JAFFA (Dagsavisen): David Roberts, en av Storbritannias ledende autoriteter på Gulf-området i Midtøsten, er i USA, og har aldri sett maken.
– Ikke på mange, mange år har man sett en sak som har engasjert mediene som denne Khashoggi-saken, sier Roberts.
USAs forhold til Saudi-Arabia er et av ankrene i Vestens Midtøsten politikk. Men etter Khashoggi-affæren kan ikke skadene glattes over.
– Det vi ser er en genuin følelse av at Saudi-Arabia har gått over streken her. The New York Times og The Washington Post vil aldri tilgi det sittende regimet, sier han til Dagsavisen.
Les også: Dagsavisen-spaltist Sverre Lodgaard: Kanskje må Trump innse at han satset for mye på feil hest?
– Trump er alene
Sultan Barakat, en kjent analytiker som holder til i Gulfen, er enig. Han peker på et annet viktig aspekt som bare vil gjøre det hele verre i tiden som kommer.
– Forholdet mellom Saudi-Arabia og USA er begrenset til topplederne. Dette er et elite-forhold mellom de politiske lederne fokusert på handel og strategiske forhold. Men når det gjelder forholdene mellom befolkningene er det lite å snakke om, de har ikke felles verdier, påpeker Barakat.
Nettopp derfor er USAs president Donald Trump nærmest alene nå i sitt forhold til Saudi-Arabia, påpeker David Roberts.
– Både Senatet og Kongressen er nå farget og preget av kritikk av Saudi-Arabia – som aldri før. Så det vi ser er at Trump er alene, forholdet til Saudi-Arabia er begrenset til presidenten alene, sier Roberts.
Donald Trump. Foto: NTB scanpix
Les også: Erdogan: - Drapet var planlagt i flere dager på forhånd
Ikke tilfeldig
At det skulle gå som det gikk er ikke en tilfeldighet, mener Barakat. I kampen om regimet i Saudi-Arabia greide kronprinsen, den 33-årige Mohammad bin Salman, å fjerne alle sine rivaler deres maktposisjoner. Men med det fjernet han også hele sjiktet som fra før av hadde erfaring med statsmakt.
– Til slutt hadde han ikke noe valg, han var nødt til å velge uerfarne menn som rådgivere, menn som ville være lojale overfor ham og ikke overfor rivalene, sier Barakat til Dagsavisen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Kronprinsen svekkes
Men nå skjer det noe. Den 82-årige Kong Salman, som i de senere årene har vært lite synlig, har plutselig begynt å dukke opp på fjernsynsskjermene igjen. Dette er unektelig et saudiarabisk forsøk på å fortelle verden at landet er i erfarne og ansvarsfulle hender. Men det betyr også at kronprinsen, som i praksis er den som har ledet landet de siste årene, er blitt svekket innad i kongefamilien.
Følgene av krisen mellom USA og Saudi-Arabia kan samtidig bli alvorlige. Slik Washington så det, skulle Saudi-Arabia spille en nøkkelrolle på to fronter: I den regionale kampen mot Iran og i fredsprosessen mellom israelerne og palestinerne. Men kronprinsen er skadeskutt, og å signalisere svakhet er sjelden til hjelp i Midtøstens brutale virkelighet.
Les også: Slik klamrer Saudi-Arabias kronsprins seg til makten
Rystet
Drapet på Khashoggi har riktignok ikke sjokkert andre diktatorer i regionen. Ledere i land som Egypt, Jordan og De forente arabiske emirater uttrykker sin støtte til det rike oljeproduserende kongeriket.
Men blant folk flest er mange rystet. Et fotografi som har gått som en farsott blant folk i Midtøsten viser Salah Khashoggi, sønnen til drepte Jamal, håndhilse på kronprins Mohammad bin Salman, mannen de fleste tror beordret drapet.
Salah Khashoggi, sønnen til den drepte Jamal Khashoggi, ble tirsdag hentet til kongepalasset der han pent måtte håndhilse på kronprins Muhammad bin Salman, i det som blir ansett som en ydmykelse. Foto: NTB scanpix
Salah får ikke lov til å forlate Saudi-Arabia, men han ble hentet til kongepalasset i det som blir sett på som en offentlig ydmykelse – han måtte håndhilse pent på sin fars antatte morder. Teksten på sosiale medier som gjerne har fulgt bildet av de to er et sitat fra Koranen:
– Allah er med dem som har tålmodighet. (Koranen 2:153)
I statskontrollerte medier i Saudi-Arabia er tonen likevel kompromissløs.
– Saudi-Arabia vil le sist når denne komedien ender. Saudi-Arabia vil bli enda sterkere, og vil skape frykt i sine fienders hjerter, skrev Hani Aldahri, en verbalt nesten voldelig kommentar for avisen Saudi Gazette.
Drapet på Khashoggi var ikke bare grusomt, det var også grenseløst uprofesjonelt. At de saudiarabiske morderne trodde de kunne komme seg unna drapsmistankene ved å kle ut en agent i Khashoggis klær, viser hvor amatørmessig det hele var.
Bedre ble det ikke at saudiaraberne nå står overfor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, mannen som mer enn kanskje noen annen vet å skvise en politisk mulighet for alt den verdt.
Kunsten å lekke
Tyrkia har mesterlig latt avsløringer lekke ut, dag etter dag, og sørget for at nyheten topper internasjonale medier i snart tre uker. At Erdogan knapt sa noe nytt i sin tale tirsdag kan vitne om at han vil bruke trusselen om nye avsløringer til å presse Saudi-Arabia – trolig i kampen om innflytelse i Midtøsten. Et klassisk eksempel på Erdogans evner så man under kuppforsøket i 2016, som presidenten kom til å kalle «en gave fra Gud». Erdogan brukte anledningen til å stramme sitt grep om makten, inkludert den undertrykte pressen.
Et annet viktig element som ikke er blitt tilstrekkelig belyst, er at Khashoggi-saken viser at tyrkisk etterretning trolig forsøker å avlytte de fleste ambassader i landet, selv på innsiden av deres lokaler.
Vegard Ellefsen, Norges ambassadør i Ankara, sier likevel at ambassaden ikke har tatt noen spesielle sikkerhetstiltak som følge av Khashoggi-affæren.
– Det er jo en generell hovedregel at en alltid må tenke seg om, både når det gjelder hva en sier og hvor en sier det. Dette gjelder ikke bare Tyrkia, men alle steder. Vi har ikke skjerpet rutinene ettersom varsomhet er en hovedregel uansett, sier ambassadør Ellefsen til Dagsavisen.
Les også: Å bortføre og drepe egne borgere får sjelden konsekvenser