Verden

Kritiserer USAs kursendring om israelske bosetninger: – Sender verden 70 år tilbake i tid

USA får skarp kritikk fra flere hold etter å ha snudd 40 år gammel Israel-politikk. Israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden er ikke lenger i strid med folkeretten, mener USA.

Mandag kveld kunngjorde USAs utenriksminister Mike Pompeo at USA ikke lenger mener Israels bosetninger på den okkuperte Vestbredden er i strid med folkeretten.

– Å kalle etableringen av israelske sivile bosetninger på Vestbredden uforenlig med folkeretten har ikke fungert. Det har ikke fremmet fredssaken, sa Pompeo mandag.

Det er en helomvending fra vurderingen USAs utenriksdepartement gjorde i 1978. Da slo de fast at Israels bosetninger på den okkuperte Vestbredden ikke er i overensstemmelse med folkeretten.

– Ulovlig

Den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem mener Trump-administrasjonen ikke bare gir grønt lys til det de omtaler som den «ulovlige bosetningsbedriften», men også til en rekke andre menneskerettsbrudd over hele verden, skriver den israelske avisen Haaretz.

– Ved å gjøre det, sender Trump-administrasjonen verden 70 år tilbake, til de siste dagene av andre verdenskrig, sier organisasjonen i en uttalelse.

Kun da hadde verden skjønt hva som kunne skje steder uten forsvar, skriver de videre.

Den israelske bosetningen Maale Adumim utenfor Jerusalem på den okkuperte Vestbredden avbildet i august i år. Foto: Ahmad Gharabli/NTB scanpix

Den israelske bosetningen Maale Adumim utenfor Jerusalem på den okkuperte Vestbredden avbildet i august i år. Foto: Ahmad Gharabli/NTB scanpix

Israel okkuperte Øst-Jerusalem og Vestbredden under Seksdagerskrigen i 1967. Palestinerne mener det er områder som skal være en del av deres framtidige stat.

Nå bor over 700.000 israelske bosettere i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, ifølge NTB.

Det er stor enighet i Norge og andre land om at bosetningene bryter med folkeretten. Bakgrunnen er blant annet den fjerde Genèvekonvensjonen (se faktaboks nederst for mer).

Selv om alle bosetninger i det okkuperte området er ulovlige etter folkeretten, skiller Israel selv mellom bosetninger med og uten offentlig godkjenning.

Les også: – Netanyahu er en katastrofe for forholdet til USA

USAs politikk

Mandagens nyhet faller inn i rekken av Israel-vennlige beslutninger fra Trump-administrasjonen.

I slutten av mars anerkjente USA Golanhøydene som israelsk område, mens de i 2017 varslet at de ville flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen ble fullført i fjor.

USA har også trukket sin støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

– Denne politikken viser en historisk sannhet – at det jødiske folket ikke er fremmede kolonister, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en uttalelse mandag.

Trump-karikatur ved Betlehem på Israels barriere, som de kaller sikkerhetsgjerdet, på Vestbredden. Foto: Ines M. Zander

Trump-karikatur ved Betlehem på Israels barriere, som de kaller sikkerhetsgjerdet, på Vestbredden. Foto: Ines M. Zander

Tidligere hærsjef Benny Gantz, som i disse dager prøver å danne ny regjering i Israel, omtaler USAs beslutning som viktig. Også flere andre israelske politikere er fornøyde.

– Nok et historisk steg fra den vennligste (amerikanske, journ.anm.) administrasjonen Israel noensinne har hatt, sa landets turistminister Yariv Levin, ifølge Haaretz.

Forrige uke konkluderte EU-domstolen at matvarer som er produsert i israelske bosetninger i okkuperte områder, må merkes med det.

Yaakov Berg, sjefen for vinprodusenten Psago Winery på Vestbredden, tror domstolens kjennelse hadde stor betydning på USAs beslutning om endret politikk.

Pompeo understreket flere ganger mandag at USA ikke tar et ståsted til suverenitet over Vestbredden. Den endelige avklaringen bør overlates til israelsk-palestinske forhandlinger, sa Pompeo.

Les også: – Trumps plan er dømt til å mislykkes

Flere reaksjoner

Flere palestinske politikere har som ventet gått hardt ut mot USAs nye kurs. Også menneskerettsorganisasjonen Amnesty International kommer med kritikk.

– USAs regjering kunngjorde til resten av verden at de mener USA og Israel er hevet over loven, skriver de på Twitter.

Amnesty understreker imidlertid at det ikke vil endre folkeretten.

– Dette er en rent politisk konklusjon fra USA, uten noen rettslig argumentasjon, sier Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) og PluriCourts, Senter for fremragende forskning.

Ulfstein viser til at standpunktet blant annet strider mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd fra 2016. Resolusjonen «karakteriserer den israelske bosettingspolitikken på Vestbredden som et åpenbart brudd på folkeretten», sier han til Dagsavisen.

– Hvordan bør Norge og andre allierte svare på dette?

– EUs representant, Federica Mogherini, har vært helt klar på at EUs standpunkt står fast, nemlig at bosettingspolitikken er folkerettsstridig og undergraver mulighetene for en tostatsløsning og en varig fred, sier Ulfstein, og fortsetter:

– Det er all grunn til å kreve en like utvetydig uttalelse fra Norge.

I Dagsavisen forrige fredag gikk Ulfstein ut og sa at folkeretten er truet.

Les også: Flere trusler mot folkeretten

– Kan gjøre det vanskeligere

Norges holdning til de israelske bosetningene ligger fast, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til Dagsavisen. Den er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstol i Haag.

– Regjeringen anser bosetningene som folkerettsstridige og et hinder for en fremforhandlet tostatsløsning, fortsetter hun.

Utenriksministeren understreker også at Norges hovedmål med et langsiktig engasjement i den israelsk-palestinske konflikten, er å bidra til en tostatsløsning.

– Kun en forhandlet tostatsløsning kan skape varig og bærekraftig fred, sier Søreide.

– Uttalelsene fra USAs utenriksminister Mike Pompeo om lovligheten av israelske bosetninger på Vestbredden, bringer oss ikke nærmere en politisk løsning på konflikten, og kan også gjøre arbeidet for fred enda vanskeligere, fortsetter hun.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre er blant dem som går ut mot USAs kunngjøring.

– Historisk urett av USA: Okkupasjonen av palestinsk land er og blir i strid med folkeretten. De som velger å se bort fra okkupasjonen, fordyper urett mot palestinerne og skaper nye problemer for Israel, skriver Støre på Twitter.

– Det er ikke demokratisk når flere millioner innbyggere nektes stemmerett, fortsetter Ap-lederen.

Bosetningene ble en viktig valgkampsak i det israelske valget tidligere i høst. Kun to dager før valget godkjente statsminister Benjamin Netanyahu en ny bosetning på den okkuperte Vestbredden.

Les også: Ledende demokrater vil ha økt press mot Israel

River boliger

I valgkampen lovet Netanyahu blant annet å annektere Jordan-dalen, deler av Dødehavet og samtlige bosetninger på Vestbredden.

Planene møtte sterke reaksjoner fra både FN, EU og land som Norge.

De siste årene har Israel også revet en rekke palestinske hjem på Vestbredden. På samme tid har det vært en økning i bosetteraktivitet i områdene, ifølge nyhetsbyrået AP.

FILE - In this Aug. 21, 2019 file photo, Israeli authorities demolish a Palestinian owned house in east Jerusalem. A rights group says Israeli authorities have demolished at least 140 Palestinian homes in east Jerusalem this year, the highest annual number since it began keeping records in 2004. The demolition of homes built without permits comes amid a major increase in Jewish settlement activity both in east Jerusalem and in the occupied West Bank since U.S. President Donald Trump took office.(AP Photo/Mahmoud Illean, File)

Israelske myndigheter river et palestinsk-eid hus i Øst-Jerusalem tidligere i år. Foto: Mahmoud Illean/NTB scanpix 

Menneskerettsgruppa B'Tselem sa i oktober i år at israelske myndigheter hadde revet minst 140 palestinske hjem i Øst-Jerusalem så langt i år. Det var det høyeste antallet siden statistikken startet i 2004, ifølge The New York Times.

Ifølge B’Tselem skjøt rivingen fart etter at Trump flyttet inn i Det hvite hus i januar 2017.

Israelske myndigheter mener flere av boligene er bygget uten tillatelse og for nærme gjerdet på den okkuperte Vestbredden. Innbyggerne mener på sin side at de ikke har noen steder å bygge, og det er umulig å få tillatelser til å bygge lovlig i området.

Les også: Frykter at riving av hus vil få større følger

Israelske bosetninger

* Over 700.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.
* Bosetningene er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen, der det i artikkel 49 heter «Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».
* FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.
* Den israelske nasjonalforsamlingen vedtok i 2017 en lov som «legaliserer» såkalte utposter som er opprettet uten israelske myndigheters godkjenning.
* Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) mener at bosetningspolitikken er ulovlig i henhold til folkeretten og et hinder for arbeidet med å finne fram til en varig fredsløsning mellom israelere og palestinerne.
* Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lovet å anerkjenne samtlige bosetninger på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, dersom han blir gjenvalgt. Søreide sier at dette være «et klart brudd på folkeretten». Netanyahu har nylig gitt opp å danne regjering, og oppdraget har gått videre til tidligere hærsjef Benny Gantz.

(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen