Verden

Frode Berg-saken kaster skygge over 75-årsmarkering

25. oktober møtes det offisielle Norge og Russland i Kirkenes for å markere frigjøringen i 1944. Hvis ikke spiondømte Frode Bergs sak blir løst før den tid, kan den sette hele markeringen i skyggen.

Den spiondømte nordmannen Frode Berg sitter fortsatt fengslet i Russland. 25. oktober markeres Sovjetunionens frigjøring av  Øst-Finnmark i 1944 i Frode Bergs hjemby Kirkenes.  I Kirkenes venter også den tidligere grenseinspektørens kone på å få ham hjem.
– Vi venter fortsatt på at myndighetene skal fortelle oss at de har løst saken, sier Bergs norske advokat Brynjulf Risnes til NTB.

Kongen kommer

Mange har også pekt på at frigjøringsjubileet i Kirkenes vil være en fin anledning for å få løst Frode Berg-saken. Både kong Harald og statsminister Erna Solberg (H) deltar under markeringen. Den russiske delegasjonen ledes av utenriksminister Sergej Lavrov, som skal ha et bilateralt møte med sin norske kollega Ine Eriksen Søreide (H). Selv om de to nabolandene er enige om å markere frigjøringen fra Nazi-Tyskland på høyt nivå, er det bilaterale forholdet anspent. Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2014 markerte et bunnivå i det norsk-russiske forholdet siden den kalde krigen. Samtidig har Russlands støtte til Assad-regimet i Syrias borgerkrig ført landet på kollisjonskurs med Vesten

Fengslet i 14 år

Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel for spionasje i april i år. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.
– Norske myndigheter ønsker å få Frode Berg tilbake til Norge. Dette har vi formidlet til russiske myndigheter, sier Utenriksdepartementets pressetalsperson Per B. Wiggen. NRK meldte august at UD er i forhandlinger med Russland om å få Berg hjem og har informert hans nærmeste familie om dette.

– Frode Bergs sak håndteres på den måten vi mener er best egnet til å ivareta hans interesser, og vi jobber langs ulike spor. Utover det går vi ikke ytterligere i detalj rundt oppfølgingen, sier Wiggen til NTB.
– Dette er en krevende sak, og vi har forståelse for at det er en stor påkjenning for Frode Berg, de som står ham nær og lokalsamfunnet i Kirkenes, sier han.

Får besøk

UD er i løpende kontakt med Bergs familie i Norge, og utenrikstjenesten har også kontakt med Risnes og Bergs russiske advokat Ilja Novikov i Moskva.
– Som en del av den konsulære bistanden utenrikstjenesten tilbyr, besøker ambassaden i Moskva Berg jevnlig. Ambassaden gir i tillegg praktisk bistand i forbindelse med levering av mat og overføring av penger, sier Wiggen.
Lite har nådd offentligheten om den norsk-russiske prosessen, men Risnes har et godt håp om at Berg vil komme hjem «innen rimelig tid».
– Enhver granskning av historien tilsier at denne typen saker løses gjennom en utveksling, sier han.

Tredjeland?

En løsning eksperter har trukket fram, er en utveksling som involverer et tredjeland. Norge skal nemlig ikke ha fanger som Russland er interessert i å få utlevert, i bytte mot Berg.

Risnes understreker at han ikke har noen konkrete opplysninger om prosessen, og at han har forståelse for at UD holder kortene tett til brystet.
En av de tingene som gjør advokaten optimistisk, er at Berg har blitt sittende i Lefortovo-fengselet i Moskva også etter dommen.
– Det tolker vi som et tegn på at man fortsatt forhandler, og at det er håp om å komme til enighet, sier Risnes.
Berg har selskap under soningen, og han er ifølge advokaten stort sett fornøyd med soningsforholdene. Nordmannen har også regulære telefonsamtaler med sin kone i Norge, ifølge Risnes.

Storstilt feiring

Mange har pekt på at frigjøringsjubileet i Kirkenes vil være en fin anledning for å få løst saken. Både kong Harald og statsminister Erna Solberg (H) deltar under markeringen. Den russiske delegasjonen ledes av utenriksminister Sergej Lavrov, som skal ha et bilateralt møte med sin norske kollega Ine Eriksen Søreide (H). Selv om de to nabolandene er enige om å markere frigjøringen fra Nazi-Tyskland på høyt nivå, er det bilaterale forholdet anspent. Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2014 markerte et bunnivå i det norsk-russiske forholdet siden den kalde krigen. Samtidig har Russlands støtte til Assad-regimet i Syrias borgerkrig ført landet på kollisjonskurs med Vesten. (NTB)

Mer fra Dagsavisen