of two held annually away from its headquarters in Frankfurt, Germany. Riot police used water cannons to break up protesters carrying banners against government austerity policies and unemployment. (AP Photo/Salvatore Laporta) / TT / kod 436 (Salvatore Laporta/Ap)

Kutt-motstandere demonstrerer før møtet i Den europeiske sentralbanken i Napoli i Italia i 2014. Foto: Salvatore Laporta/NTB scanpix

Antall ansatte ble også redusert mellom 2009 og 2010. Mangelen på personell er tatt opp som en av de store utfordringene for Italia i møte med koronapandemien. Myndighetene valgte i mars å avlyse eksamen for siste års elever på medisinstudiet, for å la elevene begynne å jobbe åtte-ni måneder før vanlig tid, meldte nyhetsbyrået Reuters. Universitetsminister Gaetano Manfredi omtalte det som avgjørende for å takle mangelen Italia sliter med.

Advarsel fra Italia til Norge: – Da skolene stengte, sendte vi barna til besteforeldrene (+)

– Kuttet for mye

Eksperter har påpekt at når helsesystemet i velstående Nord-Italia ikke har ressursene som trengs i møte med pandemien, er det usannsynlig at den sørlige og fattigere delen av landet vil takle situasjonen, skriver The New York Times. Enn så lenge fastholder italienske eksperter på offentlig helse at systemet fungerer, tross de store utfordringene.

Italia brukte fortsatt en lavere andel av BNP på helse i 2018 sammenlignet med 2010, viser tall fra OECD. Det har falt med 0,1 prosentpoeng siden 2016, året da flere italienske leger og medisinprodusenter gikk ut mot politikerne. Der rike land hentet seg inn og igjen kunne bruke mer penger på helse noen år etter finanskrisa, hadde ikke Italia klart å holde følge, meldte nettstedet Politico.

– Det er tydelig at for mye ble kuttet når det kommer til helsetjenester, sa daværende statsminister Matteo Renzi.

Health workers wearing protective gears keep swabs in tubes taken from drivers, as the spread of coronavirus disease (COVID-19) continues, in Giugliano in Campania, Italy, April 6, 2020. REUTERS/Ciro De Luca

Spread of the coronavirus disease (COVID-19) in Giugliano in Campania Health workers wearing protective gears keep swabs in tubes taken from drivers, as the spread of coronavirus disease (COVID-19) continues, in Giugliano in Campania, Italy, April 6, 2020. REUTERS/Ciro De Luca (CIRO DE LUCA/Reuters)

Helsepersonell tar prøver av folk for å se etter koronasmitte i fylket Campania, sør i Italia. Fylkene nord i landet er hardest rammet av pandemien. Foot: Ciro De Luca/NTB scanpix

Les også: Hvorfor er det blitt så ille i Italia? Fem faktorer

Spania

Antall bekreftet smittet av korona: 140.510

Antall dødsfall: 13.798

Betydelige kutt og en privatiseringsbølge har ført til at Spanias helsesystem var uforberedt på å håndtere en epidemi, skriver Politico.

Før finanskrisa traff brukte Spania nesten like mye på helsevesenet som snittet i EU. Det endret seg i 2011, da daværende statsminister Mariano Rajoy fra konservative Partido Popular iverksatte sin innstrammingspolitikk. Noe av det som var først ut, var et kutt på tilsammen ti milliarder euro fra helse- og utdanningsbudsjettene, ifølge nettstedet. Politikere fra sosialdemokratiske PSOE har også stått for kutt.

Nesten ti år seinere bruker Spania fortsatt mindre på helse enn snittet i unionen. Kuttpolitikken i tida etter finanskrisa førte blant annet til en reduksjon i antall sykehussenger, i tillegg til økt bruk av midlertidige kontrakter for leger og sykepleiere, ifølge en EU-rapport fra 2019.

Madrid, som er blant områdene som har flest bekreftede tilfeller av korona i Spania, har nå færre ansatte i helsetjenesten enn hva de hadde i 2010, skriver El Diario. 

General view taken on April 03, 2020 of the temporary hospital for COVID-19 patients located at the Ifema convention and exhibition centre in Madrid. - More than 900 people died in Spain over the past 24 hours for the second day running, government figures showed on Friday, although the rate of new infections and deaths continued to slow. (Photo by PIERRE-PHILIPPE MARCOU / AFP)

General view taken on April 03, 2020 of the temporary hospital for COVID-19 patients located at the Ifema convention and exhibition centre in Madrid. - More than 900 people died in Spain over the past 24 hours for the second day running, government figures showed on Friday, although the rate of new infections and deaths continued to slow. (Photo by PIERRE-PHILIPPE MARCOU / AFP) (PIERRE-PHILIPPE MARCOU/AFP)

Et midlertidig sykehus er satt opp for koronapasienter i Madrid. Foto: Pierre-Philippe Marcou/NTB scanpix

– En hindring

Selv om investeringene i helse har økt igjen, brukes det fortsatt ikke nok, sier lege Jose Felix Hoyo, som er leder for den ideelle organisasjonen Doctors of the World i Spania. Han mener økt privatisering i helsesektoren har svekket Spanias evne til å takle en pandemi av typen som nå preger verden.

– Det som skjedde i Spania var at trenden med privatisering, som startet smått, økte i helsesektoren etter finanskrisa. Det blir et hinder i å koordinere en felles innsats for å håndtere en epidemi, sier Hoyo til Politico. 

Kuttene i offentlig pengebruk til helsesektoren startet for alvor i 2010, og økte fram til 2013, skriver forskerne bak en artikkel fra 2016 om lærdom fra nedgangstida og innsparingene i helse. De første kuttene traff blant annet bemanningen i helse, med flere arbeidstimer, kutt i lønn og endringer i pensjonsordningen.

Selv om helsesektoren måtte tåle uforholdsmessige store kutt sammenlignet med andre velferdstjenester, klarte den å unngå en irreversibel forverring av offentlige helsetjenester, «takket være engasjementet til helsepersonell og god styring», skriver forskerne.

Les også: Dette gir Italia og Spania glimt av håp nå

Portugal

Antall bekreftet smittet av korona: 12.442

Antall dødsfall: 345

I mai 2011 ba Portugal om en redningspakke på 78 milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen, kjent som Troikaen, for å takle eurokrisa.

Avtalen med Troikaen inkluderte en rekke sparetiltak, blant annet i helsesektoren. Det skriver forskerne bak en artikkel om konsekvensene av finanskrisa og Troikaens innstrammingstiltak på helse og tilgang til helsevesenet i Portugal. I tillegg til innsparing av over 900 millioner euro i 2012 og 2013, ble Portugal pålagt flere tiltak.

Protesters holding a banner that reads in Portuguese: "We Stop the Austerity. General Strike", block one of the main Lisbon avenues during a general strike, Thursday, June 27, 2013. Public transport and government offices are expected to be the worst-hit services as Portugal's two trade union confederations stage a national 24-hour strike against austerity measures. Unions representing about one million workers are protesting Thursday against debt-cutting measures Portugal was compelled to adopt by creditors in return for a euro 78 billion (USD102 billion) bailout two years ago. (AP Photo/Francisco Seco)

Protesters holding a banner that reads in Portuguese: "We Stop the Austerity. General Strike", block one of the main Lisbon avenues during a general strike, Thursday, June 27, 2013. Public transport and government offices are expected to be the worst-hit services as Portugal's two trade union confederations stage a national 24-hour strike against austerity measures. Unions representing about one million workers are protesting Thursday against debt-cutting measures Portugal was compelled to adopt by creditors in return for a euro 78 billion (USD102 billion) bailout two years ago. (AP Photo/Francisco Seco) (Francisco Seco/Ap)

«Vi stopper innstrammingen. Generalstreik» står det på et banner under en streik i Lisboa i 2013. Landets to største fagforeninger streiket mot kuttene Portugal ble pålagt av kreditorene to år tidligere. Foto: Francisco Seco/NTB scanpix

Budsjettkuttene ble oppnådd på flere måter: Priser på medisiner ble forhandlet ned og helsepersonell fikk lønna kuttet. I helsesektoren ble det kuttet i forebyggende tiltak, offentlig helse og forskning. Egenandeler ble også økt for flere befolkningsgrupper.

– Tilgjengelige bevis peker mot en klar forverring i tilgang til helsetjenester i Portugal etter at innstrammingstiltakene pålagt av Troikaen ble iverksatt i 2011, særlig for sårbare befolkningsgrupper som ikke unntas egenandel. Denne situasjonen ligner på andre land i Sør-Europa, særlig Hellas, der den generelle helsedekningen, befolkningens helse og velferdsstatens eksistens, ble utfordret av kuttiltak, fortsetter forskerne.

Ifølge OECD var imidlertid kuttene Portugal innførte dobbelt så stramme som det som var pålagt i den originale redningspakka fra Troikaen.

Les også: Psykologene frykter en psykisk helsekrise når koronakrisen er over

Hellas

Antall bekreftet smittet av korona: 1755

Antall dødsfall: 79

I desember 2009 innrømmet den greske regjeringa at landets gjeld hadde nådd 300 milliarder euro, den høyeste i moderne tid. Gjelda var da på 113 prosent av landets BNP, nesten dobbelt så høyt som grensa satt av EU på 60 prosent, skriver BBC. I dag er gjelda over 178 prosent av BNP, høyest av alle EU-landene.

Hellas vedtok en rekke krisepakker i årene etter finanskrisa for å innfri kuttkrav og sikre midler fra Troikaen. Offentlige utgifter ble kuttet i flere av pakkene, deriblant i helsevesenet, ifølge en WHO-rapport fra 2018.

Protesters hold a banner during a rally in Athens, Thursday, Dec. 8, 2016. A nationwide 24-hour general strike called by unions against austerity measures disrupted public services across Greece on Thursday, while thousands marched in protest in central Athens. (AP Photo/Yorgos Karahalis)

Protesters hold a banner during a rally in Athens, Thursday, Dec. 8, 2016. A nationwide 24-hour general strike called by unions against austerity measures disrupted public services across Greece on Thursday, while thousands marched in protest in central Athens. (AP Photo/Yorgos Karahalis) (Yorgos Karahalis/Ap)

Demonstranter holder et banner under en streik mot kuttiltak i Aten i 2016. Foto: Yorgos Karahalis/NTB scanpix

Det greske nasjonale helsevesenet hadde allerede før krisa strukturelle utfordringer med både finansiering, organisering og levering av tjenester. Det ble forverret av de økonomiske problemene, skriver forskere som har gått gjennom konsekvensene av krisa for landets helsevesen fra 2009 til 2013.

I 2013 hadde landets helsevesen mellom 10 og 40 prosent færre ansatte, og lønna deres hadde blitt kuttet med 40 prosent, skriver forskerne.

Mellom 2009 og 2011 ble Hellas hardt rammet av flere epidemier, med høye dødstall knyttet til utbruddet av svineinfluensa i 2009. Landet hadde også større utbrudd av både Vestnilviruset og en type malaria.

Les også: Utslippene daler – men vil koronakrisen gi en varig klimaeffekt?

Mer fra Dagsavisen