Drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani sist fredag har tatt konflikten mellom USA og Iran til et nytt nivå og økt krigsfaren i hele regionen. Drapet truer også samarbeidet om den allerede svært skjøre atomavtalen med Iran.
Trekker seg
Atomavtalen trådte i kraft i 2016 og har som mål å hindre Iran fra å utvikle en atombombe. Avtalen ble for alvor satt i spill i 2018 da president Donald Trump ensidig trakk USA fra samarbeidet og gjeninnførte sanksjoner mot landet. Iran og de andre partnerne; Storbritannia, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU, fortsatte å stå ved avtalen, men i fjor vår startet Iran å trekke seg fra deler av avtalen som et svar på USAs gjeninnføring av sanksjoner mot landet.
Søndag varslet Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif at Iran vil droppe enda flere forpliktelser i avtalen og ikke lenger vil la seg binde av begrensningene på anriking av uran. Anriking er et sentralt steg mot å kunne utvikle en atombombe.
Les intervju med irakisk toppleder: USA har erklært krig mot oss
Positive signaler
Iranerne understreker fortsatt at atomprogrammet er fredelig og at de ikke har planer om atomvåpen. De lover også å fortsette samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) inspektører som overvåker Irans atomaktiviteter.
Det er overraskende, mener den tyske forskeren Oliver Meier fra Institutt for fredsforskning og sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Hamburg til den tyske avisen Der Spiegel. Iran kunne reagert langt kraftigere på drapet på Soleimani.
– Iran kunne for eksempel avsluttet samarbeidet med IAEA. At de vil fortsette taler for at landet fortsatt er interessert i en diplomatisk løsning, sier Meier.
Les også: Dette kan skje etter drapet på Soleimani
Mulig slutten
Avviklingen av atomavtalen var allerede godt i gang fra Irans side, den siste utviklingen var ventet uavhengig av drapet på Soleimani, skriver Der Spiegel. Hvor nære iranerne er å kunne utvikle en atombombe er ikke kjent.
Tyskland, Russland og EU har reagert kraftig på at Iran nå vil bryte flere deler av avtalen og advarer mot sikkerhetsrisikoen både i Midtøsten og Europa. Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier dette kan være starten på slutten på avtalen.
– Det ville være et enormt tap, sier han til radiokanalen Deutschlandfunk.
Maas deltar i dag i et krisemøte om atomavtalen i Brussel ledet av EUs utenrikssjef Josep Borrell, sammen med utenriksministrene i Storbritannia, Frankrike og Italia.