Verden

Splittet Storbritannia møter brexit med sorg og glede

Fredag er dagen kommet: Storbritannia melder seg ut av EU. Det er et sterkt splittet land som går brexit i møte.

Kontrasten kunne ikke vært større blant de mest entusiastiske på hver sin side av brexit-debatten. Det som er en gledens dag for noen, er en sorgens dag for andre. Men for alle er det en historisk dag.

  Splittelsen i Storbritannia vil ikke heles på kort sikt. Brexit har på mange måter forsterket polariseringen som hadde vært tydelig lenge. Hele den britiske unionen er dessuten nærmere en oppdeling enn noen gang, sier Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad til Dagsavisen.

Klokka 24 natt til lørdag (kl. 23 fredag kveld britisk tid) går Storbritannia ut av EU etter å ha vært medlem i 47 år.

Da skal statsminister Boris Johnson holde en tale til folket. En nedtellingsklokke skal henges opp utenfor statsministerboligen i Downing Street.

Brexit-forkjemper Nigel Farage arrangerer feiring på plassen like ved parlamentet i Westminster.

En ny 50 pence-mynt er også lansert, med mottoet «fred, velstand og vennskap med alle nasjoner».

Britain's Prime Minister Boris Johnson gestures during a meeting with President of Egypt Abdel Fattah el-Sisi at 10 Downing Street in central London on January 21, 2020, ahead of their meeting. (Photo by HENRY NICHOLLS / POOL / AFP)

Boris Johnson ble statsministeren som fikk brexit gjennom. Foto: NTB scanpix

Bråk om Big Ben

Symptomatisk nok for den bitre brexit-striden har det de siste ukene pågått en debatt om hvorvidt klokkene i Big Ben skal kime fredag kveld.

Fremtredende brexit-forkjempere har drevet kampanje og kronerulling for at dette skal skje. Siden tårnet er under rehabilitering, vil dette koste opp mot seks milloner kroner, og den rike forretningsmannen Aron Banks er blant dem som har bidratt. Men kimingen blir nå ikke noe av, da en parlamentskomite har satt foten ned med forklaringen om det ikke kan brukes private penger på et offentlig formål.

The Union flag flutters near the clockface of Big Ben during ongoing renovations to the Tower and the Houses of Parliament, in central London on January 17, 2020. (Photo by DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP)

Big Ben er under oppussing for øyeblikket. Foto: NTB scanpix

En annen forretningsmann på brexit-siden, Richard Tice,  kaller det patetisk å stanse kimingen.

 Big Ben kimte på nyttårsaften. Det var ikke noe diskusjon om at det skulle koste noe i det hele tatt. Så hvis de kunne kime for et par uker siden, hvorfor kan de ikke kime om to uker, sa Tice i midten av januar til BBC.

 Jeg klander byråkratene og Underhuset. De sier at selv om vi skaffer pengene, vil de ikke la oss gjøre det. Det er bare ingen logikk i dette, bortsett fra at enkelte simpelthen ikke ønsker at det skal skje, sier Tice.

Les også: Klart for brexit - hva skjer nå? Spørsmål og svar

Sorg og refleksjon

Tice kan likevel trøste seg med at brexit gjennomføres, slik han har kjempet for.

Pro-EU-folk går derimot fredagskvelden mindre lystig i møte.

 Jeg har hørt snakk om klokkekiming. Hvis noen klarer å få det til, håper jeg det vil bli sakte og sørgefullt, sa Ken Clarke, en konservativ veteran som kjempet på pro-EU siden, nylig.

Han sier han vil tilbringe kvelden i refleksjon.

En annen EU-forkjemper, Labour-politikeren lord Andrew Adonis i Overhuset, fnyser av den nye mynten.

 Jeg kommer aldri til å bruke eller akseptere denne mynten, tvitret Adonis nylig.

Anti-Brexit protestors stand outside the Houses of Parliament in London, Wednesday, Jan. 22, 2020. Britain are scheduled to leave the European Union on Jan. 31, 2020. (Hollie Adams via AP)

For enkelte blir 31. januar en sorgens dag. Disse brexit-motstanderne har ikke gitt seg med å demonstrere foran parlamentet, bildet ble tatt i januar 2020. Foto: NTB scanpix

Splittet

– Splittelsene i landet finnes på så mange ulike områder. Brexit skiller både samfunnsklassene og geografiske områder. Blant annet er England veldig delt. Det har også polarisert nasjonene i den britiske unionen, og prosessen har ført til en redusert tillit til politikerne, sier Jan Erik Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder.

Med Boris Johnson har landet fått en statsminister som virker ytterligere splittende. Han har kjørt en mer kompromissløs linje enn forgjenger Theresa May i brexit-saken.

– Politikken han har ført har vært veldig splittende, og han ser ut til å ønske å være splittende, sier Mustad.

Langtrukkent

EU-utmeldingen skjer over tre og et halvt år etter folkeavstemningen i 2016 om EU, der 52 prosent stemte for å gå ut, og 48 prosent stemte for å bli.

En langtrukken dragkamp i det britiske parlamentet førte til at prosessen gikk tregt etter folkeavstemningen. Utmeldingsavtalen som ble framforhandlet med EU under statsminister Theresa May ble nedstemt tre ganger i Underhuset i det britiske parlamentet.

Heller ikke etterfølger Boris Johnson fikk gjennom sin reforhandlede avtale høsten 2019. Til slutt ble det holdt et nytt parlamentsvalg i desember 2019, der De konservative fikk overveldende flertall. Partiene som hadde lovet en ny folkeavstemning fikk langt færre plasser enn De konservative i Underhuset.

Dermed var det ikke lenger noen hindringer i veien i parlamentet, og avtalen kunne skli enkelt gjennom Underhuset.

Les også: Valget i Storbritannia beskrives som et jordskjelv. Her er tre følger

Ikke over

Men briter og andre som håper de har hørt siste ord om brexit nå, vil bli skuffet. Dragkampen er på ingen måte slutt. Det man nå er blitt enige om, er utmeldingsavtalen, som regulerer selve «skilsmissen» fra EU. Den handlet blant annet om pengene Storbritannia skal betale ved utmeldingen, om britiske borgeres rettigheter i EU og EU-borgeres rettigheter i Storbritannia, og om forhold som regulerer grensen mellom Irland (EU) og Nord-Irland (UK).

Etter 31. januar følger en overgangsperiode som varer ut 2020, da Storbritannia og EU skal forhandle om avtalen for de fremtidige handelsrelasjoner.

I overgangsperioden vil Storbritannia fortsatt være en del av det indre marked og tollunionen. Dermed vil de forhold som innbefattes av dette ikke merkes umiddelbart. 

Storbritannia går imidertid umiddelbart ut av EUs institusjoner, blant annet vil landet ikke være representert i EU-parlamentet. De 73 britiske representantene i EU-parlamentet pakket ut denne uka. Storbritannia vil  ikke være beslutningstakere i EU, i likhet med Norge.

Brexit Party leader Nigel Farage gestures as he speaks during a news conference ahead of a vote in the European Parliament on the Withdrawal Agreement in Brussels, Belgium January 29, 2020. REUTERS/Francois Lenoir

Nigel Farage har lenge kjempet for brexit. Nå er han og de andre britiske representantene ferdig i EU-parlamentet. Foto: NTB scanpix

– For folk flest vil ikke dette året by på de store endringene, det vi først skje etter 2020. De fleste konsekvensene vil først merkes om ett år, sier Jan Erik Mustad.

Avtale eller ikke?

Forhandlingene om en ny handelsavtale begynner i begynnelsen av mars.  Målet med en handelsavtale er at varer skal kunne gå mellom partene uten toll, avgifter og kontroller. Dersom det ikke blir enighet om en avtale, risikerer Storbritannia blant annet å måtte betale toll på sin eksport til EU.

Uansett utfall vil Storbritannia etter 2020 ha en løsere tilknytning til EU enn hva for eksempel Norge har, siden Norge deltar i det indre marked gjennom EØS, noe Storbritannia ikke skal.

Det er ansett som kort tid å forhandle alt dette på under ett år, og EU har uttrykt skepsis til at det vil la seg gjøre. Men den britiske regjeringen har utelukket at det vil bli noen utvidelse av overgangsperioden.

– En mulighet er at det blir en avtale, men som ikke er altomfattende. Det kan også være det ikke blir en avtale, og det spekuleres i om Boris Johnson egentlig ønsker dette, som vil stille landet friere i forhandlingene om avtaler med andre land. Det er også mulig å gå ut uten en avtale, og likevel fortsette forhandlinger med EU senere, sier Mustad.

– Brexit er ikke fullført. Temaet vil fortsette med full styrke i 2020, sier Jan Erik Mustad.

Les også: Vil brexit bli et skritt på veien til et forent Irland?