Slutt for Canadas wonderboy?

Justin Trudeau overrasket mange da han i 2015 tok det liberale partiet til valgseier i Canada. Med kamp for likestilling, klima og flyktninger høyt på agendaen sikret 47-åringen over halvparten av setene i landets nasjonalforsamling.

Canadierne stemte mer for en ny type politikk enn én leder eller ett parti, sier Stéphanie Chouinard, assisterende professor i politikk ved Queen's University i Ontario, til Foreign Policy.

Etter valgseieren ble Trudeau også en populær mann utenfor egne landegrenser. I 2017 fikk bilder av ham på tur sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron internett til å koke. Venstre-leder Trine Skei Grande skrev da på Twitter at «disse to liberale lederne gir håp».

Men de siste årene har Trudeaus popularitet dalt i hjemlandet, særlig i enkelte delstater.

Snittmålinger onsdag denne uka gir det liberale partiet en oppslutning på 31,4 prosent, ifølge kringkasteren CBC. Deres konservative motstandere ligger en hårsbredd foran, med 32,2 prosent. Det mer venstreorienterte Nye demokratiske partiet (NDP) ligger som nummer tre med 17,4 prosent.

Her er noen av sakene som skaper trøbbel for Trudead ambisjoner om gjenvalg 21. oktober:

Anklager om press:

Tidligere justisminister Jody Wilson-Raybould under en høring om SNC-Lavalin-saken. Foto: Lars Hagberg/NTB scanpix

I forbindelse med granskingen av det canadiske selskapet SNC-Lavalin har Trudeau og nære støttespillere av ham blitt anklaget for å ha forsøkt å legge press på daværende justisminister Jody Wilson-Raybould.

Hun skal ha blitt forsøkt presset, angivelig for å få til et forlik med entreprenørfirmaet.SNC-lavalin ble i 2015 siktet siktet for å ha bestukket tjenestemenn i Libya. 

I august skrev etikkommisjonens leder Mario Dion i en rapport at Trudeaus forsøk på å presse ministeren var i strid med grunnlovens bestemmelser om domstolenes uavhengighet.

Trudeau har avvist at han skal ha presset Wilson-Raybould. Partiet hans dalte likevel på meningsmålingene etter at nyheten ble kjent, men de har seinere hentet inn noe av det tapte.

Les også: Mister enda en minister etter korrupsjonsskandale

Miljøpolitikk:

Svenske Greta Thunberg sammen med Justin Trudeau i høst. Foto: Andrej Ivanov/NTB scanpix

I det som omtales som det første canadiske valget på lenge der miljøpolitikk er i sentrum, har alle de politiske partiene brukt tid på å legge fram sine løsninger.

I den siste TV-sendte debatten før valget mandag ble Trudeau presset om egen miljøpolitikk. Statsministeren har i ukene før valget lagt fram flere ambisiøse planer, deriblant å redusere landets karbonutslipp til null innen 2050.

Samtidig får beslutningen om å bygge en ny oljeledning kraftig kritikk. Trudeau har forsvart den med å si at inntektene fra oljeledningen skal investeres i miljøtiltak.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har kritisert Canada for å ikke gjøre nok i møte med klimaendringene. 
– Jeg er helt enig med henne. Vi må gjøre mer, har Trudeau svart.

Les også: Canada forbyr engangsplast allerede fra 2021

Valgløfter

For flere canadiere har avstanden mellom Trudeaus løfter og den faktiske politikken blitt større det siste året, skriver Foreign Policy.

Statsministeren har innfridd flere valgløfter, deriblant innføring av behovsprøvd stønad for barn og legalisering av cannabis. Samtidig har han gått bort fra løftet om en overhaling av Canadas valgsystem, ifølge BBC. 

Fortsatt våpensalg til Saudi-Arabia, samtidig som at landets utenriksminister gikk ut og kritiserte menneskerettssituasjonen i landet, har også møtt motbør.

Les også: I Canada er cannabis legalisert og stadig flere bruker stoffet

India-reisen:

Justin Trudeau med kone og barn i India. Foto: Narinder Nanu/NTB scanpix

I februar 2018 reiste Trudeau med kona Sophie Gregoire Trudeau og barna Ella-Grace og Xavier til India på offisielt besøk. Familien ble gjentatte ganger fotografert iført tradisjonelle indiske klær, noe flere latterliggjorde dem for.

Lite formelt politisk program høstet kritikk, og den ukelange reisen endte med kontrovers da en angivelig canadisk sikh-separatist ble invitert til offisielle arrangementer. Invitasjonen ble seinere trukket, men Trudeau gikk ut og la ansvaret på en folkevalgt i eget parti, skriver BBC. 

Rasisme-kontrovers:

Bildet av Trudeau fra en utkledningsfest i 2001. Foto: The View Yearbook/NTB scanpix

Under valgkampen har det kommet fram at Trudeau ved tre ulike anledninger, fra slutten av 1980-tallet til og med 2001, har malt seg i såkalt blackface eller brownface. Det er når hvite mennesker sminker seg for å framstille seg som mørkere i huden. I dag regnes blackface som støtende og rasistisk.

På spørsmål om han mener bildet av ham fra 2001, der han er på utkledningsfest, var rasistisk, var Trudeau tydelig i svaret. 
– Ja, det var det. Jeg tenkte ikke at det var rasistisk på den tida, men nå vet vi bedre.

Flere canadiere sier til BBC at det er lenge siden de omtalte hendelsene, og at det er viktigere å se på hva Trudeau står for i dag. Enkelte stiller også spørsmål ved tidspunktet for avsløringene, og hvem som tjener på at saken kom fram kort tid før valget.

Canada-ekspert Michael Böss ved Aarhus universitet tror det 20 år gamle bildet kan skape trøbbel for Trudeau. Det samme kan SNC-Lavalin-saken.

– Det kan ende med at de to sakene til sammen får konsekvenser for Trudeaus politiske framtid, sier han til Danmarks Radio. 

Les også: Gammelt bilde av brunmalt Trudeau vekker oppsikt i Canadas valgkamp