I ISRAEL/JAFFA (Dagsavisen): Til tross for at statsminister Benjamin Netanyahu kåret seg selv til valgets vinner i valget mandag, stemte et overveldende flertall for andre partier enn hans. Likud-partiet ligger likevel an til å bli størst blant de mange små, men kun med 33 av Knessets 120 seter.
Til sammen fikk Netanyahus ytre høyre fløy tre representanter for lite til å kunne danne en styringsdyktig regjering. Israels tredje valg på under ett år ser dermed ikke ut til å ha løst den politiske krisen i landet.
Nå ser det ut som om Israels president Rueven Rivlin planlegger en hevn av de aller saftigste. Rivlin er fra Netanyahus eget parti, men han har aldri tilgitt statsministeren for å ha prøvd å hindre hans presidentvalg. I Israel er presidenten kun en symbolsk figur, men med en oppgave som nå er veldig relevant: Å gi en av de folkevalgte den formelle jobben med å danne en regjering.
Presidenten kan gjøre dette raskt eller sakte. Han skal blant annet konsultere med de politiske partiene for å høre hvem de ønsker som ny statsminister. Nå ser det ut som om Rivlin vil bestemme seg nøyaktig 17. mars.
Hvorfor er dette en hevn? For nettopp 17. mars innledes også korrupsjonsrettssakene mot statsministeren. Og skulle Rivlin bli nødt til å gi Netanyahu jobben siden han tross alt leder det største partiet, vil de israelske fjernsynskameraene finne statsministeren i en rettssal i Jerusalem sittende på tiltalebenken som hovedmistenkt i alvorlige forbrytelser. Det var ikke slike TV-innslag Netanyahu drømte om. Statsministeren risikerer å tilbringe ti år i fengsel.
Les mer: «Noe farlig er i ferd med å skje i Israel»
Netanyahu og hans største utfordrer, Benny Gantz, ble nesten like store i valget. Foto: Menahem Kahana/Ntb Scanpix
– Undergraver demokratiet
Netanyahus problemer stopper ikke der. Hans motstandere har flertallet i det nye Knesset, parlamentet. Og selv om de kanskje ikke kan enes om et regjeringsalternativ, ser de ut til å være enige om at de ønsker å bli kvitt Netanyahu.
Så nå arbeider de med et lovforslag som vil ta for seg den utrolige situasjonen ingen hadde forutsett, at en politiker på tiltalebenken også kan bli valgt til ny statsminister.
Netanyahu er sint, og anklager utfordreren Benny Gantz, lederen for det nest største partiet, for å undergrave demokratiet. Felleslista Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Gantz, ligger an til å ha fått 33 representanter.
– Gantz tapte, og nå forsøker han å stjele valget, sier Netanyahu.
At nettopp Netanyahu bryr seg om demokratiet kan komme overraskende på. I sine år ved makten har han søkt å befeste okkupasjonen av palestinerne, han fremmer en rasistisk politikk, og han prøver iherdig å undergrave rettstaten i Israel i håp om å redde seg selv fra en fengselsstraff.
Netanyahu støttes vanligvis av velgere som har en interesse i Israels fortsatte okkupasjon, av folk som mener at Netanyahu gjør Israel sikrere, og av folk som tror at anklagene mot ham er en politisk heksejakt.
Men hvorvidt en ny koalisjon vil kunne dannes, eller om Israel vil gå mot et fjerde valg, vil trolig bli avgjort av tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman og hans nasjonalistparti Yisrael Beiteinu, som er i vippeposisjon.
Les også: Tror Benjamin Netanyahu vil gjøre «alt» for å redde eget skinn (+)
Palestinere uten håp
De fleste palestinere på Vestbredden og i Gaza, hvis liv vil bli direkte påvirket av beslutningene til den israelske regjeringen, forventer uansett lite positivt, selv om ingen vet hvem det er som vil lede landet.
– Det er liten grunn til å være optimist når begge statsministerkandidatene forsøker å overbevise velgerne om at den ene hater palestinerne mer enn den andre. Å hate oss og å gjøre stygge ting mot oss er en del av den israelske valgkampen, sier Hisham Awartani, en tidligere statsråd i Palestina.
Mens vi snakker sammen klipper Awartani grenene på noen oliventrær.
– Vi må huske at ingen israelsk leder er stolt over noe nært forhold til palestinerne, understreker han.
Awartani advarer Netanyahu og Gantz mot å annektere den okkuperte Jordan-dalen, slik begge snakket om under valgkampen.
I Gaza sitter Manar al-Sharif, en sjelden fredsaktivist i et brutalt landskap. Hun har betalt en pris vis-a-vis Hamas-regjeringen som styrer i Gaza for sitt utrettelige forsøk på å nå ut til israelerne på den andre siden av grensegjerdet. Som en av ytterst få, forsøker al-Sharif personlig å skape dialog, vanligvis over internett, med israelere som kun bor noen kilometer unna. Heller ikke hun tror noe positivt vil komme fra de israelske ledernes side.
– Israelske politikere bruker Gaza kun som en stemmeinnhøstingsmaskin. Det er ikke noe håp å hente fra den kanten. Men jeg ser derimot tegn til håp fra det israelske samfunnet. Jeg har mye mer tro på den siden, forteller fredsaktivisten fra Gaza.
