Verden

Fra gateprotester til mulig storkrig

To kvelder med større opptøyer i Kairo viser at Den arabiske våren ikke er over. Ikke slik at en revolusjon venter rundt hjørnet. Men at den ulmer i bakgrunnen og truer regimet.

JERUSALEM (Dagsavisen): Nettopp i det president Abdel Fattah al-Sisi, eks-generalen som gjennomførte et kupp i 2013, reiste til New York for å fortelle verden om all framgangen i Egypt, strømmet folk hjemme ut i gatene for å protestere.

– Al-Sisi, gå vekk, skrek demonstrantene i Kairos gater, inkludert ved Tahrir-plassen i sentrum, episenteret for Den arabiske våren i 2011.

Folk våget plutselig å skrike høyt det ingen vanligvis tør si i en slik politistat. Så spredte demonstrasjonene seg til andre byer, som Alexandria og Port Said.

Store politistyrker ble umiddelbart satt inn, demonstranter ble arrestert, og en spent stillhet spredte seg. Likevel våget folk seg ut den neste dagen også. Men de som fulgte nyhetene i egyptiske statskontrollerte medier, hadde liten informasjon: Regimet viste kun at situasjonen var under full kontroll.

Men hvorfor er det så viktig for regimet å forhindre ethvert tilløp til demonstrasjoner? Jo, for i øyeblikket den lammende frykten for regimet skulle forsvinne, vil store masser kunne strømme ut i gatene. Så regimet anser det som avgjørende å stoppe selv de minste protestene, og ikke minst sensurere nyhetene om det som skjer.

Les også: Var det noen som visste at Mohammed Morsi skulle dø? (Dagsavisen+)

Internettet

Men alt kan ikke lenger skjules. Mobilopptak av demonstrasjonene blir spredt blant folk. På nettet florerer også en opposisjon som ikke er like kjent i utlandet, og det inkluderer alt fra hard regimekritikk til selv hiphop-musikk mot president al-Sisi. Men en av de umiddelbare årsakene til demonstrasjonene nå er skritt tatt av en forretningsmann i eksil, Mohamed Ali, som hver dag laster opp korte videoer av seg selv der han detaljerer korrupsjonsforbrytelser som regimet står bak.

Professor Khaled Fahmi, en intellektuell som også har gått i eksil, setter ord på de sterke følelsene.

– Republikkens president er ikke Gud. Han skal arbeide for oss. Det er vi, folket, som skal styre landet, skrev han i et langt innlegg på arabisk som han så lastet opp på Facebook.

Mira Tzoreff, Israels ledende ekspert på forholdene i nabolandet Egypt, sier situasjonen er dramatisk.

– Dette viser bare at revolusjonen ikke er over. I Vesten var det mange som latterliggjorde Den arabiske våren, men opprøret fortsetter. Det avgjørende er ikke hvor mange som er ute i gatene, det avgjørende er at alle skjønner at ingenting er over, sier professor Tzoreff til Dagsavisen.

– Situasjonen er heller ikke som før 2011, før revolusjonen. For når regimet nå bruker undertrykking, sensur og arrestasjoner, signaliserer al-Sisi i praksis at alle løftene hans om en bedre framtid kun er tomme. Den unge generasjonen i Egypt, de som leder dette, vil ikke gi seg hvis deres liv ikke bedrer seg. Og hvis ikke al-Sisi skjønner dette, vil han før eller siden bli fjernet fra makten. Det er helt sikkert, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Autoritær: President Abdel Fattah al-Sisi styrer Egypt med jernhånd. FOTO: Vadim Ghirda/AP/NTB SCANPIX

President Abdel Fattah al-Sisi styrer Egypt med jernhånd. Foto: Vadim Ghirda/AP/NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

På randen av krig

Uroen i Egypt, i tiår den dominerende makten i det arabiske Midtøsten, kommer mens landets allierte, Saudi-Arabia, står på randen av en militærkonfrontasjon med Iran, sin regionale erkefiende. Landets oljeproduksjon ble nylig angrepet av iranske raketter, slik at prisen på olje på verdensbasis skjøt opp med 20 prosent. Men i motsetning til i Kuwait i 1990, som i sin tid også ble angrepet, er ikke USA lenger så ivrig til å hjelpe sin allierte i Midtøsten.

På den ene siden er ikke USA lenger like avhengig av oljen fra regionen og på den andre siden er president Donald Trump klar over at mange av hans velgere ikke ønsker seg en ny krig i Midtøsten. Iran har også sagt at blir landet angrepet, vil dette bli en «totalkrig».

Men USA og Saudi-Arabia vurderer et mulig militært svar, og Washington er fullstendig klar over at Iran har evne til å angripe amerikanske interesser over hele regionen, spesielt i Libanon og Irak. På den andre siden står Washingtons prestisje på spill: Skal de arabiske Gulf-statene kunne stole på at USA komme dem til unnsetning i krisesituasjoner? Er svaret negativt, vil Washingtons rolle som stormakt i Midtøsten være alvorlig svekket.

Amir Taheri, en iransk regimekritiker som skriver for den saudiarabisk-eide London-avisen Asharq al-Awsat, tror imidlertid ikke det går mot krig, foreløpig. Han sier at USAs mål i disse dager, i motsetning til under Obama, er å bremse Irans innflytelse ellers i regionen, men at Washington greier dette uten selv å måtte betale en pris, ved hjelp av sanksjonene.

– Med et slikt nytt status quo vil forhandlinger med Iran være umulig og krig unødvendig, skrev Taheri i helgen.

Mer fra Dagsavisen