INTERVJUET: Horia Mosadiq
– Taliban tenker: «Uansett hvor mange man dreper, kan man likevel få fordeler til slutt». Ingenting er nok for Taliban. De vet at jo mer vold, jo flere krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd de står for, jo mer får de, sier den afghanske aktivisten Horia Mosadiq.
Hun snakker om voldsspiralen i Afghanistan, og om Taliban, som har tatt kontroll over stadig flere områder, og som Afghanistans regjering og dens allierte forsøker å få til en fredsavtale med.
– Det er som et sta barn som står og skriker, men moren gir det snacks og godteri. Barnet fortsetter å skrike, og til slutt vet ikke moren hva mer hun skal gi barnet for at det skal holde opp, sier Mosadiq.
Horia Mosadiq vokste opp i Afghanistan, og kjemper for menneskerettigheter i hjemlandet. Foto: Åsne Gullikstad
Kom tilbake
Mosadiq har vært Afghanistan-researcher for Amnesty International, og driver nå sin egen organisasjon som beskytter menneskerettighetsaktivister. Hun har selv vokst opp i Afghanistan, og har sett hvordan landet har gått gjennom krig og konflikt i 40 år – fra Sovjets invasjon i 1979, den påfølgende borgerkrigen på 1980-tallet og mujahedins maktovertakelse på begynnelsen av 1990-tallet.
Hun og familien flyktet til Pakistan i 1995, ett år før Taliban tok kontroll i landet. I 2002, etter at Taliban var tatt av makten gjennom den USA-ledede intervensjonen, kom hun tilbake.
– Etter 2001 trodde vi at alt ville bli så mye bedre i Afghanistan. Vi hadde så mye håp og engasjement, og mange av oss kom tilbake for å bygge opp landet, forteller Mosadiq, som nylig var i Oslo.
Les også: Aktivist advarer Vesten: – Ikke gi oss opp
Straffrihet
I dag har Taliban styrket seg igjen. Taliban kontrollerer nå nesten halvparten av afghansk territorium, og i 20 av 34 provinser pågår det kamper mellom den islamistiske opprørsbevegelsen og regjeringsstyrker. Samtidig pågår det samtaler mellom Taliban og amerikanske utsendinger, med mål om en fredsavtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen.
Mosadiq ser tilbake på de siste 17 år i Afghanistan, og trekker linjer fram til i dag.
– Den verste feilen det internasjonale samfunnet begikk, dreide seg om straffrihet. Mange mennesker som hadde vært ansvarlig for ødeleggelsene i Afghanistan og drap på tusenvis av mennesker, ble brakt tilbake til makten. USA-administrasjonen under Bush delte inn folk i det som ble definert som gode menneskerettighetsbrytere og dårlige menneskerettighetsbrytere. Det såret meg. Jeg hadde mistet en bror i krigen, jeg hadde sett så mange overgrep og grusomheter over mange år. Nå var disse menneskene tilbake til makten, sier Mosadiq.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– De sviktet oss
I årene etter 2002 jobbet hun med å dokumentere menneskerettighetsbrudd begått av krigsherrer og kommandanter, hvorav mange nå var i maktposisjoner.
– For meg ble det starten på en ny kamp. Jeg måtte kjempe mot straffrihet. Vi ba om at de som var ansvarlige for forbrytelser ikke skulle få høye posisjoner eller stille til valg. Dette klarte vi heldigvis å få inn i grunnloven. Men i praksis? Nei! Da ble jeg enda mer skuffet, sier Mosadiq, som også ble skuffet over de vestlige allierte.
– Det internasjonale samfunnet stilte ikke krav, de sviktet oss. De lot disse personene få lov til å komme til makten og lede Afghanistan. Mange av problemene vi ser i Afghanistan i dag er et resultat av nettopp denne straffriheten, mener Mosadiq.
Hun bor nå i London og har opprettet organisasjonen Safety and Risk Mitigation Organization, som styrker beskyttelsen av menneskerettighetsaktivister.
Les også: Norge i Afghanistan: - Lyktes best med å være USA-venn
Dialog med Taliban
USAs spesialutsending til Afghanistan, Zalmay Khalilzad, håper en fredsavtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen kan stå klar innen presidentvalget i april 2019. Han uttalte seg til journalister i Kabul for få dager siden, etter et tre dager langt møte med Taliban-representanter i Qatar. Tidligere denne måneden deltok Taliban også i fredssamtaler i Moskva hvor representanter fra USA, India, Iran, Kina, Pakistan og fem tidligere sovjetrepublikker i Sentral-Asia også var invitert.
Tidligere i år har president Ashraf Ghani tilbudt våpenhvile og anerkjennelse av Taliban som politisk gruppe dersom Taliban vil gå i fredsforhandlinger.
Horia Mosadiq er ikke imot dialog, men mener man må sette grenser.
– Jeg sier ikke at vi ikke må forhandle med dem, men det må være noen røde linjer. I fredsforhandlingene må det for eksempel være en betingelse at alle som er kjent skyldige i brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser må straffes for det. Vi må sette en stopper for straffrihet. Medlemmer av Taliban som har stått bak krigsforbrytelser og overgrep skal ikke kunne komme tilbake til makten. Nå ser vi dessverre at man er villig til å endre grunnloven og rokke ved kvinners rettigheter. Taliban vet at de har å gjøre med naive politikere som er villige til å gi dem fordeler og ofre menneskerettigheter, mener Mosadiq.
ICC-etterforskning
For ett år siden besluttet Den internasjonale straffedomstolens (ICC) sjefanklager, Fatou Bensouda, at hun vil be dommerne åpne full etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Afghanistan. ICC har mottatt en enorm mengde anklager. De omfatter ikke bare grupper som Taliban og IS, men også den USA-ledede koalisjonen, utenlandske og afghanske etterretningstjenester, afghanske regjeringsstyrker og krigsherrer knyttet til regjeringen. At amerikanere også vurderes etterforsket, har vekket sterke reaksjoner fra USA, som har truet med straffereaksjoner overfor dommere i ICC hvis domstolen reiser sak mot amerikanske borgere. USA er ikke medlem av ICC, men amerikanske statsborgere kan likevel bli tiltalt for forbrytelser som er begått i medlemsland.
Horia Mosadiq håper uansett krigsforbrytelser i Afghanistan blir etterforsket.
– De siste 40 årene er voldsspiralen i landet blitt stadig større: Ofre er blitt forbrytere, og så har deres ofre igjen blitt forbrytere. Selv om vi vet at en etterforskning i ICC eller andre rettsforfølgelser ikke vil være perfekte, vil det sende et sterkt signal til alle disse forbryterne om at de kan bli stilt til doms. Dette kan bidra til å bryte denne voldsspiralen. Det er veldig viktig for mange afghanere. Vi vil ikke at våre familiemedlemmers drapsmenn skal få komme tilbake til makten, sier Mosadiq.
Les også: Jenter i skolen var Vesten trumfkort i Afghanistan - nå går det feil vei
Også framskritt
Horia Mosadiq frykter konsekvensene av at Afghanistan glir nedover på den internasjonale agendaen.
– Mange av de gode lovene som ble innført kom fordi vi klarte å ha internasjonale allianser som kunne hjelpe oss å presse dem fram. Vi brukte alle mulige kanaler, sier hun.
Til tross for en dyster voldsutvikling i Afghanistan, har det vært framskritt i landet på flere felter de siste 15 årene, mener Mosadiq.
– Vi hører dessverre ingen gode nyheter fra bakken i Afghanistan. Men det er mange gode ting som skjer. Vi glemmer å se at vi har mer ytringsfrihet enn før, at vi har kvinner som deltar i sport, at vi har unge entreprenører som starter opp virksomheter, at mange unge mennesker står opp mot vold. Vi har aldri tidligere hatt så mange kvinner og jenter i utdanning som nå, selv ikke i fredstid. Vi har også flere kvinner i politikken enn før, sier hun, og viser til kvinner som er guvernører, ordførere og viseministere.
– Men vi har fortsatt mye vold mot kvinner og problemer med å implementere lovene mot dette, og vi mangler kvinner i viktige posisjoner, sier hun.
Horia Mosadiq fester sin lit til de unge.
– Jeg har mye håp og tillit til vår nye generasjon. Som nasjon er vi veldig motstandsdyktige, og vi har reist oss så mange ganger. Det vil vi gjøre igjen.
Les også: Frigjøringen som lar vente på seg
