Verden

Samme debatt som tidligere

Selv etter at 29 mennesker ble drept i to masseskytinger i USA denne helgen, er det lite som tyder på store endringer i våpenlovene, sier eksperter.

– Det blir antakelig ikke gjort store endringer. Det henger sammen med grunnene til at USA ikke har en god våpenlovgivning allerede, sier førsteamanuensis Hilde Restad ved Bjørknes Høyskole til Dagsavisen.

Det ble gjort innstrammingsforsøk på 90-tallet, men siden den gang har republikanerne gått mot høyre, forklarer hun.

– Når demokratene har forsøkt å ta det opp i Kongressen, har de blitt stemt ned, fortsetter Restad.

Flere drept

USA ble i helgen rystet av to nye masseskytinger, først i El Paso i Texas, der 20 mennesker ble drept. Få timer seinere ble ni mennesker drept i byen Dayton i Ohio. En knapp uke tidligere ble tre mennesker drept på en festival i Gilroy i California.

Mandag ettermiddag skrev president Donald Trump på Twitter at demokrater og republikanere må jobbe sammen for å innføre strenge bakgrunnssjekker. Han foreslo imidlertid at det kan settes sammen med det han omtalte som «sårt tiltrengt immigrasjonsreform».

Presidenten talte til landet mandag, men Dagsavisen gikk i trykken før det ble klart om han la fram nye forslag eller tiltak.

Massedrapet i El Paso etterforskes som innenlandsk terror.

Les også: Manifest preget av hat mot innvandrere lagt ut rett før El Paso-massakren

– Hakk i plata

Postdoktor og USA-kjenner Hilmar Mjelde ved Universitet i Bergen (UiB) sier til Dagsavisen at det er slående hvor syklisk debatten om amerikanske våpenlover er.

– Hver masseskyting utløser den samme diskursen, med de samme debattantene og argumentene. Amerikansk debatt om masseskytinger og våpenlovgivning er som en plate med hakk i, sier Mjelde.

Han ser heller ingen tegn til at lovene kommer til å endres, selv om flere også denne gangen har bedt om innstramminger. Mjelde trekker fram flere grunner:

* Verdenssyn

* Stillstand i Kongressen

* Interessegrupper

* Grunnloven, som beskytter retten til å bære våpen.

– Demokratene ser våpen og våpenlovgivning som problemet. Republikanerne ser bevæpning som en viktig del av løsningen, sier Mjelde.

Les også: 95 prosent av amerikanere ønsker strengere våpenlover

Motstand mot NRA

– Historisk har våpentilhengerne vært overlegent organisert og langt mer ressurssterke enn motstanderne. Det kan være litt i endring nå, og dessuten sliter NRA med interne konflikter. Men fortsatt er våpenmotstanderne den svake part her, sier Mjelde.

NRA, eller National Rifle Association, er en mektig interesseorganisasjon i USA. Flere republikanere har fått økonomisk støtte til valgkampene sine fra organisasjonen.

EL PASO, TEXAS - AUGUST 04: People hold up their phones in lieu of candles at an interfaith vigil for victims of a mass shooting, which left at least 20 people dead, on August 4, 2019 in El Paso, Texas. A 21-year-old male suspect was taken into custody in the city which sits along the U.S.-Mexico border. At least 26 people were wounded.   Mario Tama/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

Mange møtte opp på en minnemarkering etter masseskytingen i El Paso. Foto: Mario Tama/NTB scanpix

Restad ved Bjørknes Høyskole sier NRAs posisjon og innflytelse utfordres mer og mer.

– NRA har lenge fått definere debatten om våpenkontroll. De siste årene har det vært veldig mange masseskytinger, og en motsats til NRA har begynt å bygge seg opp, sier hun.

Flere delstater har også vedtatt strengere våpenkontroll det siste året.

– Under kongressvalget i fjor var våpenkontroll en av sakene demokratenes kandidater spilte på, og det vitner kanskje om en endring, fortsetter Restad.

Det er et standpunkt som tidligere har blitt slått hardt ned på av den andre siden, forklarer hun.

Les også: Demokrater langer ut mot våpenlobbyen etter skytemassakren i El Paso

Veien videre

På grunn av måten det politiske systemet i USA er bygd opp, peker Restad på to framgangsmåter for å få nye våpenlover.

– Enten må republikanerne stemmes ut av Senatet, og demokratene inn. Det er vanskelig og usannsynlig i 2020, sier USA-kjenneren.

Det andre alternativet er at republikanerne i Senatet må stemme for lovgivning om våpenkontroll. Det mener hun er lite sannsynlig, blant annet av ideologiske grunner.

NEW YORK, NY - AUGUST 04: Protesters hold a rally against gun violence in Times Square in response to recent mass shootings in El Paso, Texas and Denton, Ohio on August 4, 2019 in New York City.   Go Nakamura/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

I New York er det holdt markering mot våpenvold. Foto: Go Nakamura/NTB scanpix

– De får også støtte fra organisasjoner som NRA, og er ofte fra konservative delstater der de ikke vinner noe på å gi etter i saken, sier Restad.

– Stemningen må endre seg i de konservative delstatene de er valgt inn fra, fortsetter hun.

Det er ikke utelukket at det er den veien utviklingen går.

– Det kommer an på hvor flinke de ulike organisasjonene for våpenkontroll er til å organisere seg. Det har skjedd litt, sier Restad.

Les også: 20 år siden massakren på Columbine

Polarisering

Demokratiske politikere har de siste dagene gått hardt ut mot presidentens retorikk, og de har gjentatt oppfordringer til Senatet om å stemme gjennom et lovforslag om våpenlovgivning som ble vedtatt i Representantenes hus i februar. Forslaget går inn for å kreve bakgrunnssjekk av alle som vil kjøpe våpen.

Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell har omtalt angrepene som forferdelige, men foreløpig ikke sagt noe om lovgiving.

Aktivister ber demokrater gjøre alt de kan for å sikre endring, skriver New York Times.

– Det holder ikke å bare be McConnell om å stemme over noe, sier Igor Volsky, som leder gruppa Guns Down America.

Les også: Beto O'Rourke anklager Trump for rasisme etter El Paso-skytingen

Store masakrer i USA

* I desember 2014 skjøt og drepte 20 år gamle Adam Lanza først sin egen mor, før han drepte 26 elever og lærere på Sandy Hook grunnskole i Newton i delstaten Connecticut. Lanza tok sitt eget liv etter skytingen.

* I juni 2016 ble 49 personer skutt og drept på nattklubben Pulse i Orlando i Florida. Nattklubben ble hovedsakelig besøkt av homofile. Gjerningsmannen var 29 år gamle Omar Mateen, som på forhånd hadde erklært sin støtte til IS. Mateen ble skutt og drept av politiet.

* I oktober 2017 ble 58 konsertgjengere skutt og drept i Las Vegas av Steven Paddock, som skjøt fra sitt hotellrom over konsertområdet. 546 personer ble såret. Paddock begikk selvmord før politiet kom seg inn på rommet.

* I februar 2018 ble 17 elever skutt og drept av 19 år gamle Nikolas Cruz ved Marjory Stoneman Douglas High School i Florida. Cruz ble pågrepet ved åstedet kort tid etter skytingen.

* I oktober 2018 åpnet Robert Bowers ild mot en synagoge i Pittsburgh og drepte elleve jøder. Angrepet var det blodigste mot jøder noen gang i amerikansk historie.

* I november 2018 skjøt og drepte Ian David Long tolv personer i en bar med countrymusikk i Thousand Oaks i California. Long var tidligere marineinfanterist med lang innsats i Afghanistan.

* I mai 2019 åpnet den kommuneansatte DeWayne Craddock ild i en bygning som huser delstatsadministrasjonen i Virginia Beach. Tolv mennesker ble drept for gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet.

* 3. august 2019 skyter en tungt bevæpnet 21-åring rundt seg i et shoppingsenter i El Paso i Texas. 20 personer ble drept og et stort antall såret. Gjerningsmannen ble tatt hånd om av politiet.

* 4. august 2019 skyter en mann med skuddsikker vest rundt seg i et populært utestrøk i Dayton, Ohio. På under et minutt tar han livet av ni personer før han selv blir skutt og drept av politiet.

(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen