Iran kan komme styrket ut av krisen med USA

(Dagsavisen): President Donald Trump sto nærmest fram som en seierherre i Washington dagen etter det iranske rakettangrepet mot de amerikanske styrkene i Irak.

– Iran ser ut til å ville unngå konfrontasjon, sa Trump stolt til den amerikanske nasjonen.

Men i Midtøsten er det få som tror noe er over. Riktignok signaliserte Iran at de ikke ønsker en videre direkte konfrontasjon med USA, men Irans mønster er uansett å bruke sine militser i andre land i kampen mot USA – eller som en syrisk kilde sa det: «Iran vil bekjempe USA til den siste araber».

Etter angrepet mot de amerikanske styrkene truet Iran med blant annet å angripe den nordisraelske byen Haifa. Dette er en by sør for den libanesiske grensen og den iranske planen kan ha vært å bringe Libanon inn i konflikten ved å beordre den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen til å avfyre raketter mot Israel. Dette ville i så fall betydd en dramatisk utviding av striden.

Les mer: – Angrepet kan gi rom til å roe situasjonen

Annen stemning

I Iran fortsetter myndighetene den harde retorikken overfor hjemmepublikummet. Mens USA sier at ingen ble drept i de iranske rakettangrepene, fortsetter Iran på hjemmebane å hevde at amerikanere ble drept, men at likene av de drepte var blitt smuglet i skjul til Tel Aviv.

Iran er et høyst splittet land med over 81 millioner innbyggere, regimet har møtt store protester over mange år. Men nå etter attentatet mot general Qasem Soleimani, snakker mange som selv er kritiske til regimet om at USA må bekjempes.

– Bekjempelsen av USA må ikke nødvendigvis skje med militære midler, sier professor Nasser Fakouhi, som er tilknyttet Universitetet i Teheran og regnes som en av landets ledende intellektuelle.

– Vi må skape en regional og global allianse mot USAs forbrytelser og militarisering, sier han til Dagsavisen.

En annen kilde i Teheran forteller Dagsavisen at skjema der en kunne melde seg til selvmordsaksjoner mot USA ble delt ut under masseprosesjonene før Soleimanis gravferd.

Trump har uttrykt håp om at krisen vil føre til nye diplomatiske forhandlinger med Iran om landets omstridte atomprogram, en tanke ikke fremmed i utenrikspolitikken: Kriser har ofte skapt nye muligheter. I 2013 holdt Iran og USAs president Barack Obama hemmelige forhandlinger i golf-staten Oman, forhandlinger som la grunnlaget for atomavtalen i 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Styrket

Men er Midtøsten blitt «et bedre sted» uten den iranske generalen Qasem Soleimani, slik USAs utenriksminister Mike Pompeo sier? Mange i regionen ser heller ut til å tro at Iran vil komme styrket ut av krisen, spesielt i Irak.

– Vi har selvfølgelig en følelse av at Iran ikke kommer til å stoppe sine angrep, forteller Khawla Khanekah, en kurdisk-irakisk kvinne fra Erbil, som bor ikke langt fra en av de to basene der de iranske rakettene slo ned natt til onsdag.

Hun sier at mange kurdere, arabiske sunnimuslimer og også liberale sjiamuslimer frykter at Irans innflytelse i Irak bare vil vokse nå. Takket være Soleimanis plan dominerer Iran fra før også Libanon, Jemen og Syria. Samtidig fortsetter protestene i Irak mot både Irans dominans og den irakiske regjeringskorrupsjonen.

– Rett etter drapet på Qasem Soleimani så vi færre angrep mot de pro-demokratiske demonstrantene ved Tahrir-plassen i Bagdad. Vi vet jo alle at det er de pro-iranske militsene som angriper demonstrantene, og etter drapet var de trolig opptatt med å sørge, sier hun til Dagsavisen. En større pro-demokratisk demonstrasjon i Irak er planlagt holdt i dag.

Soleimanis etterfølger: Esmail Qaani (i midten) skal lede Revolusjonsgardens elitestyrker Quds, etter at Qasem Soleimani ble drept sist fredag. Foto: AFP

Forventer opptrapping

Den Bagdad-baserte irakiske journalisten Ali Sadek, tror at striden mellom Iran og USA bare vil fortsette over hele Midtøsten, og kan komme til å inkludere land som De forente arabiske emirater og Israel.

– Du må ikke glemme Aramco. Slikt kan skje i Dubai også, sier Sadek til Dagsavisen.

14. september i fjor ble plutselig og uten forvarsel lavtflygende langdistanseraketter avfyrt mot saudiarabiske oljeinstallasjoner eid av selskapet Aramco. Ved hjelp av ett slikt angrep greide Iran eller iranskstøttede militser å redusere Saudi-Arabias oljeproduksjon med 50 prosent. Verken Saudi-Arabia eller Riyadhs allierte Washington foretok seg noe overfor Iran, noe som i ettertid skal ha gitt den nå drepte general Soleimani troen på at USA faktisk kunne tvinges ut av Midtøsten.

Ali Sadek tror dette kun er begynnelsen.

– Dette amerikanske angrepet vil ødelegge for USA. Og for Israel, for alle her tror at de må ha vært involvert i attentatet, sier Sadek.

Israel anser Soleimani for å være hovedarkitekten bak Irans forsøk på å oppnå et regionalt hegemoni, mener myndighetene nå er svekket.

– Irans oppførsel etter attentatet viser kun at landet er en papirtiger, sier Yigal Carmon, en israelsk akademiker ofte assosiert med høyresiden.