Et kontinent i uro – protester og kuppanklager i Latin-Amerika

Søndag kunngjorde Evo Morales at han trekker seg som president i Bolivia, etter det han selv har omtalt som et statskupp.

Landet har vært preget av flere uker med demonstrasjoner etter presidentvalget 20. oktober. Venstreorienterte Morales, som hadde sittet ved makta siden 2006, hevdet han vant med den marginen som trengs for å unngå en andre valgomgang.

Opposisjonen var raskt ute med anklager om valgfusk. Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har i sin foreløpige rapport skrevet at de har funnet tydelig manipulasjon av valgresultatet. I rapporten skriver de at det er statistisk usannsynlig at Morales oppnådde den nødvendige marginen på ti prosentpoeng på nærmeste utfordrer, ifølge The Guardian.

I helgen forsøkte Morales først å kunngjøre nyvalg, men demonstrasjoner og opptøyer fortsatte flere steder i landet.

Søndag trakk militæret sin støtte til Morales, og landets politisjef oppfordret presidenten til å trekke seg. Det samme gjorde landets største fagforening.

Les også: Morales hevder politiet vil arrestere ham

Splitter Latin-Amerika

Den tidligere fagforeningslederen er Bolivias første president med urfolksbakgrunn. I løpet av Morales’ nesten 14 år ved makta har han fått honnør for kampen for å løfte landets fattigste og økonomisk utvikling i Bolivia.

Evo Morales trakk seg søndag som president i Bolivia. Foto: Juan Karita/NTB scanpix

Opposisjonen har på sin side trukket fram flere eksempler på det de mener er autoritære trekk fra presidenten. Morales har vært kjent for sin støtte til regimene i Venezuela og Cuba, og hans fall splitter regionen, skriver The Washington Post.

FN bekymret

FN har uttrykt bekymring for situasjonen i landet, og ber aktørene sikre et åpent og troverdig nyvalg.

Det er ventet at landets folkevalgte utnevner en midlertidig leder i påvente av nyvalg. I mellomtida har Senatets nestleder Jeanine Añez kunngjort at hun i henhold til reglene overtar makta.

Latin-Amerika-forsker Jennifer Cyr ved Universitetet i Arizona sa mandag formiddag at maktvakuumet åpnet rommet for at militæret potensielt kan gå inn, ifølge NTB.

– Jeg mener vi må holde et godt øye med hva militæret gjør de nærmeste timene, sa hun.

Uro og demonstrasjoner

Det er ikke bare i Bolivia at uro og protester mot myndighetene har preget de siste månedene. Flere steder har demonstranter mistet livet, og mange er såret i sammenstøt. De utløsende faktorene varierer fra sted til sted.

Økonomisk og politisk misnøye kan ikke alene forklare omveltningene som nå preger flere latinamerikanske land, skriver Christopher Sabatini og Anar Bata i tidsskriftet Foreign Policy. Grunnleggende forskjeller i hva som har utløst protester i land som Chile, Bolivia, Haiti og Ecuador, må med i vurderingen, skriver de.

Les også: Kommentar: «Reelle demokratier, de bygges nedenfra»

Chile

18. oktober brøt det ut demonstrasjoner i Chile etter at myndighetene kunngjorde økt pris på metroen.

Protestene har utartet til å handle om både høyere lønninger, pensjoner, bedre helsevesen og høyere skatter for landets rikeste.

En demonstrant med chilensk flagg under en markering mot regjeringen i Santiago 9. oktober. Foto: Pablo Sanhueza/NTB scanpix

President Sebastián Piñera svarte med å innføre unntakstilstand. For første gang siden Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990 patruljerte soldater hovedstadens gater.

Demonstrantene har krevd at Piñera trekker seg. Det har han så langt ikke gjort, men forrige uke sa presidenten at han vil heve minstelønnen.

Les også: Internasjonalen: Kan Chile bli et virkelig forbilde?

Venezuela

Venezuelas pressede president Nicolás Maduro er en av Morales’ nærmeste støttespillere.

Også Maduro er midt i en politisk krise. I januar utropte opposisjonsleder Juan Guaidó seg til midlertidig president i Venezuela, og opposisjonen har demonstrert mot Maduro.

Evo Morales og Venezuelas president Nicolas Maduro avbildet sammen i Caracas i 2017. Foto: Federico Parra/NTB scanpix

Mat- og medisinmangel, men også økonomisk stagnasjon og skyhøy inflasjon, preger landet. USA skjerpet tidligere i år sanksjonene mot Venezuela.

Minst tre millioner venezuelanere har de siste årene flyktet fra landet.

Les også: Venezuela-ekspert om Maduro: – Sitter ikke ut året

Haiti

Inflasjon og myndighetenes plan om å øke skatter og avgifter på drivstoff utløste protester i Haiti for seks måneder siden.

Demonstrasjonene utartet der til anklager om at myndighetene, deriblant presidenten, har underslått milliarder av dollar fra det venezuelanske oljeprogrammet Petrocaribe. Programmet sikrer flere land olje fra Venezuela i bytte mot ulike former for betaling.

Demonstranter krever at Haitis president Jovenel Moise trekker seg. Her fra en markering i hovedstaden Port-au-Prince 10. november. Foto: Valerie Baeriswyl/NTB scanpix

Overskuddet fra oljesalget skal gå til utbedring av infrastruktur og sosiale programmer i Haiti. Det meste av pengene er så langt ikke gjort rede for, skriver Foreign Policy.

Demonstrantene krever presidentens avgang. Matmangel og utbredt fattigdom bidrar til misnøyen.

Les også: Sanksjoner forverrer livet på Cuba

Ecuador

Situasjonen har roet seg i Ecuador, men tidligere i høst ble minst sju mennesker drept og over tusen såret i opptøyer. Bakgrunnen var at Ecuadors regjering gikk inn for å fjerne drivstoffsubsidier som en del av en gjeldsavtale med Det internasjonale pengefondet IMF.

Demonstranter klatrer opp på et hus under en protest i Ecuadors hovedstad Quito, 11. oktober i år. Foto: Dolores Ochoa/NTB scanpix

Tusenvis av mennesker fra landets urbefolkning reiste til hovedstaden for å demonstrere.

Etter to uker trakk regjeringen tilbake beslutningen. Urfolksgruppa CONAIE har benyttet anledningen til å skape oppmerksomhet rundt blant annet økonomisk ulikhet mellom by og land.

Les også: Fryktkultur sprer seg rundt «Tropenes Trump»