Å sikre en ferdigstilt utmeldingsavtale og en politisk erklæring er målet med det ekstraordinære toppmøtet i EU søndag. Dette vil bli den neste viktige milepælen for Storbritannias statsminister Theresa May i hennes kamp for å få loset en brexit-avtale helt igjennom.
Torsdag ble det klart at EUs og Storbritannias forhandlere er enige om en felles politisk erklæring om det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU, noe som er et viktig ledd i å sikre enighet i EU søndag.
Les også: Forvirret av brexit-kaoset? Dette kan skje videre
Viktig møte
Selve utmeldingsavtalen på 585 sider ble EUs og Storbritannias forhandlere enige om i forrige uke, da den også ble godkjent av den britiske regjeringen.
Detaljene for hvordan det framtidige forholdet skal se ut er skjøvet fram i tid, og vil foregå i løpet av en 21 måneder lang overgangperiode etter at Storbritannia har gått ut av EU. Men EU og Storbritannia må allerede nå bli enige om en politisk erklæring som skisserer hva man ser for seg. Det er denne erklæringen som det torsdag var sikret enighet om i forhandlinger. Nå gjenstår det å sikre enighet også på politikernivå når EUs toppledere møtes søndag.
Statsminister Theresa May orienterte torsdag det britiske parlamentet om brexit-erklæringen man nå har blitt enige om.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Fisk og Gibraltar
Det er håp om at EU blir enige om avtalen innen søndag, men det er fortsatt noen knuter som må løses opp, også fra andre EU-lands hold:
* Spanias statsminister Pedro Sanchez krever forsikringer rundt Gibraltar, det britiske oversjøiske området som ligger på sørspissen rett ved Spania. Sanchez krever at Gibraltar ikke blir en del av Storbritannias fremtidige handelsavtale med EU.
* Land som Frankrike, Danmark, Nederland og Belgia krever sterkere garantier for at de fortsatt vil få lov til å fiske i britiske farvann etter skilsmissen.
Spanias statsminister Pedro Sanchez. Foto: NTB scanpix
– Jeg kan bekrefte at Gibraltar og fiskeri er spørsmål som fortsatt må løses, sa EU-kommisjonens talsmann Margaritis Schinas i går.
Tysklands kansler Angela Merkel har gjort det helt klart at alle forhandlinger må være unnagjort i god tid før møtet søndag.
Tysklands kansler Angela Merkel. Foto: NTB scanpix
Les også: Disse kan velte brexit-avtalen
Plan B
Men selv dersom møtet søndag blir en suksess og avtalen blir spikret av EU-toppmøtet, ligger den store bøygen fortsatt foran May: godkjennelse i det britiske parlamentet.
May har fortsatt håp om å overbevise mange nok parlamentsmedlemmer om at de må stemme for avtalen dersom de ikke vil risikere at landet «krasjer» ut av EU uten en avtale. Men for øyeblikket ligger hun ikke an til flertall.
Derfor har man i kulissene blant enkelte i regjeringen begynt å snakke om en plan B. Den innebærer at dersom Underhuset i parlamentet faktisk stemmer ned avtalen, slik det ligger an til, vil det holdes en votering nummer to i Underhuset. «Vi ser på dette som en mulig vei ut», sier en regjeringskilde til BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg.
Parlamentet i London. Her står trolig det endelige slaget i begynnelsen av desember. Foto: NTB scanpix
Tanken er at tvilende parlamentsmedlemmer, særlig fra Labour, da kan skremmes til å stemme for avtalen i siste liten, fordi de ser farene ved en «no-deal» blant annet ved at markedet vil reagere sterkt dersom avtalen blir nedstemt i første omgang.
Det er likevel svært vanskelig å se om det er slik parlamentsmedlemmene vil reagere. Mange jobber også for en ny folkeavstemning dersom avtalen blir nedstemt. Om det lykkes dem å sikre en folkeavstemning kan følgene heller bli at Storbritannia blir i EU, i stedet for å gå ut av EU uten avtale. Dette er hva mange pro-EU-folk håper på.
De som støtter Mays brexit-plan bruker imidlertid dette som en advarsel til den som ønsker brexit om hva som kan skje dersom de ikke stemmer for Mays avtale: at resultatet til slutt blir ingen brexit i det hele tatt.
Les også: Ønsker å kaste May: Disse kan ta over hvis det skjer
