Verden

Reddet av grasrota – hva nå?

Demokratene kan takke grasrota for mange av seirene tirsdag kveld. Men partiet må ta noen viktige valg fram mot 2020.

WASHINGTON DC (Dagsavisen): Det var stor lettelse og mild feiring valgnatta, da Demokratene tok tilbake et solid flertall i Representantenes hus. Allerede onsdag begynte presidentvalgkampen 2020. Men for å ha en sjanse til å vinne, må Demokratene finne ut hva slags parti de skal være. Og de må inkludere grasrota.

Mens det demokratiske partiet famlet i blinde, paralysert av tapet 6. november 2016, samlet grasrota seg og satte i gang kampanjer over hele landet. Det var de som fikk 4,5 millioner kvinner ut i gatene i Washington DC og i hundrevis av byer over hele USA og verden dagen etter at Donald Trump ble innsatt. De organiserte, protesterte og marsjerte mot innreiseforbudet for innvandrere fra muslimske land. Det var også i stor grad de som samlet energien og frustrasjonen til en kjempemobilisering for det amerikanske demokratiet tirsdag.

Jeg møtte mange av dem nylig, i innspurten til valget. De fleste var unge, mange var kvinner. Det var folk som aldri eller sjelden hadde engasjert seg særlig i politikk, men som nå hadde funnet en kandidat de jobbet knallhardt for, eller en sak de brukte fritiden på. I West Virginia møtte jeg 28 år gamle Brie som skulle stemme for første gang, og som hadde startet en demokratisk studiesirkel. I New York satt en gjeng venner og ringte til velgere i Florida for å overbevise dem om å stemme ja til forslaget om å gi 1,5 millioner straffedømte tilbake stemmeretten.

Les også: Jakten er i gang: Hvem kan slå Trump i 2020? (+)

USA er et pussig demokrati. Ikke bare kan du fradømmes stemmeretten i en rekke delstater. Det er også så vanskelig å stemme og et så komplisert system at valgdeltakelsen i mellomvalg ofte ligger på 40 prosent. Bare knappe en av fem velgere under 29 år stemte for fire år siden. Tirsdagens mellomvalg feires derfor som en triumf for demokratiet fordi nesten 50 prosent av velgerne brukte stemmeretten. Ikke minst fant yngre velgere veien til stemmelokalene denne gangen: 31 prosent av velgere under 29 år brukte stemmeretten. Demokratene bør se potensialet i de unge, som nå i overveldende grad stemmer til venstre. Det har ikke alltid vært sånn. I 2000 var unge velgere delt ganske likt mellom de to partiene. Men med republikanernes store steg til høyre, og stygge språk om det multietniske Amerika unge velgere har vokst opp med og er vant til, har unge velgere i større grad snudd ryggen til republikanerne. At så mange vokser opp uten håp om å gjøre det bedre enn foreldrene, og med skyhøy studiegjeld og usikker jobbframtid, har også gitt venstresidekandidater som Bernie Sanders oppslutning blant unge. De er ikke lenger redde for ord som sosialisme og sosialdemokrati.

Ryan Grim i The Intercept går kanskje litt langt når han skriver at Donald Trump har reddet det demokratiske partiet fra seg selv, fordi Trump har gitt en historisk stor aktivisme hos mange på venstresiden. Men han er inne på noe. Det er vanskelig å måle, men ifølge Civic Hall har over to millioner amerikanere blitt politisk aktive på demokratisk side de siste to årene.

Aktivismen tvinger fram spørsmålet om hva det demokratiske partiet skal være. For nå er det nye demokratiske partiet 29 år gamle Alexandria Ocasio-Cortez fra Queens i New York, med krav om gratis utdanning og helsetjenester for alle, og rett til et sted å bo. Men det er også Conor Lamb, en 34 år gammel tidligere marinesoldat og moderat demokrat fra Pennsylvania. Lamb, som også vant tirsdag, vil ha skattekutt for middelklassen og bedre infrastruktur.

Les også: – Valget av Trump kom som et sjokk. Jeg kunne ikke tro det. (+)

Ocasio-Cortez og Lamb er uenige politisk, men deler noen viktige synspunkter: Ingen av dem ønsker den gamle ringreven Nancy Pelosi som leder av Representantenes hus. Ingen av dem er så gira på å kreve at Donald Trump offentliggjør skattemeldingen si, eller på å starte utallige etterforskninger i Kongressen. De vil heller snakke politikk. Det er selvfølgelig meningsfylt å kjempe mot Donald Trump. Men et politisk parti må jobbe for saker folk bryr seg om og berøres av. Det er ikke først og fremst skattemeldingen til Trump, men bedre skoler, et fungerende helsevesen og bedre infrastruktur amerikanske velgere trenger.

Et parti kan aldri kjempe for alle sakene alle ønsker. Men Demokratene må finne ut hva de skal kjempe for, ikke bare mot. Partiet må ta noen viktig valg framover, og de må inkludere flere enn partiledelsen, hvis energien fra grasrota skal bli med videre.

(PS. Ringerunden til Florida ga resultater. 1,5 millioner mennesker får tilbake stemmeretten i en av USAs viktigste vippestater.)