Verden

Europeisk grønn giv: – Dette er Europas månelanding

EU-kommisjonens nye sjef Ursula von der Leyen er klar med pakken som skal sikre et klimanøytralt Europa.

Av NTB nyheter

Én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling.

Det er bare noen av tiltakene EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen foreslår i «Europeisk grønn giv», det nye flaggskipet som skal sikre et utslippsnøytralt EU innen 2050.

– Dette er Europas månelanding, sier von der Leyen.

Les også: Greta Thunberg er kåret til årets person av Time

Ny giv

Selve begrepet har hun stjålet fra USA, der en gruppe politikere fra Demokratene har foreslått en «grønn ny giv», inspirert av president Franklin D. Roosevelts reformprogram på 1930-tallet.

Det handler om å dele ut kortene på nytt – derav «ny giv», eller «new deal», som det heter på engelsk.

Noe av det første von der Leyen vil gjøre, er å legge fram et forslag til klimalov. Der vil hun lovfeste 2050-målet for å gjøre omstillingen til klimanøytralitet irreversibel. Lovforslaget kommer i mars 2020.

European Commission President Ursula von der Leyen gives a press statement on the European Green Deal at the European Commission headquarters in Brussels, Wednesday, Dec. 11, 2019. In her bid to lead the EU toward climate neutrality, European Commission president Ursula von der Leyen wants to put up 100 billion euros (dollars 130 billion U.S.) to help member countries that still heavily rely on fossil fuels transition to lower emissions. (AP Photo/Francisco Seco)

Belfium EU Green Deal European Commission President Ursula von der Leyen gives a press statement on the European Green Deal at the European Commission headquarters in Brussels, Wednesday, Dec. 11, 2019. In her bid to lead the EU toward climate neutrality, European Commission president Ursula von der Leyen wants to put up 100 billion euros (dollars 130 billion U.S.) to help member countries that still heavily rely on fossil fuels transition to lower emissions. (AP Photo/Francisco Seco) (Francisco Seco/AP)

EU-kommisjonens nye president, tyske Ursula von der Leyen, har gjort klimaplanen «Europeisk grønn giv» til et prestisjeprosjekt. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix

Deretter skal klimamålet for 2030 i ilden.

I dag har EU som mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Von der Leyens forslag er å skjerpe dette til 50 eller 55 prosent.

Jo Moen Bredeveien: «Gang ditt eget forbruk med 7.749.651.378. Ærlig talt: Dette kan da umulig gå bra?»

Nye pengebinger

Satsingen koster. Bare å nå dagens klimamål vil ifølge EU-kommisjonens beregninger kreve investeringer på 260 milliarder euro ekstra i året. Nå trengs det enda mer.

For å sikre penger vil von der Leyen ha på plass en ny investeringsplan for et bærekraftig Europa og et stort fond for rettferdig omstilling.

Slik pengehjelp har vært helt avgjørende for å få kullavhengige land som Polen med på laget.

Vurderer klimatoll

Kommisjonspresidenten går også videre med sitt kontroversielle forslag om en ny klimatoll.

Frykten er at den strenge klimapolitikken i EU skal føre til at industriproduksjon flyttes til andre deler av verden. Von der Leyen vurderer derfor en ny «karbongrensejusteringsmekanisme» for å hjelpe konkurranseutsatte sektorer.

– Vi er ikke naive. Vi kommer til å beskytte industrien vår mot urettferdig konkurranse, sier en EU-kilde som uttaler seg anonymt om planene.

Men tollen må være i samsvar med WTOs regelverk. Et alternativ kan derfor være å kreve kjøp av klimakvoter ved import av varer til EU.

Kina har protestert kraftig og uttalt at klimatoll vil være alvorlig ødeleggende for innsatsen globalt.

Lover ladestasjoner

Et annet viktig spørsmål er transport. Her går von der Leyen inn for å utvide EUs kvotesystem til nye sektorer.

EU-kommisjonen vil samtidig ha på plass én million ladestasjoner innen 2025, slik at alle kan kjøre elbil i EU uten å måtte bekymre seg for hvor neste stikkontakt er.

Utslippskravene for personbiler skal dessuten presses ytterligere ned, og EU-kommisjonen vil fremme veiprising – en idé som allerede er blitt en het potet i Norge.

Må konkretiseres

Tiltakene i pakken vil nå bli konkretisert i løpet av 2020 og 2021. Det blir deretter opp til EUs medlemsland og EU-parlamentet å avgjøre hva som kan godtas.

Ursula von der Leyen understreker for sin del at målet er å kutte utslipp, ikke arbeidsplasser.

– Jeg er overbevist om at den gamle vekstmodellen, som bygger på fossile brensler og forurensning, er utdatert, sier hun.

– Den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi.

Mer fra Dagsavisen