Statsminister: – For å være ærlig forstår jeg ikke USA

– Australia opplevde en massakre og forandret lovene. New Zealand hadde sin erfaring og endret lovene. For å være ærlig forstår jeg ikke USA, sier New Zealands statsminister, Jacinda Ardern, i et intervju med CNN.

Våpenlovene er igjen tema i USA etter masseskytingene i Texas og Ohio nylig – men så langt er det ikke tegn til at det vil bli tatt grep som monner, til tross for krav om at våpenlovene endres.

I New Zealand, derimot, ser man allerede konkrete resultater av at politikerne gikk inn for endringer som følge av moskéangrepene i Christchurch i mars som tok 51 liv.

På én måned er over 10.000 våpen blitt levert inn til myndighetene, ifølge en nylig oppdatering fra politiet i New Zealand.

Les også: Slik fjernet Australia våpnene

Endret lovene

Dette er en del av en innsamlingsplan som ble vedtatt ved lov i juni og lansert i midten av juli.

For politikerne i New Zealand ble massakren i Christchurch i mars en vekker. Nesten umiddelbart etter angrepet varslet statsminister Ardern våpenreformer, og innførte umiddelbare forbud i påvente av en permanent lov. I april vedtok en nær samlet nasjonalforsamling, med et flertall på 119 mot 1, strengere våpenlover.

De fleste hel- og halvautomatiske våpen er nå blitt forbudt, i tillegg til såkalte «bump stocks» som gjør at halvautomatiske våpen i praksis fungerer som helautomatiske.

– Jeg kan ikke begripe hvordan våpnene som forårsaket så mye ødeleggelse og så mange drap ble anskaffet på lovlig vis i landet vårt, sa Ardern da loven ble vedtatt.

Les også: – Etter klokken 13 fredag endret vår verden seg for alltid, og det vil også lovene våre gjøre

Svært fornøyd

I henhold til systemet for innlevering av våpen som er satt i gang, kan personer som eier de nå forbudte våpnene fram til 20. desember levere inn våpnene og bli kompensert for det. De kan også anonymt levere inn våpen, for eksempel dersom de ikke har våpenlisens. Det er blitt holdt over 90 innsamlingsaksjoner rundt omkring i landet.

– Vi er svært fornøyd med New Zealands engasjement og respons i denne prosessen, og vi ser fram til at flere tar del i tilbakekjøpsordningen de neste månedene, sier politiet i en uttalelse.

Mange i New Zealand har våpen på grunn av jakt, men dette forsvarer ikke antallet våpen som finnes i private hender, fastslår Ardern.

– Man kan sette en grense og si at det ikke betyr at man trenger tilgang på militæraktige semiautomatiske våpen og automatvåpen, sier hun til CNN.

Australsk suksess

Australia har gått gjennom et lignende opplegg. I 2017 ble mer enn 57.000 ulovlige skytevåpen levert inn under et våpenamnesti som pågikk i tre måneder. Det var første runde med et nasjonalt våpenamnesti siden 1996, da en skytemassakre på øya Tasmania ble et vendepunkt som fikk australske politikere til å stramme inn lovene og i tillegg samle inn våpen. Den gang ble 650.000 våpen samlet inn og ødelagt.

Også Australia har endret lovene og samlet inn våpen. Dette bildet fra 2017 viser Wayne Hoffman fra Sydney-politiet med innsamlede våpen i bakgrunnen. Foto: NTB scanpix

Nye krav i USA

I USA har presset økt fra dem som vil stramme inn våpenlovene etter de to masseskytingene i Texas og Ohio nylig.

17 demokratiske presidentkandidater deltok i helgen på et forum om våpenvold i Des Moines i Iowa. Kandidatene krever blant annet skjerpet bakgrunnskontroll av våpenkjøpere, forbud mot angrepsvåpen og finansiering av forskning på våpenvold, ifølge NTB.

Masseskytingene i Ohio og Texas har igjen vekket debatt i USA, og mange vil ha et forbud mot automatvåpen. Her fra El Paso i Texas. Foto: NTB scanpix

Tidligere i år ble to lover om strengere bakgrunnssjekk av våpenkjøpere vedtatt av Representantenes hus, der Demokratene har flertall, men hittil har det republikanske flertallet i Senatet blokkert en avstemning der. Senatets republikanske majoritetsleder, Mitch McConnell, har etter de to siste masseskytingene sagt at «noe må skje» når senatorene møtes igjen etter sommerferien.

President Donald Trump har sagt at det bør bli vanskeligere for personer med psykiske problemer å skaffe seg våpen, men har ellers ikke signalisert særlig vilje til endringer. Etter et møte i forrige uke med våpenlobbyen, National Rifle Association (NRA), understreket Trump tvert imot at NRAs syn «fortjener respekt».

Les også: Vil ikke ha Trump på besøk etter masseskyting

– Ikke overførbart

Særlig to faktorer gjør det vanskelig å endre våpenlovene i USA radikalt: det mektige NRA, som har stor innflytelse over amerikanske politikere, og at retten til å bære våpen er nedfelt i grunnloven. Derfor er det vanskelig å overføre andre lands erfaringer til USA, påpeker flere eksperter.

– Alt som minner om å redusere folks tilgang på våpen er en «no-go», påpekte postdoktor Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen overfor Dagsavisen i en tidligere artikkel om USAs våpenlover.

– Retten til å bære våpen er nedfelt i USA-grunnloven, og faktum er derfor at man aldri vil starte noen konfiskering av våpen. Det er vanskelig for oss i Norge å forstå, men for mange amerikanere betyr våpen personlig sikkerhet, fordi de ikke stoler på staten generelt eller at politiet kan beskytte dem, ifølge Mjelde.

Les også: Derfor vil ingenting endres i USAs våpenlover