En farlig kamp om herredømme i Syria

JERUSALEM (Dagsavisen): Den uventede opptrappingen startet mandag da syriske styrker ville kutte de nordlige forsyningsveiene til Idlib-provinsen, den siste skansen av islamiststyrte områder i Syria. I offensiven drepte syriske soldater åtte tyrkiske kommandosoldater i området.

Tyrkiske styrker svarte så med å innlede en bred artilleribombardering av posisjoner i Idlib. Ankara hevder at over 50 syriske soldater ble drept.

Syriske kilder i området forteller Dagsavisen at også fire russiske offiserer utplassert i området ble drept, men dette er ikke bekreftet av noen offisielt.

Men sikkert er det at Russland, som er alliert med Syria, og Tyrkia nå er på en farlig kollisjonskurs.

Les mer: Bruken av leiesoldater brer om seg i Midtøsten

Reiste til Ukraina

Bedre ble det ikke da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan deretter reiste til Ukraina, der han tok i bruk slagord som Kiev bruker i sin kamp med Russland om Krim-halvøya.

– Ære til Ukraina, sa Erdogan, og gjorde russerne rasende.

Moskva svarte med å anklage Tyrkia i all hemmelighet for å støtte de mest ekstreme islamistgruppene i Midtøsten.
Ifølge en syrisk kilde Dagsavisen snakket med kan det ha vært nettopp Tyrkias støtte til islamistene i Idlib og andre steder som først skapte Moskvas vrede.

Tyrkia forsøk på å vinne økt innflytelse i Midtøsten har vært basert på en støtte til nettopp islamistbevegelsene. Men Russland frykter at en slik støtte også kan undergrave forholdene i sørlige Russland der det flere steder er muslimske flertallsbefolkninger.

Dermed får også en annen dragkamp, som lenge har utspilt seg i bakgrunnen, plutselig en ny og dramatisk vri: I flere år nå har Russlands president Vladimir Putin søkt å bringe Tyrkia nærmere seg.

Målet, sier tyrkiske analytikere, har vært å svekke NATO, som Tyrkia er en viktig del av, og gjennom det, USA og Vesten.

Les mer: Demokratisk håp i Midtøsten

Svekke Vesten 

– Russland har faktisk lyktes ikke bare å svekke forholdet mellom Tyrkia og NATO, men også å svekke hele NATO som organisasjon. Tyrkia er bare ett element i Putins strategi for å svekke NATO og også Vesten, forteller professor Sakir Dincsahin, en statsviter med base i Istanbul, til Dagsavisen.

Putins politikk vis-a-vis Tyrkia må sees, sier han, som del av et større bilde som inkluderer Russlands innblanding i presidentvalget i USA i 2016 og russiske pengedonasjoner til politikere som støttet Brexit i Storbritannia før folkeavstemmingen det samme året: Alt med samme hensikt - å svekke Vesten i dragkampen vis-a-vis Putins Russland.

Men også Erdogan er klar over dette store spillet, og trekker lignende lange linjer, men sett fra Ankaras side.

I november i fjor nektet Tyrkia å støtte en NATO plan om å styrke forsvaret av Polen og de baltiske statene med mindre den vestlige forsvarspakten ville gi Tyrkia en bredere politisk støtte i sin kamp i Syria.

Nå pågår nettopp en debatt i tyrkiske aviser om hvorvidt NATO akter å gi Tyrkia politisk støtte under denne pågående opptrappingen vis-a-vis Russland. NATOs ønske om å styrke statene i Øst–Europa kom som følge av Moskvas overtakelse av Krim-halvøya i 2014. 

Men heller ikke dette ser ut til å være hele saken. Guy Laron, en israelsk militærhistoriker, tror at et annet og nytt element også spiller inn som kan forklare Russlands politiske kurs.

– Store gassforekomster er blitt funnet i det østlige Middelhavet. Russland har interesser i Syria på veldig mange forskjellige nivå, sier forskeren Laron i et intervju med Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mønster

Laron minner om at også Israel har en likende dragkamp med Russland.

Mens statsminister Benjamin Netanyahu etter sigende har et godt forhold til president Putin, pågår en annen dragkamp i bakgrunnen: Russland i Syria er alliert med Israels bitreste fiende, Iran.

Og både nå og tidligere har det kommet til direkte krigshandlinger mellom israelerne og russerne.

I 1970, tre år etter seksdagerskrigen mellom Israel og landets arabiske naboer, sendte Sovjetunionen hele 10.000 soldater til Alexandria i Egypt. Russiske piloter i MIG-fly deltok så i direkte krigshandlinger med israelske piloter, men den runden kom israelerne, støttet opp av amerikanske våpen, seirende ut av.

Likevel skjønte Israel raskt farene med å være i konflikt med en stormakt.

Og selv om Netanyahu og Putin begge smiler til kameraene, skjøt russiske styrker i Syria for ikke lenge siden ned et israelsk jagerfly, en unik episode begge sider dysset ned.

I februar 2018 sendte iranske styrker i Syria først en drone inn over Israel i det som skulle bli den første direkte militærkonfrontasjonen mellom Israel og Iran.

Statsminister Netanyahu svarte så med å sende åtte F-16 jagerfly til å angripe iranske og syriske militærbaser i Syria. Ett av flyene ble skutt ned, og krasjet i bakken i Israel.

– Russland lar ikke syrere få operere sine mest avanserte anti-fly batterier i Syria. Det var helt sikkert russere som skjøt ned det israelske flyet. Men begge sider dysset ned affæren. Etter det har det likevel vært færre og færre israelske angrep mot våpenleveransene til Hizbollah-geriljaen i Syria. Nå foretrekker Israel heller å angripe leveransene mens de passerer gjennom Irak, sier Laron.

Også trekantforholdet Russland, Tyrkia og Syria er komplisert.

En annen israelsk kilde som Dagsavisen snakket med, men som ønsker å være anonym, tror Russlands mål vis-a-vis Tyrkia nå er å trekke Ankara dypere inn i militærgjørma i Syria for å skape en Vietnam-lignende situasjon. Laron, derimot, er uenig.

– Til slutt vil Russland og Tyrkia finne et felles språk. De har felles interesser og landene styres av ledere med liknende stil. Og ikke minst, begge er enten kritiske til eller direkte fiendtlig innstilt til vestlig innflytelse i Midtøsten, avslutter Laron.