Syriske flyktninger må ut

JAFFA (Dagsavisen): Mens turister kan spasere fredelig nedover den kjente Istiklal-hovedgaten i Istanbul, er virkeligheten en helt annen for syriske flyktninger som Haidar. Den 56 år gamle mannen er i disse dager bokstavelig talt livredd for å gå i Istanbuls gater.

Er han uheldig, vil han nemlig kunne bli stoppet av politiet og bli arrestert. Spesielt etter at tyrkiske myndigheter nylig ga syriske flyktninger som ham innen tirsdag på å komme seg ut av storbyen. Etter det vil han være fritt vilt, frykter Haidar, som opprinnelig kommer fra Masyaf på den andre siden av grensen.

– Hvis jeg blir arrestert, blir jeg sendt tilbake til frontlinjen i Idlib, og det vil bety døden for meg. Det er ingen tvil om det, sier Haidar til Dagsavisen. Han er fremdeles i Istanbul, men snart skal han begi seg ut på det som kan bli en skjebneferd til Izmir.

Les også: Slik forsøker de å overleve i den siste provinsen som kontrolleres av islamister

Ut av Istanbul

Siden krigen begynte i nabolandet Syria i 2011 har Tyrkia tatt imot svimlende 3,6 millioner flyktninger.

Etter at over en million deretter fortsatte til Europa, gikk EU i 2016 med på å betale Tyrkia seks milliarder euro for å beholde flyktningene hos seg.

De som nå skal kastes ut fra Istanbul er flyktninger som opprinnelig ble registrert i en annen tyrkisk provins. En halv million syriske flyktninger er registrert i Istanbul, men det er antatt at det dobbelte lever i byen uregistrert.

Ifølge tyrkiske myndigheter vil de bli sendt tilbake til provinsen. Men ifølge flyktninger selv blir de sendt over grensen og tilbake til Syria.

Ingen tid

Ferden Haidar skal legge ut på har minimal sjanse for å lykkes. Fra den tyrkiske byen Izmir skal han prøve å komme seg over havet til Hellas. Men i det området venter et stort sikkerhetsapparat av patruljebåter og politi for å hindre at slike som ham kommer over. Men for syreren er dette hans eneste utvei nå, ifølge ham selv.

– Alternativet er døden, sier han til Dagsavisen.

Haidar selv kommer fra alewitt-minoriteten i Syria, den samme minoriteten som president Bashar Assad kommer fra. Haidar er imidlertid en motstander av den syriske diktatoren, og en hjemsendelse vil kunne være ensbetydende med døden i et land der en halv million mennesker allerede er blitt drept de siste årene.

Haidar er litt av en kjendis i flyktningmiljøet i Tyrkia. I måneder har han demonstrert utenfor de russiske og canadiske konsulatene i Istanbul. Målet hans har vært å bli gjenforenet med sin datter i Canada. Han fikk fortalt at det hele ville ta minst 18 måneder. Men nå har han ikke lengre tid. Han må flykte, for andre gang på få år.

Les også: Begynnelsen på slutten for Erdogan?

Innenrikspolitikk

Men hvorfor slår Tyrkia plutselig ned på flyktningene i Istanbul nå?

Sakir Dincsahin, en tyrkisk statsviter fra storbyen, tror det hele har med innenrikspolitikk å gjøre. I lokalvalget i juni tapte regjeringspartiet kontrollen over Istanbul, noe som blir sett på som et av de verste slagene mot president Recep Tayyip Erdogan siden han kom til makten i 2003.

– En av de mange grunnene til Erdogans tap kan ha vært det store antallet av syrere i byen. Det er trolig derfor regjeringen ber de uregistrerte flyktningene flytte til stedene der de først ble registrert, sier professor Dincsahin til Dagsavisen.

President Recep Tayyip Erdogans parti tapte valget i Istanbul. Foto: NTB scanpix

Fatih-nabolaget, et historisk distrikt i storbyen, er et av områdene der mange syrere har slått seg ned. Mange av tyrkere sier stedet nå minner om Aleppo, den syriske storbyen på den andre siden av grensen. I Fatih er det stort sett arbeiderklassen som bor, og dette er segmentet som den konservative islamisten Erdogan henter sine stemmer fra.

– I noen av bydelene de lever i har syrere etablert parallelle samfunn, gettoer om du vil, forteller professor Dincsahin.

– Fatih, for eksempel, var et av områdene der Erdogan sto sterkt, men han tapte bydelen nå i valget. I bydelene der den øvre middelklassen holder til kan man knapt se syrere, men i de områdene stemmer ikke folk på Erdogan, forteller Dincsahin.

Les også: Kommentar: Valget i Istanbul gjør håpet brennende

Storpolitikk

Professoren tror ikke det tyrkiske tiltaket er knyttet til EU og den lange dragkampen om flyktningene. Da flyktningene før 2016 forflyttet seg nordover i Europa truet dette nye fenomenet å forandre det politiske kartet i flere land – ved å gi høyreekstreme partier en ny kraftinnsprøyting. I det store og hele mener Dincsahin at Tyrkia har inntatt en mer verdig rolle ved å ta imot millioner av mennesker fra nabolandet.

– EU bryr seg ikke om forholdene i Tyrkia så lenge vi holder flyktningene unna deres grenser, byer og landsbyer. Men Tyrkia har gitt flyktningene flere rettigheter enn EU landene er villige til å gi dem. For eksempel lar Tyrkia flyktningene besøke Syria i helligdager og så komme tilbake hit. Dette er noe som ikke vil ha kunnet skje i noe EU-land, sier han til oss.

Les også: – Erdogan gjorde karrierens største feil