– Seieren i Spania ikke et signal til Europa

– Det er vanskelig å overføre dette resultatet til andre sosialdemokratiske partier i Europa, mener Cristina Faciaben, internasjonal sekretær i Spanias største fagforening, CCOO. Hun var internasjonal taler i Oslo 1. mai.

Cristina Faciaben, internasjonal sekretær i Spanias største fagforening, CCOO. Foto: Åsne Gullikstad

Denne uka har fungerende statsminister Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE) samtaler med lederne fra andre partier for å forsøke å danne regjering.

Ved valget for halvannen uke siden ble PSOE størst, etter å ha regjert i nesten ett år. Partiet må imidlertid skaffe seg støttespillere for å danne regjering.

Les også: Partiet hans lå langt nede. Så fikk Pedro Sanchez makten.

Oppreisning

PSOE fikk 29 prosent av stemmene og 123 seter i nasjonalforsamlingen, en økning på 38 seter fra forrige valg i 2016.

Valget ble en klar opptur for det spanske sosialdemokratiske partiet, som de to siste valgene fikk rundt 22 prosent – det var nær en halvering bare fra et tiår tidligere.

De spanske sosialdemokratene har de siste årene lidd samme skjebne som mange av sine søsterpartier på venstresiden i Europa, som blant annet i Tyskland of Frankrike. Hos disse er det mange som håper resultatet i Spania er et signal om at vinden kan snu også i andre land for sosialdemokratiske partier.

Cristina Faciaben er personlig glad for resultatet, men hun mener det som har skjedd i Spania først og fremst er knyttet til isolerte spanske forhold.

– Resultatet til Sosialistpartiet hadde mer å gjøre med at de andre partiene gjorde det dårlig enn at PSOE gjorde det bra, sier Faciaben i et intervju med Dagsavisen.

Hun peker likevel på at Sánchez på den korte perioden siden i fjor sommer kan vise til noen gode resultater, som blant annet økt minstelønn og tiltak for mer likestilling i arbeidslivet.

Les også: Sanchez tar over styringen

Straffet

For det konservative partiet, Partido Popular (PP), som satt i regjering fram til i fjor sommer, var valget katastrofalt. PP fikk det dårligste resultatet i partiets historie med 16,7 prosent av stemmene. Det blir med sine 66 seter i nasjonalforsamlingen nå bare omtrent halvparten så stort som PSOE.

– Ikke alle land har hatt en regjering som har vært så knyttet til korrupsjon som PP i Spania. Det var umulig for velgerne ikke å straffe det konservative partiet etter alt dette. Spanias velgere er tradisjonelt mer til venstre enn til høyre, og denne gang ble PP straffet for korrupsjonsskandalene, sier Faciaben.

En stor korrupsjonsskandale rundt PP endte i fjor med mistillitsforslag som felte statsminister Mariano Rajoy.

Mobiliserte kraftig

Dette var imidlertid ikke den eneste grunnen til PSOEs opptur. Trusselen fra det relativt nye partiet Vox på ytre høyre var en av årsakene til at venstresiden mobiliserte, mener Faciaben. Valgdeltakelsen på 75 prosent slo godt ut for venstresiden.

– Vi så den høyeste valgdeltakelsen siden 70-tallet, og vi mobiliserte mange på venstresiden. Det hadde mye å si, sier hun.

Vox på ytre høyre klarte likevel å sikre seg 10,3 prosent og er nå for første gang i parlamentet, med 24 seter.

– Kjernen av medlemmene i av Vox var tidligere i PP. Vox utnyttet problemene i PP, og tjente på det, mener hun.

Det er første gang siden diktator Francisco Francos død i 1975 og gjenopprettelsen av det spanske demokratiet at et parti på ytre høyre fløy er valgt inn i nasjonalforsamlingen.

– Etter den første demokratiske regjeringen etter Franco var folk så fornøyd med frihet og demokrati, det var ikke noe rom for ytre høyre. Nå har man blitt påvirket av andre partier på ytre høyre i Europa, sier hun.

Les også: De røde blør på kontinentet

Catalonia

Frammarsjen til Vox er også knyttet til et særspansk tema: krisen rundt Catalonia, der separatistbevegelsen ønsker uavhengighet.

Catalonia har også ført til framgang for sentrumspartiet Ciudadanos, som er sterkt imot uavhengighet for Catalonia.

Cristina Faciaben er selv fra Catalonia. Hun er ikke blant dem som ønsker uavhengighet for regionen. Samtidig tar hun avstand fra verdiene partiet Vox promoterer som et motsvar til separatistbevegelsen.

– De snakker om katalanerne som «terrorister», og at de ønsker å «ødelegge» Spania. Jeg mener Vox representerer den verste spanske nasjonalismen som en reaksjon på Catalonia-saken, sier hun.

Nytt valg?

Nå er spørsmålet hvor levedyktig den nye regjeringen blir. Valget ble utlyst etter at Sánchez’ mindretallsregjerings forslag til statsbudsjett ikke ville få flertall. Sánchez risikerer at han kommer i samme situasjon igjen.

Sánchez ønsker å styre en mindretallsregjering med støtte fra andre. En mulighet kan være støtte fra venstrepartiet Podemos, men Sánchez vil fortsatt kunne trenge støtte fra småpartier, blant annet partier som ønsker uavhengighet for Catalonia.

Forhandlingene om regjering er ikke ventet å bli ferdige før etter EU-valget som avsluttes 26. mai.

Les også: –  Hvis ikke Corbyn snur i brexit-saken, vil Labour være ute av makten i minst et tiår